Energiministerens innlegg på Olje- og energipolitisk seminar 2024

Takk for introduksjonen!

Det er veldig hyggelig å være tilbake her i Sandefjord – på en av de viktigste møteplassene for næringen. Og for anledning til å diskutere tida vi lever og virker i.

2023 var et spennende og viktig år for norsk sokkel. Men jeg tror kanskje 2024 blir enda viktigere, tar man i betraktning den situasjonen vi er i, - slik vi allerede er blitt introdusert for her i dag - med både inflasjon, prisvekst, forholdene i verden, den geopolitiske situasjonen, krig og så videre. Men det er også et år hvor mange av de prosjektene som ble lansert i fjoråret skal legge grunnlaget for å bli gjennomført, så sånn sett er det utrolig spennende.

Og så er det spennende å treffe dere som hver dag jobber med å løse utfordringer, og som ikke minst jobber med å realisere mulighetene som ligger i energiomstillingen og veien frem mot netto-null samfunnet som vi går mot.

Og med utgangspunkt i norsk sokkel er mulighetene mange: nye teknologiske løsninger som har kommet og som kommer; muligheter i nye næringer som utvikler seg ved siden av og i tilknytning til eksisterende virksomheter; og ikke minst muligheter i videre utvikling av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Og da vil jeg understreke veldig tydelig, det er olje og gass som er og vil være fundamentet for norsk sokkel i overskuelig fremtid.

Videreutvikling av det norske oljeeventyret, som er en stolt del av vår flotte lands historie, er helt essensielt for framtida vår.

Jeg tror ikke det er presentert en eneste global energiframskrivning som ikke viser et fortsatt behov for olje og gass i 2050; også analyser som legger 1,5 graders temperaturutvikling til grunn.

Petroleumssektoren står i sentrum for de energi- og klimaløsningene som vi trenger. Derfor skal vi utvikle, ikke avvikle, norsk sokkel og aktiviteten på norsk sokkel. Noe annet ville vært totalt uansvarlig.

Ja, det handler om utvikling. Det handler om utvikling som løser utfordringene vi står overfor, der vi må lykkes med to ting samtidig. Vi må sørge for energisikkerhet og vi skal nå klimamålene våre.

Vi bor i en verden hvor 80 prosent av energiforbruket fortsatt er fossilt. Hendelsene i Europa de siste årene har også vist oss tydelig hvordan endringer innen energisektoren som gir høye priser, fører med seg ustabilitet, utrygghet og uforutsigbarhet på egentlig absolutt alle områder i samfunnet. Vi ser at høye energipriser skaper motstand i opinionen mot den helt nødvendige omleggingen av verdens energisystemer som vi må gjennom for å nå verdens netto-null-mål.

I et demokrati må omstillingen gå hånd i hånd med stabilitet, og ressursene på norsk sokkel er i europeisk kontekst helt avgjørende. Ikke bare for stabilitet og trygghet, men også for den klimaomstillingen vi skal gjennom. Uten leveranser av norsk olje og gass ville gassprisene i Europa vært vesentlig høyere – særlig i perioden etter Russlands angrep på Ukraina i 2022. Aktiviteten i energiintensiv industri er nå 15-20% lavere enn før Russlands angrep på Ukraina. Enda høyere gasspriser enn vi fikk, ville selvfølgelig føre til ytterligere problemer for europeisk industri, for folk og for stabilitet og trygghet. Så kjære venner, vi skal være stolte av vår rolle som energileverandør til Europa - det vi så langt har oppnådd.

Det er en innsats som jeg kontinuerlig takkes for av alle våre allierte som trenger vår olje og gass. Og den takken skal jo ikke gå til meg, den skal gå til dere. Det er dere som leverer på oppgaven, og alle de menneskene som hver dag reiser ut offshore for å sørge for at vi har en stabilitet og en forutsigbarhet i produksjonen vår. Så takken den går til dere. Norge er og skal forbli viktig for Europas energistabilitet, men vi skal også være de som bruker mulighetene som ligger i energiomstillingen, og det er kanskje vel så viktig.

