Regjeringen vil ha en mer rettferdig fordeling av fiskekvoter
Pressemelding | Dato: 12.01.2024 | Nærings- og fiskeridepartementet
Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth legger i dag fram stortingsmeldingen ”Folk, fisk og fellesskap”, regjeringens kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling.
- Fiskeriene har stor betydning for folk, for de som jobber på havet, de som jobber i industrien på land, og for lokalsamfunn langs hele kysten vår. Fisken tilhører oss alle i fellesskap. Regjeringen vil ha en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av fiskekvotene og jeg er stolt over å kunne presentere gode veivalg fremover i kvotemeldingen som vi legger frem i dag, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.
- Kvotemeldingen har vært et viktig, men krevende, arbeid som har pågått siden vi startet i regjering. Dette er ingen revolusjon, men trygghet for en av våre viktigste næringer. Et bærende og sentralt premiss for meldingen er at havressursloven, fiskesalgslagsloven og deltakerloven, forblir viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk slik vi varslet i Hurdalsplattformen, sier Cecilie Myrseth.
Riksrevisjonen anbefalinger
Riksrevisjonen offentliggjorde en rapport i 2020 der de hadde undersøkt kvotesystemet i perioden 2004–2018. Flere av regjeringens forslag i denne meldingen ivaretar Riksrevisjonen anbefaling om tiltak for å opprettholde den minste kystflåtens betydning for kystsamfunnene.
-Vi foreslår flere tiltak som vil sikre at den minste kystflåten fortsatt skal ha en spesiell rolle i kvotesystemet for å ivareta bosetting, bearbeiding og sysselsetting i kystdistriktene, sier Myrseth.
Regjeringen foreslår økt kvotegrunnlag til kystflåten under 11 meter, en sammenslåingsordning for flåten under 11 meter. I meldingen foreslås det også å begrense eierkonsentrasjonenen i kystflåten for å sikre en variert flåte også for framtida og for å unngå at for mange kvoter samles på få hender.
Regjeringen har fulgt opp et entydig råd i høringene om å gjeninnføre trålstigen på torsk og sildstigen. Disse fordelingsnøklene favoriserer de minste og mest sårbare fartøygruppene ved lave kvoter. Vi har valgt å ta kvoten til åpen gruppe som en avsetning «fra toppen». Åpen gruppe er en viktig rekrutteringsarena som det er riktig at både trål- og konvensjonell gruppe må bidra med kvoter til.
Kvotesystemet og endringer i regelverket kan ha påvirket den geografiske kvotefordelingen, og hvor fisken landes. Endringene har derfor hatt negative konsekvenser for flere kystsamfunn. Det har også blitt færre små og lokale fiskemottak. Riksrevisjonen mente at flere endringer i kvotesystemet ikke var tilstrekkelig konsekvensutredet. Det har denne regjeringen sørget for i denne meldingen, og det vil vi også gjøre i det videre arbeidet.
Riksrevisjonen anbefalte også at man burde vurdere tiltak for å begrense eierkonsentrasjonen i kystflåten. Det følger regjeringa opp ved å foreslå å innføre eierkonsentrasjonsbegrensninger for de ulike adgangsgruppene i kystfiskeflåten.
Riksrevisjonen påpekte også at de økte kvoteprisene har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere. De anbefalte derfor departementet å «registrere og offentliggjøre utviklingen i kvoteprisene, og å gjennomføre tiltak som bedrer rekrutteringen til fiskeryrket». Regjeringen foreslår å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere og komme med forslag til dette.
Fordeling av strukturgevinst
Strukturordninger i fiskeflåten har vært viktige for å tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget og slik sikre lønnsomhet for fiskerne og bærekraftig forvaltning av norske fiskeressurser. Strukturkvoter utgjør rundt halvparten av kvotegrunnlaget i de fem viktigste fiskeriene. De første strukturkvotene vil utløpe i 2027.
Regjeringens foreslår i meldingen at den såkalte strukturgevinsten skal fordeles til gjenværende fartøy i de ulike kvotegruppene, og ingen omfordeling mellom fartøygrupper. Regjeringen foreslår at fordeles med full effekt til grunnkvoter, og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (Modell X).
- Regjeringen har valgt en modell som er grundig hørt og som har oppslutning blant viktige høringsinstanser, sier fiskeri- og havministeren.
