Regjeringen legger fram stortingsmelding for å inndra mer penger fra kriminelle
Pressemelding | Nr: 26 – 2024 | Dato: 22.03.2024 | Justis- og beredskapsdepartementet
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl legger i dag frem en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet.
– Kriminalitet skal ikke lønne seg. Regjeringen legger i dag frem flere ulike tiltak som skal styrke politiets kapasitet og kompetanse til å «følge pengene», både i Norge og over landegrenser, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
I Hurdalsplattformen har Arbeiderpartiet og Senterpartiet slått fast at arbeidet mot hvitvasking, økonomisk kriminalitet, arbeidslivskriminalitet, fiskerikriminalitet og annen tilstøtende kriminalitet, skal styrkes. Stortingsmeldingen som legges frem i dag er en viktig del av regjeringens svar på disse utfordringene.
Bedragerier og økonomisk kriminalitet kjenner ingen grenser. Politiet peker på at trusselen fra bedragerier, og særlig digitale bedragerier, vil bli større i årene som kommer. Senest denne uken ble det avslørt at bedragerier drevet av svenske kriminelle hadde rammet norske ofre. Stortingsmeldingen fremmer flere tiltak for at politiet skal bli bedre rustet til å avdekke, stanse og oppklare denne typen bedragerier.
– Økonomisk kriminalitet og bedragerier er svært kynisk kriminalitet, målrettet mot ofrenes svakheter. Metodene utnytter uoppmerksomhet og tillit for eksempel ved å utgi seg for å være falsk kjærlighet, eller spille på frykt. Ofrene føler ofte på skam i etterkant over å ha blitt lurt. Dette er fælt. Prisen vi betaler for denne kriminaliteten er både store beløp, menneskelige kostnader, og et samfunn med mer mistro og mindre tillit. Derfor fremmer vi nå flere tiltak for å få bukt med denne bølgen av digitale bedragerier, fortsetter justis- og beredskapsministeren.
Meldingen har en helhetlig tilnærming til bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, og fokuserer på tverrgående temaer. Den omtaler også sammenhengen mellom økonomisk kriminalitet og annen profittmotivert og organisert kriminalitet.
– Målet til de kriminelle er profitt. Tar vi pengene og andre verdier fra dem så fjerner vi motivasjonen deres. Derfor er det viktig at politiet øker innsatsen og får flere virkemidler, herunder såkalt sivilrettslig inndragning. Stortingsmeldingen følger opp dette, og det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som gjennomgår dagens regler, sier Mehl.
Meldingen inneholder nærmere femti konkrete tiltak, for videreutvikling innenfor viktige områder.
– Vi har allerede satt av 50 millioner kroner ekstra på årets statsbudsjett for å styrke innsatsen mot den økonomiske kriminaliteten. Av dette går blant annet 15 millioner kroner til et bedragerisenter under Økokrim, og 30 millioner kroner til å styrke etterforskningen av økonomisk kriminalitet i politidistriktene, sier Mehl.
Regjeringen vil:
- utforme forslag til nye regler om sivilrettslig inndragning, som sendes på høring i år
- ruste opp pengesporsetterforskingen vesentlig
- legge til rette for mer og bedre bruk av teknologiske muligheter, herunder kunstig intelligens og stordataanalyse, for å avdekke kriminalitet og identifisere kriminelle
- redusere omfanget av digitale bedragerier ved å styrke Økokrims bedragerienhet og se på om det kan være behov for å tydeliggjøre politiets hjemler til å ta ned nettsider som brukes til å gjennomføre digitale bedragerier
- utrede muligheten for obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom for å hindre kriminelles bruk av eiendom til å begå kriminalitet og skjule utbyttet.
Stortingsmeldingens tittel er Feller verdier – felles ansvar. En effektiv forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet kan ikke skje i én sektor alene, men er et felles samfunnsansvar som treffer flere offentlige etater og også det private.
Meldingen inneholder nærmere femti konkrete tiltak, for videreutvikling innenfor følgende områder:
- styring og prioritering
- rekruttering og kompetanseutvikling
- forebygging, herunder gjennom åpenhet, tilgang til registre og bruk av teknologi
- fordeling mellom administrative sanksjoner og straff
- utnyttelse av reglene om hvitvasking/heleri
- inndragning
- internasjonalt samarbeid
- kunnskapsbasert politikkutvikling