Regionalnytt 5 2015

• Ny by- og distriktspolitikk
• VRI-forskning kan gi røykfri lavvo
• Bedrifter vokser rundt marin biobank 
• Byrom og byggeboom i Kviteseidbyen
• LUK-satsinga er evaluert
• Baner vei for ny bærekraftig norsk eksportnæring
• Nytt læringshefte om utviklingskapasitet
• Nye rapporter
• Hva skjer

Ny by- og distriktspolitikk

Regjeringen starter nå opp arbeidet med en ny stortingsmelding for bærekraftige byer og sterke distrikter. I den sammenheng ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet om innspill.

Regjeringen har en aktiv regional- og distriktspolitikk ved å bygge ut infrastruktur både i by og land, og legger til rette for gode rammevilkår for næringslivet i hele landet.

– Nå er vi opptatt av å ta dette arbeidet videre, sier statsråd Jan Tore Sanner. – Men vi vil ikke gjøre dette alene. Vi sitter ikke på alle svarene. Her vil vi lytte til viktige innspill og synspunkter fra andre, sier han.

Ambisjonen er en ny melding i begynnelsen av 2017. Det åpnes for innspill på nett og dialog med ulike interessegrupper underveis i prosessen. Det ligger et diskusjonsnotat på nettsiden byerogdistrikter.no hvor departementet inviterer til synspunkter. Her er det en rekke problemstillinger som departementet ønsker innspill på. Alle interesserte er velkommen til å gi sine meninger, både folkevalgte, profesjonelle planleggere og andre.

– Vi er opptatt av samspillet mellom by og land, og mellom små og store kommuner for å ruste Norge for fremtiden, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Byer og distrikter har ofte blitt sett på som motsetninger. Dette vil han ha slutt på.

Regjeringen vil sikre bærekraftig vekst og verdiskaping i hele Norge. De viktigste ressursene er godt fordelt i vårt langstrakte land. Noen ligger i distriktene, mens andre ligger i byene.

- Da må vi ha en politikk som skaper sterke regioner, og vi må se at by og distrikt kan trekke i samme retning, sier han.

Meldingen vil både handle om planlegging og regional utvikling. Forrige gang begge politikkområdene ble behandlet i samme stortingsmelding, var i 1989.

• Les mer om stortingsmeldingen for bærekraftige byer og sterke distrikter.

 ______________________________________________________________

VRI-forskning kan gi røykfri lavvo

Med støtte fra VRI Finnmark kom Ellinor Guttorm Utsi og familiebedriften Davvi Siida i gang med sitt forskningsprosjekt. Nå lages prototypen på en tokammerovn som skal gi røykfri bålkos i lavvoen hvor de årlig tar imot flere tusen turister.

Siden 2007 har Ellinor Guttorm Utsi drevet reiselivsbedriften Davvi Siida sammen med mann og voksne barn. Familien Utsi er reindriftssamer, reiselivsaktører og produsenter av samisk duodji (håndverk). Bedriften er inne i sin niende sesong hvor de tar imot hurtigruteturister til konseptet «A taste of Lapland».

Alle sanser

Akkurat denne dagen gjør hun i stand til 47 gjester i storlavvoen på en høyde noen kilometer utenfor Kjøllefjord. Turistene nyter buljong, lærer om reindriftsfamiliens hverdag, hører joik og hilser på reinsdyr.

- Opplevelsen hos oss skal engasjere alle sanser. Vi forteller om vårt liv og vår kultur. Gjestene ser, kjenner, smaker, lukter og lytter, sier Ellinor.
Turistene kommer fra hele verden.

- Jeg opplever at de er beleste og har en ekte interesse for det samiske, sier hun.

 

Jordnær og ekte

For Ellinor og familien er det viktig å selge samisk kultur uten klovneri og «plastic fantastic».