Sammenslåingsordning for den minste kystflåten
Regjeringen vil sikre at den minste fartøygruppen i kystflåten fortsatt skal ha en spesiell rolle i kvotesystemet for å ivareta bosetting, bearbeiding og sysselsetting i kystdistriktene.
Denne gruppen har ikke hatt tilgang til strukturkvoteordningen, men fartøyeierne har kunnet benytte midlertidige samfiskeordninger som tillater at to kvoter av torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord blir fisket med ett fartøy. Stortinget har besluttet at samfiske mellom to fartøy med samme eiere skal avvikles fra 2026.
- For å gi den minste kystflåten muligheter for lønnsom utvikling, forutsigbarhet, fornying og gode inntektsmuligheter også for mannskap på to, foreslår vi at det innføres en sammenslåingsordning som tillater at eiere av to fartøy kan slå sammen kvotegrunnlaget og fiske den samlede kvoten på ett fartøy, sier fiskeri- og havministeren.
Forslaget gjelder for fisket etter torsk, sei og hyse i nord. Det sammenslåtte kvotegrunnlaget kan senere splittes opp og tilbakeføres til to fartøy i henhold til de opprinnelige fartøyenes identifikasjonsnummer.
Fiskeri- og havministeren legger fram regjeringens kvotemelding 12. januar
Se sendingen her
Sjømatindustrien
Regjeringa ønsker at en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte i størst mulig grad skal ta hensyn til industriens behov for stabil tilgang på råstoff for å øke bearbeidinga av sjømat i Norge.
Kvotesystemet påvirker fiskeflåtens landingsmønster, råstoffkvalitet og resten av verdikjeden.
I tillegg til at det er et mål om en differensiert flåtestruktur, er det også viktig med et mangfold av ulike fiskeindustriaktører langs kysten.
Bearbeidingsutvalget foreslo 32 tiltak for å øke bearbeidinga i Norge. Regjeringen følger opp tiltakene som knyttes direkte til kvotesystemet.
I tillegg følger regjeringen også opp enkelte forslag til tiltak om førstehåndsomsetninga.
-Fiskesalgslagsloven er, og skal være, en pilar i fiskeripolitikken slik vi sier i Hurdalsplattformen. Men vi må hele tiden være åpne for å se på hvordan førstehåndsomsetningen og markedsplassen kan forbedres, sier Myrseth.
Grønn omstilling i fiskeflåten
Norsk villfanget fisk har et lavt klimaavtrykk sammenlignet med andre animalske proteinkilder. Samtidig må utslippene fra fiskeflåten som fra annen innenriks sjøfart reduseres i årene fremover om en skal nå regjeringens ambisiøse mål om å halvere utslippene innen 2030. Den generelle teknologiutviklingen bidrar også til mer energieffektive fiskefartøy gjennom blant annet motordrift/propellbruk, fartøyutforming og kombinasjonsdrift mellom batteri og marin diesel.
Fiskeflåten har per i dag få reelle muligheter til rask grønn omstilling, men regjeringen vil sikre ordninger som legger til rette for grønn omstilling av fiskeflåten samt videreføre kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten.
Regjeringen foreslår i meldingen at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som blant annet skal vurdere hvordan det kan legges til rette for en fartøyutforming med mindre klimaavtrykk.
Ressursrente i fiskerinæringen
- Regjeringa vil ikke å skattlegge ressursrenten i fiskeriene. Men, det forutsetter at den går tilbake til lokalsamfunnene langs kysten gjennom aktivitet og sysselsetting. Fiskerne får nyttiggjøre seg av felleseide naturressurser, og samfunnet må ha verdiskaping til gjengjeld, sier fiskeri- og havministeren.
Regjeringens forslag til tiltak
Kapittel 3 – Riksrevisjonen
3.1 Konsekvensutredning av endringer i kvotesystemet
Regjeringen vil:
- Sørge for at endringer i kvotesystemet blir grundig konsekvensutredet i tråd med kravene som stilles for dette.
3.2 Eierkonsentrasjonsbegrensninger i kystfiskeflåten
Regjeringen foreslår at det innføres eierkonsentrasjonsbegrensninger i kystfiskeflåten, med følgende begrensninger:
- Eier av fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter torsk i Nordsjøen sør for 62 grader nord kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 20 pst. av den relevante gruppekvoten.
- Eier av fartøy med deltakeradgang for små ringnotfartøy uten konsesjon (SUK) i fisket etter makrell og nordsjøsild kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 15 pst. av de relevante gruppekvotene.
