Regjeringen tar grep for å redusere nettleien

Statnett har hatt ekstraordinært store flaskehalsinntekter i 2022, som følge av de store prisforskjellene internt i Norge og mot andre land. Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris.

Samtidig varsler mange av nettselskapene i Sør-Norge at de ser seg nødt til å øke nettleien som følge av økt rente og økte kostnader ved kraft som tapes når den overføres i nettet. Nettselskapene må dekke inn nettap i sine områder til spotpris. Med de høye strømprisene vi ser nå, gir dette økte nettapskostnader.

Flere nettselskaper har meldt om at de blir nødt til å øke nettleien sin betydelig. For en normalhusholdning ville økningen kunne utgjøre mer enn 3000 kroner i året. Men nå tar regjeringen grep.

- Regjeringen har bestemt at 6 til 10 milliarder av Statnetts merinntekt skal gå til å redusere nettleien til strømkunder i Sør-Norge. Dette vil hindre at nettselskapene som har økte kostnader som følge av økte kraftpriser må sette opp nettleien til sine kunder, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Regjeringen har bestemt at en sum av Statnetts merinntekt vil fordeles til nettselskapene avhengig av økning i nettapskostnad.

 - Regjeringen gjør flere grep for å hjelpe folk med de høye strømregningene. Det viktigste tiltaket er sikringsordningen. Med dette grepet skjermer vi også vanlige folk for økt nettleie som følge av de høye strømprisene. Det er viktig for oss å hindre at bedrifter og husholdninger i Sør-Norge rammes av ytterligere økte kostnader til strøm, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har utarbeidet et forslag til en modell der en sum av Statnetts merinntekt fordeles til nettselskapene basert på nettselskapenes økning i nettapskostnader. Den endelige utformingen av modellen og oppfølging av denne må vurderes nærmere.