Ønsker innspill til ny finansieringsordning for grønn industri

Anmodning om innspill til utforming av en ny finansieringsordning overfor grønn industri

Vi viser til at Stortinget gjennom Innst. 8 S (2023–2024) har bedt regjeringen om å etablere «en markedsmessig finansieringsordning for grønne prosjekter i en tidlig- og oppskaleringsfase, med ramme på 5 mrd. kroner. Ordningen skal ha en tapsavsetning på 35 pst. og ikke inneholde konverteringsrettigheter.»

 Vedtaket i Stortinget ble gjort som følge av budsjettforliket mellom Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet 3. desember 2023.[1] Iht. vedtaket i Stortinget skal regjeringen senest innen revidert nasjonalbudsjett 2024 foreslå den øvrige innretningen av ordningen.[2]

Med grunnlag i Stortingets vedtak ønsker vi innspill til den nærmere utformingen av ordningen. Den oppdaterte gjennomføringsplanen for regjeringens grønne industriløft (Veikart 2.0) er et sentralt arbeidsverktøy for oss i den forbindelse.[3] Den nye, grønne finansieringsordningen bør videre fremme hovedoppgaven for næringspolitikken, som er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Det innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå ut over jordens tåleevne.

Det er flere spørsmål å ta stilling til i den forbindelse, som eksempelvis (merk: en ikke-uttømmende liste):

• Hvordan bør Stortingets vedtak operasjonaliseres for å ivareta intensjonen med forslaget på en god måte?
• Nærmere avgrensning av formål, målgruppe inkl. TRL-nivå (Technology Readiness Level) og vurderingskriterier. Herunder om ordningen bør sikte mot å løfte noen få enkeltprosjekter versus kanaliseres bredere til flere prosjekter. Hva slags type prosjekter og selskaper bør være ordningens målgruppe og hvilke(n) metode(r), kriterier og effekter bør legges til grunn for utvelges av prosjekter som kan få slik finansiering?
• Hvordan sikre et best mulig samvirke mellom en slik statlig finansieringsordning og privat kapital for prosjekter i denne fasen, og som ivaretar tilstrekkelig privat risikotakning i prosjektene?
• Når det gjelder prismodell, vilkår, løpetid, avdragsprofil, sikkerheter, covenants, evt. oppsidemuligheter etc., hvilke elementer er særlig sentrale å hensynta overfor målgruppen?
• Hvilke beløpsmessige rammer synes hensiktsmessig overfor de enkelte prosjekter?
• Eksisterer det etablerte finansieringsordninger eller kapitalinstrumenter, i Norge eller i andre land, som tilbys enten av statlige eller private aktører, som vi særlig bør inspireres av i denne forbindelsen?

Vi inviterer dere til å gi oss kortfattede, skriftlige innspill, innenfor rammen av to sider. Vi ber om at innspillet merkes «Innspill til innretning av Grønn industrifinansiering» og sendes til postmottak@nfd.dep.no med kopi til oscar-fahn.fuglestvedt@nfd.dep.no og ragnvald.lier@nfd.dep.no.

Frist for å i innspill er innen 27. februar 2024.

Mottakere av brevet må gjerne videresende denne anmodningen til andre aktører som dere vurderer som relevante. 

[1] budsjettforlik-verbaler.pdf (sv.no)

[2] Stortingsinnstilling. Innst. 8 S (2023–2024) Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11). Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), s. 43

[3] Veikart 2.0: Grønt industriløft - regjeringen.no