- Eier av fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter sild i Nordsjøen (nordsjøsild kyst) kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 10 pst. av den relevante gruppekvoten.
- Eier av fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter torsk, hyse, sei nord for 62 grader nord kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 1 pst. av den relevante gruppekvoten.
- Eier av fartøy med deltakeradgang i andre lukkede grupper i kystfiskeflåten kan maksimalt disponere 5 pst. av de relevante gruppekvotene.
- Kvotegrunnlag for fartøy som en person, et selskap eller en sammenslutning har direkte eller indirekte eierandel i, skal tilordnes personen, selskapet eller sammenslutningen i henhold til faktisk eierandel.
Regjeringen vil utforme nærmere bestemmelser om begrensningene, blant annet forholdet til tildelt strukturgevinst. Det legges til grunn at det vil gis en form for unntak eller opprettes en overgangsordning for fartøyeiere som på tidspunktet for framleggelsen av denne stortingsmeldingen disponerer kvotegrunnlag som overstiger de foreslåtte eierkonsentrasjonsgrensene.
3.3 Registrering og offentliggjøring av kvotepriser
Regjeringen vil:
- Nedsette en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til en ordning for å registrere og offentliggjøre utviklingen av kvotepriser.
3.4 Økende andeler av kvoten mangler tilkobling til et fartøy
- Leiefartøyordningen for nybygg videreføres i sin nåværende utforming, og forvaltningen fører streng kontroll med at ordningen ikke misbrukes.
Kapittel 4 - Gruppeinndeling og størrelsesbegrensninger i kystfiskeflåten
Regjeringen vil:
- Videreføre gruppeinndelingen av kvotegrunnlaget i kystfiskeflåten basert på hjemmelslengde.
- Nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere lasteromsbegrensninger og hvordan det legges til rette for at fartøy bør utformes for å redusere sitt klimaavtrykk og sikre bedre ivaretakelse av råstoffet.
- For å unngå urimelige utslag overfor enkeltaktører som følge av innstrammingen i 2019 i forvaltningspraksis om krav til forholdsmessighet mellom driftsgrunnlag og fartøystørrelse, åpnes det for at det unntaksvis og etter en konkret vurdering i enkeltsaker kan lempes på denne forvaltningspraksisen, mens arbeidet i arbeidsgruppen pågår.
Kapittel 5 - Fordeling av strukturgevinst
Regjeringen vil:
- Strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper, skal fordeles med full effekt til grunnkvoter, og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X).
Kapittel 6 – Kvoteordninger for den minste kystflåten
Regjeringen mener at samfiske mellom fartøy med samme eier bør avvikles. Bortfall av denne formen for samfiske er likevel ikke til hinder for at redere kan velge å fiske sammen på hver sine aktive fartøy. Dette vil ivareta hensynet om sikkerhet om bord, som var en av hovedbegrunnelsene for innføringen av samfiskeordningen.
Regjeringen mener at fartøy som deltar i den lukkede gruppen under 11 meter hjemmelslengde (13 meter for fiske etter makrell med kystnot) bør få tilgang til en sammenslåingsordning. Denne ordningen gir mulighet for at eier av to fartøy kan slå sammen kvotegrunnlaget for de to fartøyene og fiske den samlede kvoten på ett av fartøyene. Det andre fartøyet skal trekkes ut av fiske, og slettes i Merkeregisteret. Det vil bli utarbeidet nærmere bestemmelser og krav til uttatt fartøy etter at Stortinget har gitt sin tilslutning til ordningen. Det sammenslåtte kvotegrunnlaget kan senere splittes opp og tilbakeføres til to fartøy i henhold til de opprinnelige fisketillatelsenes identifikasjonsnummer.
Regjeringen legger til grunn at en slik sammenslåingsordning vil imøtekomme den minste kystflåtens behov for gode og stabile rammebetingelser. Regjeringen mener det vil være uheldig dersom det over tid legges press på å utvide sammenslåingsordningen til at mer enn to kvoter skal kunne samles på ett fartøy. Regjeringen foreslår derfor at det bør være opp til Stortinget å vurdere behovet for økt kvotekonsentrasjon i den minste gruppen, dersom fiskeriforvaltningen senere skulle foreslå dette.
Regjeringen vil:
- Dagens mulighet til å samfiske mellom fartøy med samme eier avvikles og erstattes av en sammenslåingsordning.
- Sammenslåingsordningen tillater at eier av to fartøy kan slå sammen kvotegrunnlaget for to fartøy og fiske den samlede kvoten på ett fartøy.