- Første gang jeg tok betalt for å vise fram vår samiske kultur, følte jeg meg nesten prostituert. Nå har vi funnet formen og formidler hverdagen og tradisjonene på en jordnær måte. Jeg føler meg som en institusjon, og er glad for den voksende interessen for det samiske. Vi vet fra andre deler av verden at turister gjerne er litt forsiktige med urfolksturisme. Dels av respekt for kulturen; de vil ikke bryte seg på som tilskuere, men også fordi det presenteres mye juggel, sier hun, og fortsetter: - Davvi Siida satser på det ekte. Å formidle vår egen kultur gir mye tilbake til oss selv. Når jeg viser fram og forteller historien om runebommen er det selvsagt ikke meningen at jeg skal stå foran publikum og være sjaman. Men jeg kjenner at historien berører meg, sier hun.

Fremmer innovasjon

Utsi er sentral i utviklingsprosjektet «Samisk reiseliv». Davvi Siida er dessuten ett av seks utvalgte konsepter i forskningsprosjektet «Reason to return», som skal styrke Norges internasjonale konkurransekraft gjennom økt gjenkjøp. Hun er dermed ikke fremmed for forskningsbasert utvikling.

- Jeg hadde vel aldri sett meg selv som en FoU-person. Jeg er mer den praktiske typen. Men å delta i utviklingsprosjekter gjør oss definitivt mer innovative og kvalitetsbevisste. Det var også gjennom «Samisk reiseliv» jeg ble satt på sporet av VRI-midler, etter at jeg hadde tenkt høyt om det å redusere bålrøyk i lavvoen, sier Ellinor Guttorm Utsi.

Det er mange utfordringer knyttet til åpen ild innendørs. Med forsiktig fyring, for å unngå altfor høy temperatur, avgir bålet gjerne mye røyk. Hvis det i tillegg er lavtrykk, har røyken lett for å slå ned.

- Dette er lite trivelig for gjestene. Det skjer at noen må gå ut. Jeg bekymrer meg også for helsa til oss som skal arbeide i lavvoen flere måneder i strekk, sier hun.

Video fra lavvoen:

Avhengig av VRI

Utviklingsprosjektet med lavvo-ovnen har en ramme på rundt 300.000 kroner. VRI Finnmark bidrar med nærmere halvparten.

- Jeg ville ikke tenkt tanken uten støtten fra VRI. For en så liten bedrift er det ikke aktuelt å bruke så mye penger på noe som er såpass usikkert, sier hun.

Etter systematiske inneklimamålinger i lavvoen har forsker Axel Cablé på Sintef laget en rapport som skal være grunnlaget for å produsere en tokammerovn som kan graves ned i bakken.

- Jeg vil ikke røpe detaljer, men for meg har det vært viktig med en tilnærmet usynlig løsning. Hvis man må opp med vifter, aggregater og solcellepaneler kan man nesten like godt sette opp et firkantet bygg. Jeg vil bevare lavvoen slik den er, men med mindre røyk og jevnere temperatur. Jeg tror absolutt det kan være oppnåelig! sier hun.

Målet er å ha ovnen i drift når turistsesongen 2016 starter i mai.

Råd til andre

- Hva er dine råd til andre bedrifter som vil sette utviklingsarbeidet i system?
- Du må være både nysgjerrig og resultatorientert. Se og lær i alle sammenhenger. La deg inspirere av hva konkurrentene gjør, men bruk det til å rendyrke eget særpreg. Å la seg inspirere er noe helt annet enn å kopiere, sier hun.

Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken
Foto: Erik Veigård/Videofabrikken

______________________________________________________________

Bedrifter vokser rundt marin biobank

Biotech North samler 30 små og store aktører i en unik næringsklynge i Tromsø. Sentralt står den nasjonale biobanken Marbank, som på fellesskapets vegne samler inn biologisk materiale fra det kalde havet i nord.

Det vokser ny næring ut av forskning i iskaldt hav. Flere av bedriftene i Biotech North er levende bevis på det. Calanus AS har klart å trekke ut olje fra raudåte og kan dokumentere betennelsesdempende og fettreduserende effekter i kosttilskudd hvor oljen er brukt. Fra kaldvannsreker har firmaet Marealis AS utvunnet peptider som demper blodtrykk, mens Olivita AS har kombinert selolje med antioksidanter fra olivenolje i et kosttilskudd med dokumentert effekt.

