Plantetraktaten 20 år: Viktig norsk støtte til såfrøsikkerhet
Nyhet | Dato: 28.06.2024 | Landbruks- og matdepartementet
29. juni er det tjue år siden FAOs plantetraktat trådte i kraft. Norge er en av de største og mest sentrale bidragsyterne til fondet under Plantetraktaten. Statssekretær Westberg oppfordrer de nordiske land til å følge «den norske modellen».
På nordisk ministermøte i Karlstad oppfordret statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Wenche Westberg de nordiske landene til å gi tilsvarende årlige bidrag som Norge.
– 0,1 prosent av årlig norsk såvareomsetning blir omtrent en million kroner årlig til fondet. Det er en overkommelig sum for vårt landbruk, og en forutsigbar inntektskilde til fondet. Om flere land følger denne enkle modellen, vil målet til traktaten om å sikre en rettferdig fordeling av goder som blir til ved bruk av genressursene være innen rekkevidde. Jeg vil derfor oppfordre mine nordiske kollegaer til å vurdere den norske modellen som del av deres oppfølging av plantetraktaten, sier Westberg.
Norsk modell
Norges bidrag på rundt en million kroner blir i disse dager utbetalt til FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) sitt fond for såfrømangfold. Fondet som støtter bønder i å forvalte såfrømangfoldet i sin åker og utvikle sorter tilpasset klimaendringer. Traktaten understreker behovet for å bevare såfrømangfoldet både nedfryst i genbanker og gjennom aktiv bruk i bondens åker. Norge har derfor hvert år siden den offisielle åpninga av Svalbard globale frøhvelv gitt et årlig bidrag til plantetraktatens fond for fordelsdeling for å understreke at vi også trenger bevaring gjennom bruk. Bidraget er beregnet utfra årlig såvareomsetning for symbolsk å vise hvordan norsk landbruk har nytte av genressurser som har sin opprinnelse i andre land.
Den «norske modellen» med støtte til Fondet for fordelsdeling basert på årlig såvareomsetning blir jevnlig løftet som en god modell for å nå traktatens målsetninger om fordelsdeling fra land i det globale sør og fra de internasjonale landbruksforskningsinstitusjonene, CGIAR, som følger traktaten tett. Den franske såfrøsektoren har fulgt opp med å gi årlige bidrag til fondet.
Plantetraktaten
Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (plantetraktaten) er en internasjonal avtale om å bevare og bruke bærekraftig de plantegenetiske ressursene for mat og landbruk.
Den har etablert et multilateralt system som forplikter alle land til å fasilitere tilgang til sitt såfrømangfold. Dette er viktig for planteforedling. Alle land er avhengig av genressurser fra andre land. Per nå er det 149 medlemsland.
Mye av det store genetiske mangfoldet innen flere av våre viktige kulturplanter kommer opprinnelig fra utviklingsland, som for eksempel ris fra Asia og potet fra Sør-Amerika . Det er derfor et viktig prinsipp å dele fortjenesten ved kommersialisering. Traktatens fond for fordelsdelinger måten pengemessig fordelsdeling finner sted i traktaten.
Traktaten anerkjenner bønders rettigheter for å delta i beslutninger og beskytte tradisjonell kunnskap. Bøndene har en sentral rolle for å bevare og utvikle såfrømangfoldet. Traktaten omtaler også viktigheten av bønders rett til å ta vare på, bruke, bytte og selge såvare spart fra egen avling.
Norges rolle
Norge var aktivt med å fremforhandle traktaten som trådte i kraft i 2004.
Etter åpningen av det globale førhvelvet på Svalbard i 2008 har Norge gitt en årlig støtte til Plantetraktatens fond for fordelsdeling, basert på verdien av årlig omsatt såvare i Norge.
Traktaten bidro til å kunne opprette Svalbard Globale frøhvelv, som er godt forankret i det mellomstatlige samarbeidet. Norge inviterer leder av traktatens styringsorgan til også å være leder av det internasjonale rådgivende panelet for driften av frøhvelvet.
Regjeringen ved Landbruks- og matdepartementet deltar aktivt i arbeidet i Plantetraktaten, blant annet i å forberede multilaterale systemet for tilgang og fordelsdeling knyttet til genressurser og styrke bønders rettigheter til såvare.