- Det sammenslåtte kvotegrunnlaget kan senere splittes opp og tilbakeføres til to fartøy i henhold til de opprinnelige fartøyenes identifikasjonsnummer.
- Det vil bli utarbeidet nærmere bestemmelser og krav til gjenværende og uttatt fartøy dersom Stortinget vedtar ordningen. Et slikt krav kan være et aktivitetskrav om fiske på andre arter enn torsk for å kunne benytte ordningen. Både hensynet til mulig økonomisk utvikling og medvirkning til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene skal være styrende.
Kapittel 7 – Fordeling av kvote for torsk nord for 62 grader nord
Regjeringen vil:
- Gjeninnføre trålstigen i fordelingen av kvoten for torsk nord for 62 nord.
- Kvoten for torsk nord for 62 grader nord til åpen gruppe skal være en avsetning på 6,12 prosent fra norsk kvote (fra «toppen»).
- Styrke den konvensjonelle flåten ved å videreføre trålstigens prosentvise fordeling mellom trålgruppen og den konvensjonelle gruppen samtidig som åpen gruppe tas ut av denne fordelingen og i stedet tas som en avsetning fra norsk kvote (fra «toppen»).
- Styrke den minste fartøygruppen ved å fordele 2 prosent av den konvensjonelle kvoten av torsk nord for 62 grader nord til gruppens fartøy under 11 meters hjemmelslengde.
- Videreføre kystfiskeordningen for torsk som en fast avsetning fra toppen på 0.9 prosent av nasjonal kvote av torsk nord for 62 grader nord og med en fast nedre grense på 3000 tonn.
Kapittel 8 – Gjeninnføring av sildestigen
Regjeringen vil:
- Gjeninnføre den dynamiske kvotefordelingsmekanismen (sildestigen) for norsk vårgytende sild.
Kapittel 9 – Sjømatindustrien
Regjeringen vil:
- Vurdere endringer i ferskfiskordningen, deriblant om det skal innføres et krav om at artene som inngår i ordningen må gå til humant konsum.
- Gjennomføre en ekstern revisjon av lagsavgiften i forbindelse med etterkontrollen av fiskesalgslagslovens bestemmelser. Revisjonen skal blant annet undersøke om det er grunnlag for å differensiere lagsavgiften.
- Arbeide for å at mer råstoff kommer på auksjon og anmode salgslagene til å øke andelen fryst råstoff som skal på pliktig auksjon ut over 50 prosent.
- Gjennomføre en ekstern vurdering av hvilke effekter økende integrasjon i hvitfisksektoren har på konkurransen om råstoffet og bearbeidingsgraden.
- Styrke oppfølgingen av fiskesalgslagene gjennom et årlig forvaltningsmøte mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Norsk Villfisk.
- Anmode salgslagene om å gjøre styrene sine mer representative og inkludere en større bredde av kompetanse for å ivareta hensynet til hele verdikjeden.
- Gjøre en vurdering av om fiskesalgslagsloven praktiseres i tråd med lovens formål gjennom en etterkontroll av lovens bestemmelser.
Fotnoter
Avsetninger
Kvoter avsatt for å dekke spesielt tilgodesette formål. Det er etablert en rekke kvoteordninger, spesielt innen torskefiskeriene, som er ment å tilgodese ulike politisk prioriterte formål; bonusordning for levendelagring, ferskfiskkvoteordning, agnkvoter, rekrutteringskvoter, kystfiskeordningen, forskningskvote, skolekvoter, lærlingekvoter etc.
Deltakerloven
Deltakerloven er en sentral lov i norsk fiskeriforvaltning som gir regler for hvem som kan delta i næringsmessig fiske gjennom ulike deltakeradganger eller konsesjonsordninger.
Fiskesalslagslova
Fiskesalslagslova er en sentral lov i norsk fiskeriforvaltning som gir regler for førstehåndsomsetningen av villfisk og salgslagenes rolle. Loven gir fiskereide fiskesalgslag enerett til å organisere førstehåndsomsetningen i Norge.
Førstehåndsomsetning
Førstehåndsomsetningen av villfisk og salgslagenes rolle reguleres i lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova). Det er lovpålagt å omsette all villfisk på første hånd gjennom eller med godkjenning av et fiskesalgslag.