Svein Kvalvik i Polybait AS forteller om en mulig revolusjon i utvikling av agn for profesjonelle fiskere. Løsningen er agn produsert i metervis av biprodukter fra fiskeindustrien, tilsatt smak og lukt som lokker ulike fiskeslag.

- Dagens agnfiske, der prima fisk blir brukt for å fange annen fisk, er ikke bærekraftig i det lange løp. Vårt agn fisker minst like bra som tradisjonelt agn, det sitter lenger på kroken, og vi er konkurransedyktige på pris, sier Kvalvik.

Polybait ble i 2014 tildelt Forskningsrådets innovasjonspris. De samarbeider med mange aktører bla, Nofima, Sintef og fiskerinæringen for å utvikle sine bærekraftige agn.

Video fra Polybait. Den viser torsk som er svært interessert i en tåteflaske med det kunstige agnet som bedriften har utviklet. (Video: Tor H. Evensen, Nofima)

Tilrettelegger for næringsutvikling

Marbank ble til og drives gjennom offentlige midler, og er nå en del av Havforskningsinstituttet. Da regjeringen i 2009 lanserte sin nasjonale strategi for marin bioprospektering, fikk Marbank en koordinerende rolle i innsamlingen og tilretteleggingen av marint, biologisk materiale.

Hvert år kommer det inn noen hundre kilo nytt materiale hit, fra Marbanks egne tokt, og fra andre forskeres innsamling. Organismene artsbestemmes før bearbeidet materiale tilbys forskningsmiljø.

- Vi tilrettelegger et bredt spekter av marine organismer, fra små alger og bakterier til større dyr som sjøstjerner og sjøanemoner. Vi håper på stor nytteverdi, for nye næringer, nye bedrifter. Og selvfølgelig drømmer vi og våre samarbeidspartnere om en dag å finne et helt nytt, unikt molekyl fra havdypet, et molekyl som løser et stort problem for menneskeheten. Det er ikke utenkelig, smiler Kjersti Lie Gabrielsen.

Iskaldt hav gir spesielle egenskaper

Organismer som lever under ekstreme forhold har ofte ekstreme egenskaper. Vårt nordligste hav, fra kysten og helt opp til iskanten, er fullt av organismer som takler ekstreme forhold og variasjoner i lys og næringstilgang. Flere av dem har vist seg å ha egenskaper som kan nyttiggjøres i mat, helse eller til å takle miljøutfordringer. Det lite utforskede havet, og ikke minst havdypet, i nord forventes å ha enda mange overraskelser i vente.

- Vår oppgave er å bringe flest mulig av disse organismene inn i biobanken så de blir tilgjengelige for forskere og næringsliv, sier Marbanks leder, Kjersti Lie Gabrielsen.

Stort potensial

- Polybaits potensial på verdensbasis er stort. Det samme gjelder mange av de andre ideene, prosjektene og produktene som fødes og utvikles her, sier klyngeleder Elin Kolsvik.

Hun forteller om en kultur der 30 små og store aktører drar nytte av hverandre, inspirerer hverandre og tidvis samarbeider for å komme videre.

- Den fysiske infrastrukturen i klyngen hjelper oss mye i så måte. Den gir selv små bedrifter tilgang til laboratorier, instrumenter og andre fasiliteter som ellers bare store konsern har råd til. All ære til Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge, som tidlig så verdien i dette og var villig til å bruke mye penger på det, sier hun.

Tekst og foto: Erik Veigård/Videofabrikken

______________________________________________________________

Byrom og byggeboom i Kviteseidbyen

Der ingen skulle tru at elsykler ville utkonkurrere bilen, der det arbeides med fortetting i sentrum, og der en operasjonssentral overvåker kritisk infrastruktur over hele Norge.

- Om jeg sitter her i Kviteseid eller et annet sted og håndterer feilsøking i Alta, spiller ingen rolle. Det er uansett andre som er ute og reparerer. Egentlig ser jeg ingen begrensninger – heller ikke over landegrensene, sier Eva Brekka.

