Nytt og tydeligere regelverk for universiteter og høyskoler

– For denne regjeringen er det helt sentralt at universiteter og høyskoler har stor selvstendighet. Det skal være et tydelig og avklart ansvarsforhold mellom institusjonene og departementet. Den nye universitets- og høyskoleloven er en brukslov, som brukes daglig av veldig mange og som har stor påvirkning på de mange tusen som studerer og jobber i denne sektoren. Da må den være mest mulig enkel å forstå og bruke, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Alle universiteter og høyskoler i Norge er regulert av universitets- og høyskoleloven. Det er omtrent 20 år siden det ble gjort en helthetlig vurdering av loven og siden den gang har loven blitt endret en rekke ganger. Nå er loven for første gang på lenge gjennomgått i sin helhet. Det nye lovforslaget inneholder også veiledning og informasjon om tolkning til alle reglene, og vil derfor bli et viktig oppslagsverk for sektoren.

Her er de viktigste endringene i loven:

Nedleggelse av studiesteder er en politisk beslutning

I dag er det universitetene og høyskolene selv som bestemmer om de vil legge ned studiesteder. Det vil regjeringen endre på, og foreslår at myndigheten til å beslutte nedleggelse av studiesteder legges til Kongen i statsråd.

– En nedleggelse av et studiested kan få stor betydning for både arbeidsplasser og befolkningen i området. Det er et politisk ansvar å sikre at hele landet får kompetansen de trenger. Alle dagens statlige institusjoner er finansiert over statsbudsjettet og et resultat av politiske beslutninger og prioriteringer., derfor må også nedleggelse av studiesteder være en politisk beslutning, sier Borten Moe.

To sensorer på eksamen

Våren 2021 vedtok Stortinget å innføre en bestemmelse i universitets- og høyskoleloven som stiller krav om at det skal være to sensorer ved alle eksamener, hvor karakterskalaen A til F brukes.

Det var stor motstand blant universitetene og høyskolene mot kravet om to sensorer ved alle eksamener, som ble foreslått av Solberg-regjeringen og vedtatt i 2021. Kritikken har blant annet gått på at det vil bli svært ressurskrevende og vanskelig å gjennomføre i praksis. Derfor utsatte regjeringen ikrafttredelsen og foreslår nå en løsning som skal gi bedre ressursbruk og som stiller strenge krav til sensuren på de store eksamenene.

– Vi mener at to sensorer og en ekstern sensor på alle eksamener ikke er god bruk av samfunnets samlede ressurser. Den forrige regjeringen hadde ikke klargjort alle sidene ved saken. Forslaget var dårlig utredet, og hadde enorme økonomiske og administrative kostnader, uten at det ble dokumentert noen merverdi med to sensorer. Regjeringen foreslår å beholde kravet om to sensorer på de eksamenene som betyr mest for studentene, men fjerne det for mindre eksamener, sier Borten Moe.

Forslaget innebærer at det skal være to sensorer ved sensur av:

• Bacheloroppgaven eller lignende selvstendige arbeid på lavere grad
• Eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer
• Ikke-etterprøvbare eksamener, slik som muntlig eksamen og eksamener i utøvende kunst.

Styrket vern om akademisk frihet

I fjor kom utredningen fra utvalget som hadde sett på vilkårene for akademisk ytringsfrihet i Norge. Kierulf-utvalget pekte på flere mulige trusler ovenfra, nedenfra, innenfra og utenfra akademia, og slo fast at hver for seg og samlet utgjør disse typene av trusler mot sannhetssøken og akademisk ytringsfrihet en stor samfunnsutfordring. Nå følger regjeringen opp anbefalingene til utvalget, med flere presiseringer i den nye loven.

– Akademisk frihet for den enkelte er en nødvendig forutsetning for akademisk virksomhet overhodet. Ytringsrommet i akademia må bli bredere. Det skal være rom for å tenke og ytre de kjetterske tankene. Det er forskerne som vet best, og vi må legge til rette for at alle skal tørre å ytre seg. Derfor styrker vi i dette lovforslaget universiteter og høyskolers ansvar for å verne dem som utøver den akademiske friheten, og tydeliggjør den individuelle retten og det faglige ansvaret for å drive formidling, sier Borten Moe.

Strammer inn reglene for midlertidige ansettelser

Bruken av midlertidige stillinger i universitets- og høyskolesektoren er høyere enn i norsk arbeidsliv ellers. Tall fra SSB viser at mot slutten av fjoråret var 8,3 % av den samlede arbeidsstyrken i landet midlertidig ansatte, mens 11,1 % av de ansatte ved universiteter og høyskoler var midlertidig ansatt. Midlertidigheten er aller høyest i undervisnings- og forskningsstillingene.

– Mest mulig hele, faste stillinger er et viktig mål i hele samfunnet –det gjelder også i universitets- og høyskolesektoren. Mange unge forskere opplever å være midlertidig ansatt over veldig mange år, noe som skaper usikkerhet knyttet til både jobb, økonomi og familieliv. Høy midlertidighet gjør også at sektoren kan tape konkurranse om talenter. Derfor foreslår vi nå flere innstramminger i regelverket, som skal bidra til å få ned midlertidigheten. Jeg forventer en kultur- og kursendring i sektoren, sier Borten Moe.

Regjeringen mener at universitets- og høyskoleloven ikke bør åpne for midlertidighet i tilfeller hvor institusjonens kompetansebehov er varig. Da skal det ansettes fast. I tillegg kommer føringer for når det skal være lov å ansette midlertidig eller i åremål, for å hindre unødig midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren.

Tydeligere regler for fusk

For å legge til rette for en mer nyansert praksis i fuskesaker, foreslår regjeringen nye avklaringer og føringer om fusk. Blant annet foreslås en mer nyansert tilnærming til såkalt «selvplagiat», altså gjenbruk av eget arbeid. Gjenbruk av upublisert arbeid, og arbeid som ikke har gitt uttelling, skal framover ikke regnes som fusk.

– Fusk er fremdeles ikke lov, og det er viktig med gode og tydelige regler og veiledning om dette ved universitetene og høyskolene. Hva som kan regnes som fusk vil også stadig kunne endre seg med ny teknologi. Det er derfor viktig at sektoren i større grad enn i dag samarbeider om å utvikle felles forståelse og praksis, sier Borten Moe.

Styrker norsk fagspråk

De siste årene har stadig mer undervisning og forsking ved universiteter og høyskoler foregått på engelsk. Regjeringen vil at norsk fortsatt skal være et fullverdig og samfunnsbærende språk i Norge. Derfor la regjeringen denne uken frem en ny handlingsplan for norsk fagspråk i akademia .

I den nye universitets- og høyskoleloven følger regjeringen opp med en rekke endringer og presiseringer. Her slås det blant annet fast at undervisningsspråket i høyere utdanning i Norge er norsk eller samisk, og at unntak fra dette kravet må ha en tydelig faglig begrunnelse.

– Ni av ti studenter skal ut i et arbeidsliv der norsk er arbeidsspråket. De skal behandle pasienter, undervise elever og samvirke med en befolkning som i all hovedsak snakker norsk. Derfor foreslår vi å vurdereføre kravet om at universiteter og høyskoler har ansvar for å bruke, utvikle og styrke norsk fagspråk, inkludert samisk. Samisk blir altså likestilt med norsk i lovforslaget, sier Borten Moe.