Pressemelding fra Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser

Normalisering av oljepengebruken etter pandemien

Det er bra at regjeringen har tatt ned pengebruken etter koronapandemien, i tråd med det finanspolitiske rammeverket. Robusthet overfor et fall i fondsverdien, et stramt arbeidsmarked og et langsiktig inndekningsbehov tilsier en pengebruk klart under 3 prosent av verdien av Oljefondet. Samtidig kan ekstra utgifter ved en videre utvikling med høyere prisvekst enn forutsatt i budsjettet og fortsatt krig i Ukraina begrunne at pengebruken kommer noe nærmere 3 prosent.

Avveiningen mellom langsiktig bærekraft og stabiliseringspolitikken

I Nasjonalbudsjettet 2023 legges det stor vekt på at oljepengebruken reduseres for å dempe presset i norsk økonomi og for å dempe prisveksten. Ifølge beregninger med de makroøkonomiske modellene KVARTS og NORA virker budsjettet om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten i 2023.

Ved et inflasjonsmål har pengepolitikken en sentral rolle i stabiliseringspolitikken. Vektleggingen mellom penge- og finanspolitikk bør avhenge av hvilke sjokk økonomien er utsatt for, og avspeile flere hensyn enn det stabiliseringspolitiske.

Høy prisvekst fører til redusert kjøpekraft og strammere budsjetter for husholdninger og mange virksomheter. Hvis finanspolitikken er stram, vil det kunne forsterke belastningen for husholdninger og virksomheter.

Generell finanspolitikk er lite effektivt for å oppnå lavere inflasjon, og virkningen dempes ved sentralbankens renterespons. Renteøkningene synes så langt ikke å skape betydelige negative virkninger i økonomien. Samlet tilsier det makroøkonomiske bildet et nøytralt budsjett, og det er ikke noe stort behov for at finanspolitikken avlaster pengepolitikken.

Høyere prisvekst i 2023 enn antatt i budsjettet vil trolig gi en kostnadsøkning for offentlige virksomheter og andre mottakere av midler over statsbudsjettet, og budsjettet vil virke mer innstrammende enn beregnet. Dette bør vurderes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Midlertidige innstramninger gir liten gevinst for bærekraften i statsfinansene

Hovedhensikten med handlingsregelen er å fordele bruken av ressursinntektene over tid og mellom generasjoner. For å unngå for høy bruk de kommende årene, er det viktig å begrense økningen i offentlige utgifter, og sikre fremtidige skatteinntekter. Men store innstramninger som høyprisbidrag og økt arbeidsgiver­avgift for høye lønninger er midlertidige, og har dermed bare effekt mens innstramningene varer. Det gir liten gevinst for bærekraften i statsfinansene.

Utredning og mulig justering av handlingsregelen

Høye petroleumsinntekter nå endrer ikke fremtidig sårbarhet ved at bruken av fondsmidler er knyttet til forventet realavkastning av Oljefondet. Et kraftig og langvarig fall i fondsverdien vil gi en alvorlig belastning for finanspolitikken. Det bør gjennomføres en grundig faglig utredning av hvordan handlingsregelen bør tilpasses at uttak fra Oljefondet dekker nær 20 prosent av utgiftene på statsbudsjettet. Utredningen bør omfatte alternative måter dette kan gjøres på, herunder en kontantstrømregel. Utredning og gjennomføring av en slik justering bør ikke drøye lenge.

Handlingsregelen forhindrer ikke økt støtte for å dempe konsekvenser av krigen i Ukraina

Om myndighetene skulle ønske å gi mer støtte for å dempe konsekvensene av krigen i Ukraina, er det rom innenfor 3-prosentbanen. Ved mer betydelig støtte grunnet ekstraordinære omstendigheter som krigen i Ukraina, kan det også forsvares om vi midlertidig bruker noe mer enn 3-prosentbanen.

Grunnrenteskatter bør brukes mer, og utformingen forbedres

Grunnrenteskatter gir lavere samfunnsmessige kostnader ved beskatning enn andre skatteformer. Derfor bør de brukes mer, slik at mer vridende skatter kan brukes mindre. Utformingen av grunnrenteskattene kan imidlertid forbedres.

Fritak for grunnrenteskatt for kraftanlegg med påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA gir sterke insentiver til å installere i lavere effekt. Denne bestemmelsen bør endres. 

Forslaget om bunnfradrag i grunnrenteskatten for havbruk gir vridninger. Bunnfradraget bør utelates eller settes så lavt som mulig. Det kan kompenseres med noe lavere skattesats enn regjeringens forslag på 40 prosent, dersom mer av grunnrenten skal bli igjen i næringen.

Mer effektiv og transparent klimapolitikk

Det er verdt å bruke store ressurser for å redusere utslipp av klimagasser og for å tilpasse seg til de klimaendringer som vil inntreffe. Men klimapolitikken bør bli mer effektiv, for å gi størst mulig effekt og begrense kostnadene for økonomien.

Karbonprising er et effektivt virkemiddel som bør brukes i enda større utstrekning enn i dag. Støtte til utvikling av grønn teknologi kan gi positive eksterne virkninger som kan fremme klimatiltak i hele verden. Men offentlig støtte til utvikling av grønn teknologi er krevende. Risikoen for tilkarringsvirksomhet er stor. Transparens om mål og prioriteringer, og synlig kostnadsfordeling mellom offentlige og private aktører, kan gi mer effektive tiltak og begrense kostnadene for det offentlige. Myndighetene bør sørge for at det lages en oppdatert oversikt og vurderinger over kostnader og virkninger av gjeldende politikk og aktuelle alternativer.

Økte klimatiltak bør sikte mot størst mulig global klimaeffekt

Alvoret i klimautfordringene kan tilsi at et rikt land som Norge prioriterer å gi store bidrag til globale klimakutt. Da bør vi bidra på de måter som gir størst mulig global klimaeffekt.

Norge må oppfylle sine klimaforpliktelser, i samarbeid med EU. Deltakelse i EUs klimakvotesystem sikrer kostnadseffektive utslippskutt i berørte sektorer, og utveksling av utslippsreduksjoner med EU for ikke-kvotepliktig sektor vil også ha stor verdi. Innenlandske utslippskutt som gir betydelig ekstra kostnader bør bare benyttes dersom de kan begrunnes ut fra den globale effekten.

Regjeringens planer for å møte klimamålene og sikre grønn omstilling har også som målsetting å skape nye jobber, øke aktiviteten i distriktene og øke norsk eksport. Det kan bidra til at det velges prosjekter som har liten eller usikker klimavirkning i global sammenheng. Med knapphet på arbeidskraft og liten bekymring for konkurranseevnen er det vanskelig å finne sterke argumenter for en offentlig eksportsatsing. Det bør gjøres grundige vurderinger av kostnader og global klimaeffekt, og vi bør velge de tiltak som gir størst global klimaeffekt i forhold til kostnadene. Bidrag og finansiering til klimatiltak i fattige land er nødvendig for å få ned klimautslipp og håndtere konsekvenser av klimaendringene.

Høy sysselsetting er viktig for langsiktig bærekraft i statsfinansene

Et høyt sysselsettingsnivå er en sentral forutsetning for å kunne videreføre et trygt velferds­samfunn og bærekraftige statsfinanser. En målsetting om et høyt sysselsettingsnivå og redusert utenforskap bør derfor tas med i vurderingen av politikkutformingen på alle områder.

• Utvalgsleders presentasjon 2023 (PDF)
• Se utvalgets pressekonferanse digitalt (06.02.23)