Heller ikke markedet ser ut til å se begrensninger i en IT-partner på et lite tettsted i Vest-Telemark. Fra næringshagen i Kviteseid jobber 16 ansatte i NC Spektrum for oppdragsgivere over hele Norge. Målet er å bli 30.

- Vi har aldri hatt problem med å få tak i gode folk. Sist hadde vi 86 søkere, plukket først ut 22 som senere ble til 12. Tre fikk tilbud, og alle takket ja, sier Brekka.

Kviteseid i framtida

Med prosjektet ”Kviteseid i framtida” ønsket næringssjef Elisabeth Lid å starte et arbeid som kunne ha andre visjoner og annen bruk av midler enn det som er mulig gjennom vanlig kommunale driftsoppgaver.

Gjennom å koble kommunale- og fylkeskommunale utviklingsmidler og prosjektkompetanse fra blant andre Bolyst og Framtidens bygder, fikk hun ressursene hun trengte – og dermed også handlingsrommet fra politikerne. De tre definerte satsingsområdene var bosetting, besøk og bedrift.

Sentrumsnær byggeboom

I bilene som passerer på gaten er alle på hils, men helst vil næringssjefen ha dem ut og opp på elsykler i stedet. Kommunen har kjøpt inn elsykler som leies ut til turister, og bruker det også i sin egen helsetjeneste. Det er en aldri så liten boom.

- På bygda er det jo en kultur for å bruke bil til alt. Noe fordi vi må, men også fordi det blir en vane. Utenfor butikken møter jeg nå folk jeg aldri har sett på en sykkel, de kommer på elsyklene sine, sier Lid.

De nye boligprosjektene gjenspeiler tanken om fortetting og redusert bilbruk. I Kviteseid har det ikke vært mangel på boligtomter, men den store etterspørselen har latt vente på seg. Til tross for tomteoverskuddet regulerte kommunen likevel et nytt boligfelt for noen år siden. 17 tomter: nær sentrum, skole og kanalen.

- På to år har syv interessenter tegnet seg. I Kviteseid kan man kalle det for en byggeboom, sier Lid.

Alf Waage i Norske arkitekters landsforbund er prosjektleder for ”Framtidens bygder”, et samarbeid mellom Norske arkitekters landsforbund, Trefokus og Zero. Kviteseid er én av ti pilotkommuner. Takket være prosjektmidlene kunne kommunen hente inn arkitektkontoret Feste Grenland og fikk dermed både fagressurser og nye øyne.

- Tradisjonen på mindre tettsteder i Norge er å bygge nye boligfelt på et jorde som ligger akkurat litt for langt unna slik at du må bruke bilen til alt. Det gjør noe med forutsetningene for hva slags sentrum du kan skape. I Kviteseid jobber vi med fortetting, og bare det å bruke et slikt begrep om et så lite sted med så mye areal, er jo litt uvanlig, sier Waage.

Fakta/Kviteseid i framtida Et utviklingsprosjekt for Kviteseid kommune. Tre definerte satsingsområder: ”Busetjing”, ”besøk”, ”bedrift”. Satsingsområdene følger Telemarksforsking sin inndeling i hvilke faktorer som sammen gjør et sted attraktivt Satsingsområdene skal utvikles med  kulturlandskap, fortetting i sentrum med urbane kvaliteter, klima og miljø som strategisk utgangspunkt og identitetsskapende ramme. Utviklingsprosjektet er koplet opp til kommunens strategi- og utviklingsplaner og det statlige prosjektet Framtidens bygder, der Kviteseid er en av pilotene. Det langsiktige målet er å skape en kommune som er attraktiv å bo i og flytte til, utvikle trygge og bærekraftige bomiljø og arbeidsplasser tuftet på de kvalitetene og handlingsrommet stedet gir, og synliggjøre det slik at man greier å få flere innbyggere. Pågår ut 2016.