Jeg mener Norge er og skal være en viktig aktør i teknologiutviklingen og en deltaker i omstillingen av verdens energisystemer som skal til. For det er nettopp der vi kan lykkes. Vi har kompetanse, teknologi og vilje til å gjøre det. Vi kan utvikle norsk sokkel videre til en enda viktigere aktør i fremtiden enn i nåtid. Tenk på alle mulighetene som ligger i behovet for energisikkerhet og omstilling.

Vi skal legge til rette for vekst her hjemme, og jeg mener vi har et moralsk ansvar også for å bidra til mulighet for vekst i et globalt perspektiv. Vi må få med oss utviklingsland og de framvoksende økonomiene, og sørge for at vi bidrar. Og det handler i utgangspunktet om tilgang på energi. Vi trenger mer fornybar energi, ja, men også mer ren energi i bredere forstand. Og Norge kan utgjøre en forskjell, ikke bare for Norge og Europa, men også for verden.

Metode, teknologi, kunnskap, vilje og evne er nøkkelord for den virksomheten dere representerer. Fordi norsk sokkel utvikler seg til å bli en kombinasjon av alt vi trenger for å lykkes. Det er Europas viktigste energihub for omstilling og klimamål, og for stabilitet og for usikkerhet. Ikke bare bcm og kilowattimer, men også kompetanse, teknologi og ikke minst metode. Og dere som sitter her i dag, vet svaret. Dere jobber med det hver dag, løsningene vi trenger, både nå og i årene framover. Og da kan vi si at det rommet her, i Sandefjord, akkurat i dag, er mulighetsrommet. Det er vårt mulighetsrom som dere representerer. Norsk sokkel leverer løsninger.

Det finnes ikke et problem olje- og gassnæringen har møtt på, som ikke de har løst så lenge det er en kommersiell driver. Og det er denne evnen til omstilling og å gripe nye muligheter som gjør Norge så veldig godt egnet til å være helt sentralt i den videre utviklingen. Vi kan gå foran og vise verden at ja, vi trenger olje og gass i mange tiår framover. At vi kan produsere uten utslipp, og at vi kan bidra også til å vise viktige teknologiske løsninger på hvordan vi kan bruke olje og gass med lave eller ingen utslipp. Vi skal og må være pådrivere for å kunne redusere utslippene. Det er en forutsetning, og et fundament for fremtiden, også fra bruken av olje og gass.

På Langskip så arbeider vi nå mot oppstart i 2025. Regjeringen fortsetter å tilby et areal for kommersiell CO2-lagring på sokkelen, og jeg er glad for at det er stor interesse for det fra selskapene. Vi ønsker å tilby kommersiell lagring av CO2 som en tjeneste og en markedsmulighet for utslippskilder i Europa. Takket være petroleumsindustrien så har vi mange års erfaring med dette allerede, og vi kan med sikkerhet slå fast til de som tviler at de skal se på det som er gjort på norsk sokkel. Vi vet det er trygt, det er permanent lagring av CO2, og det er god plass. Vi kan være et sentralt europeisk lager og en arena for CO2-lagring i Europa.

Sammen med Tyskland så ser vi nå på mulighetene for storskala leveranser av utslippsfri hydrogen fra Norge til Tyskland. Studier viser at det er teknisk mulig å etablere hydrogentransportinfrastruktur mellom Norge og Tyskland. Vi vet selvfølgelig at det er utfordringer, men nå er vi et rom fylt av mennesker som er gode til å fokusere på mulighetene framfor begrensningene.

Og dere, vi må se etter løsningene. Mulighetene for Norges del ligger muligens i skjæringspunktet mellom blått og grønt hydrogen. Blått tror jeg vi er helt avhengig av for å bygge opp en verdikjede, skape en tilstrekkelig etterspørsel og få en kickstart på hydrogenmarkedet som Europa etterspør. Men grønt hydrogen kan også bli en mulighet på sokkelen om noen år. For regjeringen har en målsetting om at vi skal ha store mengder havvind på norsk sokkel. Det handler om at vi skal styrke vårt eget kraftsystem slik at vi kan realisere flere muligheter her hjemme - over hele landet, som Trygve sier. Og med en nær dobling av kraftproduksjonen som vi har på landet i dag så er det jo mye mer kraft enn det vi faktisk trenger selv. Og derfor sikrer vi også mulighetene for kraftutveksling og et godt samspill. Ikke minst med tanke på mulighetene for å produsere grønt hydrogen.

