Et grønt og solidarisk bistandsbudsjett

Regjeringens seks satsingsområder i utviklingspolitikken er lagt til grunn for de foreslåtte endringene i neste års bistandsbudsjett. Bistandsbudsjettet øker med tre milliarder kroner, eller åtte prosent fra saldert budsjett 2021, og utgjør en prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI).

– Vi må sikre at utviklingspolitikken treffer der vi kan gjøre en forskjell, og sikre at utviklingsland kan være med på det grønne skiftet. Utviklingspolitikk skal bidra til samfunnsendring, og vi må derfor være mer strategiske i valg av satsingsområder og prioriteringer, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Klimatrusselen kommer på toppen av andre kriser, og regjeringen legger derfor opp til en styrking av klimaprofilen på bistandsbudsjettet. Satsingen på fornybar energi i utviklingsland økes med 500 millioner kroner i 2022. Dermed snur regjeringen en trend med kutt i bevilgninger til fornybar energi i utviklingsland. Regjeringen vil også videreføre forslaget om å etablere et nytt klimainvesteringsfond.

– Den grønne satsingen vil føre til betydelige utslippsreduksjoner, bidra til jobbskaping og fattigdomsreduksjon. Det er dessuten en satsing som forventes å mobilisere vesentlige midler fra privat sektor og vil bidra til å nå målet om å doble norsk klimafinansiering til 14 milliarder kroner innen 2026, sier Tvinnereim.

Kamp mot sult

Ifølge FN er klimaendringene blant de viktigste årsakene til at stadig flere mennesker i verden sulter. Regjeringen ønsker å bidra i kampen mot sult og foreslår en økning på 500 millioner kroner til arbeid for økt matsikkerhet.

– Vi kan ikke løse klima-, sult- eller fattigdomskrisene uten å satse på småbønder og småskala fiskere. Vi styrker derfor innsatsen for klimasmart landbruk, og prioriterer småskalaprodusenter og mataktører, også innenfor fiskeri og havbruk, sier Tvinnereim.

Regjeringen vil også arbeide for at kvinner i utviklingsland får rett til å bestemme over egen kropp og eget liv. Derfor er det foreslått en økt satsing på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) med 25 millioner kroner. I dette inngår blant annet støtte til familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter. I tillegg styrkes arbeidet med seksualitetsundervisning med 50 millioner kroner fra eksisterende midler.

Solidaritetspott

Regjeringen vil i løpet av perioden bygge opp en solidaritetspott på minimum fem milliarder kroner som skal gå til å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar flyktninger og fordrevne. I 2022-budsjettet omdisponeres to milliarder kroner fra det humanitære budsjettet til denne potten.

– Ved å bygge opp en solidaritetspott for flyktninger og fordrevne vil vi bidra til å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar disse, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var 82,4 millioner mennesker på flukt på tvers av landegrenser ved utgangen av 2020. 55 millioner mennesker er internt fordrevet. 48 millioner av disse er fordrevet på grunn av krig og konflikt, og sju millioner fordrevet som resultat av klimaendringer. Behovet for finansiering er stort, og i stor grad udekket.

– Norge vil bidra til at situasjonen for fordrevne er høyt på den internasjonale dagsorden og følge opp på landnivå, både bilateralt i egen bistand og multilateralt, sier utenriksminister Huitfeldt.

Støtten i solidaritetspotten vil i første omgang være humanitær og kanaliseres gjennom etablerte samarbeidspartnere som FN og norske humanitære organisasjoner. Regjeringen er opptatt av en konstruktiv dialog med organisasjonene for å få på plass nye metoder og tilnærminger i utviklingspolitikken som sikrer en tettere sammenheng mellom humanitær nødhjelp og langsiktig bistand.

Se hele regjeringens tilleggsproposisjon her.