______________________________________________________________

LUK-satsinga er evaluert

Flere kommuner har blitt sterkere utviklingsaktører og arbeider kontinuerlig med å bygge opp attraktive lokalsamfunn. Det mener Telemarksforsking og AFI, som har gjennomført følgeevaluering av satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK).

Sluttrapporten gir en vurdering av satsingens resultater totalt sett og i hvert fylke.

Trekker fram Vestfold og Møre og Romsdal

Telemarksforskning trekker fram at Vestfold og Møre og Romsdal er de fylkeskommunene som har scoret best når det gjelder å gjøre kommunene til sterkere utviklingsaktører, og som arbeider kontinuerlig med å bygge opp attraktive lokalsamfunn.

Måloppnåelse

Evaluatorene har funn som viser bra måloppnåelse: 

• Flere kommuner har blitt sterkere utviklingsaktører og arbeider kontinuerlig med å bygge opp attraktive lokalsamfunn.
• Initiativ fra innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner er godt integrerte i utviklingsarbeidet.

Fortsatt forbedringspotensial

Det er også områder hvor evalueringen peker på at arbeidet kan bli bedre. Fylkeskommunene har bedre kompetanse, men ikke bedre kapasitet til å styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene. 

• Følgeevaluering av satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK)

 ______________________________________________________________

Baner vei for ny bærekraftig norsk eksportnæring

Lefdal Mine Datacenter i Måløy kan bli Europas største grønne datasenter. Fjellanlegget, som er en tung satsning for Innovasjon Norge, kan gjøre Norge ledende på kostnadseffektiv, grønn datasenterindustri. Prosjektet fikk blant annet tilsagn om distriktsrettet risikolån før sommeren. 

• Les mer om bærekraftig norsk ekspornæring på Innovasjonnorge.no.

______________________________________________________________

Nytt læringshefte om utviklingskapasitet

- Kapasiteten til å skape en god samfunnsutvikling handler om mye mer enn tallet på utviklingsstillinger i rådhuset, sier direktør i Distriktssenteret Halvor Holmli.

Kunnskap, organisering og verktøy gjør det lettere å få gode resultater, sier han. Senteret har nå utarbeidet et læringshefte om utviklingskapasitet, som samler informasjon om hvordan kommunene kan bli bedre samfunnsutviklere.

- Målet vårt er å inspirere kommunene til å jobbe med å styrke utviklingskapasiteten sin, forklarer Holmli. I læringsheftet presenterer Distriktssenteret utviklingskapasitet som summen av fem elementer.

• Utviklingsledelse
• Utviklingskompetanse
• Utviklingskultur
• Utviklingsøkonomi
• Tidsressurser

– God kapasitet handler blant annet om å engasjere de rette menneskene, både på rådhuset, ellers i kommuneorganisasjonen og ikke minst i lokalsamfunnet. Vi forteller hva som skal til for å bedre utviklingskapasiteten, og hvordan dette kan bli gjort i praksis. Derfor legger vi i heftet vekt på forklaring av begreper, forslag til arbeidsmåter og eksempler, sier Holmli.

Distriktssenteret sitt hefte bygger på kunnskap om lokal samfunnsutvikling fra kommunenes praktiske arbeid og en lang rekke studier og forskingsrapporter.

- Både små og store kommuner har et potensiale for å styrke sin samlede kapasitet innen lokal samfunnsutvikling. Det kan dreie seg om utviklingstiltak i et lite lokalsamfunn, i et tettsted eller i en hel kommune. Styrking av kommunens utviklingskapasitet kommer ikke av seg selv, men gjennom bevisst arbeid med forbedring. Vi håper heftet motiverer, avslutter Holmli.

På Distriktssenterets hjemmeside vil du finne heftet og nærmere omtale av kapasitetsdiamanten som metode for egenvurdering og andre verktøy for lokal samfunnsutvikling. Heftet kan også bestilles i papirform fra Distriktssenteret.

• Heftet Utviklingskapasitet (pdf)

______________________________________________________________

Nye rapporter

 

• Distriktsindeksen er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune (eller BA-region) og skal samtidig gjenspeile målsettinger i regional- og distriktspolitikken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir ut Distriktsindeksen 2015.

• Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra KMD, gjennomført en kartlegging av merkostnader for godstransport for foretak som ligger innenfor det nye geografiske virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Rapporten legger grunnlag for den regionale transportstøtteordningen. Rapporten kan leses her (pdf).

• Menon har på oppdrag fra KMD oppdatert en analyse av eksporten fra norske regioner, fra 2011. Rapporten kan leses her (pdf).

______________________________________________________________

Hva skjer

 

1) Innovasjon Norge inviterer til regionale innspillskonferanser til regjeringens nasjonale bioøkonomistrategi. Møtene vil bli holdt i Tromsø 4. september, Bergen 8. september og Skien 10. september. Dersom du ønsker å delta eller har spørsmål til arrangementet, kontakt Innovasjon Norges distriktskontor.  

2) Finnmarkskonferansen 2015, 8. – 9. september, Alta.
Finnmarkskonferansen skal synliggjøre innovasjons- og næringsaktørene i regionen og fokusere på mulighetene for verdiskaping og utvikling. Vinnerformelen er temaet for årets konferanse. Gründere, entreprenører og næringslivsledere vil fortelle om vien ut i markedet, om opp- og nedturer. Origo, Ishavskraft og Alta Kraftlag arrangerer konferanse.

3) Oppstartssamling i fase 2 av Byregionprogrammet, 24. september, Oslo
På samlingen vil kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner vil være med og snakke om mål og forventninger for fase 2. Videre vil Distriktssenteret orientere om det praktiske arbeidet med læringsnettverket videre i Byregionprogrammet. Det vil òg bli kunnskapspåfyll fra relevante aktører og gode eksempel fra en eller fleire byregioner.

4) Nordlig Periferi og Arktis: Årskonferanse, 30. september, Kuopio/Finland.
Interreg VB Nordleg Periferi og Arktis arrangerer årskonferanse. Program  og påmelding kunngjøres senere.

5) Seminar om smart spesialisering, 1. oktober, Bodø.
Nordland fylkeskommune og Noregs forskingsråd inviterer fylkeskommunene til seminar om smart spesialisering for å dele og diskutere erfaringer. Ny regional satsing er et tema.

6) Open days, 12. – 15. oktober, Brussel. 
Open Days i Brussel er EU sin «massemønstring» for verdsdelen sine byer og regioner. Årets overbyggende tema er  Europas regioner og byer: partnere for investering og vekst. Open Days- konferansen består av mer enn 100 seminar.

7) VRI storsamling på Lillehammer, 28. oktober, Lillehammer.
På samlinga presenterer Forskingsrådet si nye regionale satsing og det blir presentert funn og resultat frå innovasjonsforskinga i VRI.

8) Forskningskommunikasjon i Norge, 25. novmeber, Lysaker.
Forskningsrådet arrangerer konferanse om forskningskommunikasjon i Norge. Dialogen mellom forskning og samfunn utfordres hele tiden. Hvilke tiltak styrker dialogen - og hva er egentlig effekten? Mer informasjon og program kommer senere.

9) Nordregio Forum 2015, 25. – 26. november, Helsingør (Danmark).
Temaet på forumet er styrkene og svakhetene til nordiske byregioner i en tid preget av hard global konkurranse, klimaendringer og migrasjon. Forumet er for fagfolk og politikere som arbeider med by- og regionalutvikling i de nordiske landene. 

______________________________________________________________

Lenker til andre nettsider og nyhetsbrev:  

• Kompetansesenter for distriktsutvikling 
• Interreg.no
• Innovasjon Norge
• Selskapet for industrivekst – SF (SIVA)
• Norges forskningsråd (Forskningsrådet)
• Merkurprogrammet 
• KMD på Facebook
• KMD på Flickr
• KMD på Twitter

______________________________________________________________

Om Regionalnytt

Utgis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling.  Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Redaktør: Seniorrådgiver Linda Sjåstad Andreassen Redaksjonsmedarbeider: Beate Solem 

E-post: regionalnytt@kmd.dep.no 

Av- og påmelding