Statsbudsjettet 2025
Regjeringen foreslår å redusere antallet overføringsflyktninger fra 1 000 til 200
Pressemelding | Nr: 98 – 2024 | Dato: 07.10.2024 | Justis- og beredskapsdepartementet
Siden 2022 har Norge tatt imot omtrent 100 000 flyktninger og fordrevne. De aller fleste av disse kommer fra Ukraina, og det har vært en stabilt lav ankomst av irregulær innvandring. Regjeringen mener det er viktig å se alle ankomster i sammenheng. Av hensyn til en kontrollert og bærekraftig innvandring, foreslår derfor regjeringen å redusere antallet kvoteflyktninger fra 1 000 for inneværende år til 200 for 2025.
– Regjeringen er opptatt av å ha en kontrollert og bærekraftig innvandring til Norge. Det handler om at vi ikke kan ta imot flere enn vi evner å integrere. Kapasiteten ute i kommunene nærmer seg bristepunktet. Derfor er vi nødt til å redusere antall overføringsflyktninger nok en gang for å sikre en god integrering av flyktninger som kommer hit. Kvoten var på 3 000 da jeg overtok som statsråd. I lys av ankomsttallene til Norge, mener jeg nå at 200 er et riktig nivå for 2025, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Reduksjonen i antall overføringsflyktninger kommer kort tid etter at regjeringen strammet inn ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina. Parallelt jobber regjeringen også med innstramminger i regelverket for familieinnvandring. Det vises til den nylig avsluttede høringen om regelverksendringer som skal begrense familiegjenforening med enslige mindreårige i Norge, når dette ikke er til barnets beste. Endringene vil bidra til å forebygge at familiegjenforening fører til barnebortføring og utøvelse av bigami i Norge. Departementet vurderer nå høringsinnspillene og har til hensikt å fremme en lovproposisjon for Stortinget på nyåret.
Samtidig sender regjeringen i dag på høring et forslag om å oppheve utlendingsloven § 46.
– Jeg er opptatt av at Norge ikke skal ha et innvandringsregelverk som er mer attraktivt enn sammenlignbare land. En egen bestemmelse som åpner for familiegjenforening for enslige, eldre foreldre med voksne barn i Norge, er noe kun et fåtall andre land i Europa har. Våre erfaringer viser at det ofte kommer personer med store helseutfordringer, som velferdsstaten må ta seg av. Et grunnleggende hensyn bak familieinnvandring er at man skal kunne forsørge seg selv for å sikre god integrering. Jeg mener derfor det er rimelig at en slik søknad om familiegjenforening vurderes i tråd med det alminnelige regelverket fremfor å ha en særbestemmelse for denne gruppen av innvandrere, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.