Statsbudsjettet 2024
Øker CO2-kompensasjonsordningen med 1,7 milliarder kroner
Nyhet | Dato: 06.10.2023 | Klima- og miljødepartementet
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til CO2-kompensasjonsordningen for industrien med om lag 1,7 milliarder kroner til 6,4 milliarder kroner sammenlignet med fjorårets budsjett.
Samtidig foreslår regjeringen å øke kvoteprisgulvet fra 200 kroner til 375 kroner. Dette innebærer at industrien kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 375 kroner.
- Forutsigbarhet rundt ordningen er viktig. Vi ønsker derfor god dialog med industrien med mål om å finne en langsiktig løsning for ordningen som både sikrer forutsigbarhet for dem og økonomisk bærekraft for staten, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Justeringene i ordningen skal bidra til at utgiftene blir mer håndterbare for staten. Regjeringen vil gå i dialog med industrien om fremtidige rammer i CO2-kompensasjonsordningen for å holde ordningen forutsigbar og kostnadene for staten nede.
Regjeringen vil samtidig fortsette dialogen om endring av ordningen, slik at den bidrar med utslippsreduksjoner og/eller energieffektivisering i tråd med Stortingets anmodningsvedtak. Basert på denne dialogen, vil regjeringen foreslå en langsiktig løsning for ordningen.
- Vi vet at ordningen kan bidra med betydelige utslippsreduksjoner i industrien og at flere andre EU-land har innført ulike former for klima- og energikrav i sine ordninger. Det er viktig at ordningen bidrar til å gjøre industrien mer robust møtet med lavutslippsamfunnet. Vi ønsker å fortsette dialogen med industrien om dette temaet, sier Eide.
Faktaboks: CO2-kompensasjonsordningen
CO2-kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive og konkurranseutsatte bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem (EU ETS).
Formålet med kompensasjonsordningen er å redusere faren for karbonlekkasje. Med «karbonlekkasje» menes at bedrifter flytter investeringer eller produksjon fra Europa til tredjeland med mindre streng klimapolitikk, med økte utslipp som konsekvens.
Ordningen er basert på ESAs retningslinjer for CO2-kompensasjon, som åpner for statsstøtte til utvalgte industrisektorer som er vurdert som særlig utsatt for karbonlekkasje. ESAs retningslinjer tilsvarer EUs retningslinjer som gjelder for EU-landene. Norge har hatt en kompensasjonsordning siden 2013. Tidligere ordning varte fra 2013 til 2020 og var basert på ESAs gamle retningslinjer om CO2-kompensasjon for perioden 2013-2020.
Kostnadene til ordningen har økt betraktelig sammenlignet med forrige kompensasjonsperide. I perioden 2013-2020 kostet ordningen totalt 6,7 milliarder kroner. Estimater viser at ordningen vil koste 116 milliarder kroner over perioden 2021-2030, hvis ordningen videreføres uten begrensninger (i form av kvoteprisgulv eller lignende). Med et kvoteprisgulv på 375 kroner reduseres kostnadsestimatet til 76 milliarder kroner over perioden. Det må understrekes at kostnadsestimatene er svært usikre og sterkt avhengig av utviklingen av kvoteprisen i EUs klimakvotesystem (EU ETS).CO2-kompensasjonen tar ikke i betraktning hva bedriftene faktisk betaler i strøm, eller hva spotprisen på strøm er. Kompensasjonen beregnes ut fra en formel, hvor blant annet kvoteprisene og CO2-innslaget i kraftprisen (den såkalte «karbonfaktoren») inngår. Karbonfaktoren er ment å gi en indikasjon på hvor mye strømprisene i Norge øker som følge av EUs klimakvotesystem.