Overlevering av rapport om sosial utjevning og mobilitet i skole og barnehage

Kjære alle sammen,

Før jeg gikk inn i politikken jobbet jeg som advokat.

Når jeg tenker tilbake, er det alltid de samme folkene og de samme historiene jeg husker.

De som kom inn døren – gjerne uten avtale – med kriser som det ikke fantes juridiske svar på.

Hun som hadde en sønn på fem år. Uten jobb, høy gjeld og 50 kroner på konto å leve av de neste to ukene.

Hun hadde ingen juss-problemer jeg kunne hjelpe med. Men hun hadde et sårt spørsmål. «Hva skal jeg gjøre nå?», som jeg aldri glemmer.

Som advokat møtte jeg folk som stod midt oppi livskrisene.

Da jeg gikk over til politikk, var det fordi det gir muligheten til å faktisk gjøre noe for folk før det kommer så langt.

 

Det viktigste i livet, skal være det viktigste i politikken.

Både da, nå og fremover så handler det derfor om de grunnleggende tingene:

Å trygge folks økonomi.

Sikre folk jobb. Sørge for gode, trygge helsetjenester. Og rimelig og tilgjengelig velferd.

Det handler ikke minst, om gode skoler og gode barnehager som gir læring, som gir trivsel og som gir trygghet for ungene våre. Så de kan få det beste utgangspunktet for resten av livet.

 

Den norske fellesskolen har alltid vært et av Norges største konkurransefortrinn.

Når ungene våre møtes i de samme klasserommene - på tvers av bakgrunn, på tvers av interesser og på tvers av størrelsen på foreldrenes lommebok.

Da vet vi at det skjer to ting:

Elevene våre forberedes bedre på det samfunnet de faktisk skal ut i.

Og forskjellene mellom oss viskes ut i større grad.

Men som vi nettopp har hørt:

Fortsatt har det altfor mye å si hvilken familie du kommer fra, for hvordan du gjør det på skolen.

Har du foreldre med dårligere råd og lavere utdanning, så  er sjansen større for at du presterer mindre godt utover skoleløpet.

Sånn skal det ikke være. 

Et samfunn med store forskjeller, er et samfunn med mindre tillit, lavere deltakelse og dårligere forutsetninger for vekst.

Det blir et sted der færre får brukt talentene sine og færre får bidra.

Derfor er arbeidet dette utvalget har gjort, så utrolig viktig.

Dere har jobbet frem et godt kunnskapsgrunnlag og kommet med viktige anbefalinger.

Jeg vil si tusen takk til dere alle sammen for en veldig god og grundig jobb.

Jeg ser nå frem til å sette meg ordentlig inn i forslagene deres og jobbe videre med dette.

*

For ingen av oss kan velge familien vår. 

Men vi kan velge hvordan vi legger opp samfunnet ungene våre møter.

Det vi gjør i barnehagen, skolen og SFO kan bidra til å jevne ut ulikheter mellom oss.

Men det kan også bidra til å forsterke dem.

Det er derfor det betyr noe hvem som styrer og hva slags politikk som føres.

Jeg tror på konkret og praktisk politikk. Det er det som gjør en forskjell i folk sine liv.

 

Siden regjeringen tok styringen, har vi senket maksprisen på barnehage tre år på rad.

Fra høsten av, blir det billigere enn noen gang å ha unger i norsk barnehage.

Ingen skal betale mer enn 2000 kr i måneden.

Samtidig har vi innført gratis halvdagsplass for alle 1.- og 2.klassinger på SFO.

Til høsten utvides tilbudet til alle i 3. klasse.

Effekten er klar – aldri før har flere unger gått på SFO. Aldri før har så få måttet stå utenfor skoleporten mens vennene får fortsette skolehverdagen på SFO.

Og for ungene betyr deltakelse her mye.

Det som også betyr mye, er å møte voksne med kompetanse i skole- og barnehagehverdagen.

Vi har utrolig mange dyktige ansatte i norsk skole, SFO og barnehage.

Og de siste årene har stadig flere fått utviklet kompetansen sin.

I SFO har vi satt av penger til mer kompetanse tre år på rad.

I fjor fikk rekordmange barnehagelærere tilbud om videreutdanning.

Og i år har vi satt av 1,6 milliarder til videreutdanning for lærere og skoleledere.

Så vidt meg bekjent er det ingen andre yrkesgrupper som har et like godt tilbud om etter- og videreutdanning. 

I tillegg har vi gitt mer penger til både flere pedagoger og økt bemanning på skoler i levekårsutssatte områder.

 

Men vi er på ingen måte i mål.

For i likhet med mange andre – er jeg bekymret for bemanningen flere steder i landet.

Vi er i gang med å ta flere grep.

For første gang på veldig lenge - går nå partene sammen om en strategi for å beholde og rekruttere lærere i skole og barnehage.

Aktører i hele barnehage- og skole-Norge har nå samlet seg om å finne felles tiltak og nye løsninger.

Dette er viktig for at enda flere både skal velge lærerutdanningen og bli i yrket.

*

I tillegg til alt dette, skal vi gjøre noen klare prioriteringer i norsk skole fremover.  

Vi er i full gang med å gjøre skolen mer praktisk, variert og relevant. Der ungene våre både lærer mer og trives bedre.

Vi skal få bedre kontroll og en bedre balanse på digitaliseringen, som jeg også ser utvalget er inne på i sin rapport. 

Samtidig skal vi gjøre et stort leseløft.

Det betyr mer penger til fysiske lærebøker, til skolebibliotek, til leselystprosjekter og til mer kompetanse til lærerne.

*

Kjære alle sammen,

Neste år legger vi frem en melding om sosial utjevning og mobilitet for Stortinget.

I den forbindelse er utvalgets forslag om økt bemanning i barnehagen interessant.

Det er også interessant med forslaget om systematisk trening i sosiale og relasjonelle ferdigheter, og økt bruk av midlertid inndeling knyttet til faglig nivå.

Ikke minst, merker jeg meg ekspertutvalgets vurderinger om skolemat som går inn i en viktig debatt, der vi skal ta med oss kunnskapsgrunnlaget fra dere. 

Fem departementer jobber med dette arbeidet. Fem departementer er til stede i dag.

Et samfunn med mindre ulikhet og mer mobilitet, krever at vi starter tidlig og jobber på tvers av flere sektorer og på tvers fagområder. Dette er avgjørende for at vi får til dette. 

Rapporten vi får i dag, skal brukes inn i dette arbeidet.

 

Det viktigste i livet, må være det viktigste i politikken.

Da må vi sørge for like muligheter for ungene våre til å leve det livet de ønsker.

Takk for meg.