Regjeringen styrker det psykososiale hjelpeapparatet

–De som nå flykter fra Ukraina opplever stor usikkerhet og utrygghet. Mange forlater nære familiemedlemmer i svært utrygge situasjoner, og mange har selv opplevd krigshandlinger. Dette påvirker selvsagt den psykiske helsen til både voksne og barn, og mange vil ha behov for psykososial støtte og oppfølging når de kommer til Norge, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Praktisk psykososial bistand

Regjeringen foreslår derfor å bevilge 7 millioner kroner i 2022 for å etablere en rammeavtale for psykososial bistand til helse- og omsorgstjenestene.

–Vi vet at mange kommuner kan få utfordringer med å ivareta de psykososiale hjelpebehovene til de som kommer fra Ukraina. Derfor ber vi nå Helsedirektoratet etablere en rammeavtale om psykososial beredskap på inntil 7 millioner kroner. Det vil gjøre det mulig å gi helse- og omsorgstjenestene konkret og praktisk bistand til å drive psykososial oppfølging, sier Kjerkol.

Ved å etablere en rammeavtale om psykososial beredskap, kan det legges til rette for blant annet hjelp med rådgivning, utredning, behandling og oppfølging i akutte situasjoner. En slik rammeavtale vil også kunne benyttes for å gi enkeltkommuner bistand til å håndtere flyktningenes hjelpebehov på en rask og effektiv måte.

Tilgjengeliggjør kunnskap og kompetanse

Regjeringen foreslår også en midlertidig styrking av kunnskaps- og kompetansesentrene på vold- og traumefeltet med totalt 8 millioner kroner. Av dette skal 1,5 millioner kroner gå til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Slik kan senteret møte økt etterspørsel etter forskningsbasert kunnskap og kunnskapsformidling som følge av krigen og flyktningstrømmen fra Ukraina.

Videre foreslår regjeringen å øke bevilgningen til de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene) med 6,5 millioner kroner for å møte den økte etterspørselen etter kompetanseheving og veiledning fra ulike tjenester.  

–En styrking av kunnskaps- og kompetansesentrene på vold- og traumefeltet gjør det mulig å nå raskere ut med råd og kompetanseheving til tjenestene, slik at de er bedre rustet til å møte de utfordringene de ukrainske flyktningene kan ha, sier Kjerkol.