Havressursloven
Havressursloven er en sentral lov i norsk fiskeriforvaltning som regulerer uttak av marine ressurser i Norge. Loven danner et vidtrekkende hjemmelsgrunnlag for departementet til å regulere uttak av de marine ressursene gjennom nasjonale kvoter, gruppekvoter, distriktskvoter og fartøykvoter. Formålet med loven er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene, og det tilhørende genetiske materialet, samt medvirke til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene.
Kvotesystemet
Regler for hvem som kan fiske, hvor mye de kan fiske og hvordan de kan fiske.
Trålstigen
Fordelingsmekanisme for torsk mellom hav- og kystflåten, som følge av størrelsen på den norske totalkvoten. Stigende fra 27 prosent for andelen til trålgruppen når totalkvoten for torsk er lav, til 33 prosent når den er høy.
Åpen gruppe
I en åpen gruppe i fiskeriene er det ikke nødvendig å ha deltakeradgang/konsesjon for å delta. Fartøyene i en åpen gruppe tildeles kvote i mange viktige kvoteregulerte fiskerier, som blant annet torsk, sei og hyse nord for 62 grader nord, NVG-sild (norsk vårgytende sild), makrell og kongekrabbe. Det er åpen gruppe i torskefisket i nord som er den største åpne gruppen. Åpen gruppe ble tidligere kalt gruppe II.
Strukturgevinst
Strukturgevinst er et samlebegrep som brukes om ulike typer økning av enkeltfartøys kvotegrunnlag, som følge av strukturering. Det kan være strukturgevinst fra avkorting og fra utløpt tidsbegrensning på strukturkvote.
Bearbeidingsutvalget
Utvalg som har sett på mulighetene for økt bearbeiding og grønn verdiskaping i sjømatindustrien. Overleverte sin rapport til fiskeri- og havministeren i mars 2022.
Ressursrente
Avkastning i tillegg til avkastning av arbeid og kapital, i utnyttelsen av en naturressurs. Også kalt grunnrente.
Deltakeradgang
Adgang til å delta i lukket gruppe i et bestemt fiskeri. Gjelder for ett år av gangen. Benyttes særlig i kystfiskeflåten.
Ferskfiskordningen
Ferskfiskordningen har som mål å holde aktiviteten i gang i fiskerinæringen utenom hovedsesongen for torskefisket. Ordningen innebærer at båter som leverer fersk fisk får en bonus i form av økt kvote (kvotebonus).
Fiskesalgslagene
Vi har fem salgslag for marin fisk i Norge.
Norges Sildesalgslag omsetter pelagisk fisk (fisk som svømmer høyt i vannet) som sild og makrell for hele Norge.
De fire andre fiskesalgslagene omsetter bunnfisk som torsk, sei, hyse etter en geografisk fordeling av landet.
Norges Råfisklag i Tromsø
Sunnmøre og Romsdals Fiskesalslag (SUROFI) i Ålesund
Vest-Norges Fiskesalslag i Måløy
Fiskehav i Kristiansand
Hjemmelslengde
Den lengde som et fartøy hadde da vedkommende kystfiske ble adgangsregulert og som er grunnlaget for den enkelte deltakeradgangs kvotefaktor.
Hvitfisksektoren
Hvitfisk- eller bunnfisksektoren er den delen av sjømatnæringa som fisker, bearbeider og selger hvitfisk. De viktigste hvitfiskartene er torsk, hyse og sei.
Konsesjon
Spesiell tillatelse til å drive visse typer fiske, for eksempel trålfiske, og som kreves i tillegg til ervervstillatelse.
Leiefartøyordningen
Ved forlis og havari, og ved kontrahering av nybygg, kan det gis midlertidig tillatelse til å benytte leiefartøy for å ta kvotene til et fartøy som har hatt adgang til å delta i lukkede fiskerier.
Merkeregisteret
Register over fartøy som det er gitt ervervstillatelse for. Fartøy som er registrert i registeret gis et fiskerimerke sammensatt av bokstav(er) for fylket, et nummer og bokstav(er) for kommunen, for eksempel N-22-BØ.
Norsk kvote
Den del av totalkvoten, inkludert eventuelle kvotebytter med andre land, som norske myndigheter regulerer, og som fordeles til den norske fiskeflåten.
Sildestigen
Fordelingsmekanisme for sild som innebærer at fordelingen mellom de ulike fartøygruppene kyst, trål og ringnot varierer med størrelsen på den norske kvoten. Kystfartøygruppens andel av totalkvoten øker ved lave kvoter. Fra 2021 ble sildestigen erstattet med en fast fordeling.