I år skal de første store havvindprosjektene på norsk sokker få tildelt prosjektområde. Til tross for kostnadsøkninger og den usikkerheten som ligger der nå, så er det heldigvis flere sterke aktører som har søkt om å delta i aksjonen for havvind på Sørlige Nordsjø II. Vi har også lyst ut et prosjektområde til flytende havvind på Utsira Nord. Og vi er i dialog med ESA for å forsikre oss om at arealet kan tildeles basert på kvalitative kriterier. Og hvorfor nettopp kvalitative kriterier? Jo, fordi konkurransen om havvind må handle om teknologi, utvikling, ivaretagelse av natur og miljø og ikke bare ha kostnadsfokus. Og jeg er helt overbevist om at med kvalitative kriterier som grunnlag for utviklingen av spesielt flytende havvind, så vil vi også gjennom den fantastiske kompetansen og evnen som er i norsk industri kunne utvikle et nytt ben å stå på for at leverandørindustrien vår. Og det er viktig for oss å bidra til teknologiutvikling og ringvirkninger på land og ikke minst god sameksistens med natur og andre brukere av havet. Skal vi lykkes med havvindsatsingen, så er det viktig at vi gjør ting ordentlig.

Norge er en stor energinasjon, men vi har også enda flere naturressurser som er viktige for det grønne skiftet. Alle analyser peker på at vi har kobber, sink, kobolt og sjeldne jordarter ute på havbunnen. En bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler vil kunne bidra til verdiskaping og sysselsetting i Norge og bidra til å sikre forsyningen av viktige metaller i den globale energiomleggingen.

Det vil også kunne bidra til at vi trygger tilgangen på våre viktige metaller ved å sørge for at de kommer fra flere kilder enn ensidig fokus fra Russland og Kina som det er i dag. Vi har alle sett hva som skjedde da Europa var for avhengig av enkeltleverandører på gass i 2022. Mineralutvinning kontrolleres av få stater, og gjerne stater som har dårligere miljøstandarder og krav til arbeidstakerrettigheter enn det vi selv vil være kjent med her i Norge. Jeg er derfor glad for at vi har fått et bredt flertall i Stortinget for regjeringens forslag om å åpne et område for mineralutvinning på norsk kontinentalsokkel. Vi vil så snart som mulig utarbeide et arealforslag til den første utlysningen basert på nominasjoner fra industrien. Forutsetningene for at vi skal lykkes med alle de fantastiske mulighetene vi har knyttet til norsk sokkel, er den kompetansen som er i rommet her, den viljen og kompetansen som er ute i de firmaene dere representerer og det er gode rammebetingelser. At det er stabilitet, forutsigbarhet, at det er nok forskningsinnsats, at det er tilgang på areal - funn og investeringer, og at vi har gode klima og naturløsninger. Og en industri som viser sult nok til å ta fatt på utfordringene og mulighetene med entusiasme.

Vi har mye å være stolt av dere, også over måten vi produserer olje og gass og etter hvert utvikler andre næringer på norsk sokkel. Vi setter mange ting i fokus når vi utvikler norsk sokkel. En ting vi har satt i fokus, og alltid må fortsette å sette i fokus, det er forholdene til arbeidstakerne. Vi er verdensledende på helse, miljø og sikkerhet og har gode lønns- og arbeidsvilkår. Det må fortsette. Det er god grunn til å være stolt av den jobben som er lagt ned av selskapene, Havtil og ikke minst fagforeningene for at vi har kommet dit vi er i dag. Trepartssamarbeid er essensielt, og det er en juvel i den norske modellen. Det er all grunn til å takke fagforeningene for å være tydelig, konstruktiv og ansvarsfulle i diskusjonen om ledende standarder innen helse, miljø og sikkerhet og en rettferdig jobbstil.

Når jeg kommer ut offshore og møter folk ute på plattform blir jeg stolt fordi jeg møter så dedikerte mennesker som er stolte av jobben sin. Mennesker som ser på det de gjør som svært verdifullt hver eneste dag - og det er det også. Innenfor trygge rammer for helse, miljø og sikkerhet. Vi vet at fremtiden blir annerledes teknologisk med mange nye mulige løsninger, men fokuset på helse, miljø og sikkerhet og arbeidsfolka må vi aldri slippe i utviklingen av de ulike områdene.

Når vi ser på tiden som kommer så er det viktig at selskapene fremover selvfølgelig gjennomfører alle lønnsomme tiltak for økt utvinning på feltene, sørger for høy regularitet i leverandørtjenestene, bygger ut alle lønnsomme ressurser og finner olje og gass gjennom leting. Over 60 prosent av de uoppdagede ressursene forventes å ligge i Barentshavet. Videreutvikling av sokkelen i nord er spesielt viktig. Barentshavet er en nøkkel i så måte.

TFO-ordningen er sentral for å unngå et for raskt fall i produksjon etter 2030. Vi trenger leting, funn og investeringer, gjerne store – vi kan drømme om et nytt Sverdrup-felt.

Det skjer mye spennende på sokkelen. Et eksempel finner vi på Utsirahøyden. Bakteppet er veldig alvorlig. Ett av tiltakene som bidro til økende gassleveranser etter at Russland gikk til krig mot Ukraina, var stans i gassinjeksjonen på Gina Krog-feltet. Gjennom dette bidro feltet til å øke gassleveransene tilsvarende mer enn 20 terawattimer. Det er enormt mye energi og produksjon på kort sikt. Samtidig betyr det kortere levetid for Krogfeltet. Det var derfor så utrolig gledelig at jeg høsten 2023 mottok utbyggingsplanen for Eirinfeltet, et felt som skal kobles nettopp mot Krogplattformen, og som vil utnytte ledig kapasitet der og forlenge levetiden til plattformen. Med utbyggingen av Eirinfeltet er Krogfeltet ventet å produsere minst like lenge som det var ventet før gassinjeksjonen ble avsluttet i 2021.

Derfor er det med stor glede at jeg nå annonserer at departementets godkjennelse av prosjektet gis.

Det var ikke slutt for nye prosjekter med aktivitetspakka. Vi fortsetter å bygge ut nye funn, vi opprettholder stabile leveranser, vi utnytter eksisterende infrastruktur og vi forlenger levetiden - inklusivt på Krogfeltet. 

Kort og godt, vi realiserer mulighetene, løserutfordringene i stedet for å fokusere på begrensningene. Ingen næring er bedre egnet til å lykkes med det. I Og ingen steder i verden er et bedre sted å gjøre det enn på norsk sokkel.

Og helt til slutt dere, det som er drivkraften bak utviklingen, det er jo selvfølgelig videre leting for å få gjort flere funn. Derfor skal vi fortsatt tildele nye utvinningstillatelser. Og nå kommer det dere har ventet mest på under min tale. Tradisjon tro har jeg med meg tilbudene om andeler i TFO 2023. Før jeg sier noe mer om det så har jeg bare lyst til å si det er topp 5 historisk i antall utvinningstillatelser som tilbys. Tenk det - topp 5, og det i en tid hvor norsk sokkel er moden. Det viser jo at modne sokler også inneholder attraktive, vakre muligheter.

I TFO 2023 så tilbyr vi 62 utvinningstillatelser. 29 i Nordsjøen, 25 i Norskehavet og 8 i Barentshavet. Jeg er spesielt glad for at det vi snakket om i fjor, mulighetene i nord, er blitt respondert på i år av selskapene, med 8 nye tillatelser i Barentshavet.

Det er et mangfold av selskaper involvert. 24 stykker tilbys andeler, 16 tilbys operatørskap. Detaljene blir publisert på våre hjemmesider når jeg går ned fra talerstolen, så det skal jeg gjøre nå. Tusen takk for oppmerksomheten.