Nytt initiativ skal kutte klimagassutslipp i utviklingsland
Nyhet | Dato: 19.11.2024 | Klima- og miljødepartementet
Norge lanserer nytt initiativ som styrker det internasjonale samarbeidet om utslippskutt. I tillegg bidrar det til å skaffe mer investeringer fra næringslivet til grønn vekst i utviklingsland.
Gjennom Initiativ for globale utslippsreduksjoner inngår Norge avtaler med fire nye land og etablerer et nytt fond.
– Denne innsatsen vil ta oss ett steg nærmere å nå temperaturmålet i Parisavtalen. Vi skal kutte klimagassutslippene hjemme, og i tillegg er det stort behov for finansiering av utslippskutt i andre land, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Initiativ for globale utslippsreduksjoner
I tillegg til å nå det innmeldte klimamålet under Parisavtalen, skal Norge bidra til utslippskutt i andre land. Utslippsreduksjonene fra initiativet vil bidra til at Norge blir klimanøytralt (se faktaboks 1). Parisavtalens artikkel 6 åpner opp for at land kan samarbeide om å kutte klimagassutslipp (se faktaboks). Dette er også kjent som handel med klimakvoter. Slike kvoter kan omsettes mellom land, men det er et mål at også private aktører skal bidra mer.
Under FNs klimatoppmøte i Baku lanserte regjeringen et nytt initiativ som skal bidra til at Norge vil styrke sitt internasjonale samarbeid om utslippskutt, og bidra til å mobilisere mer privat kapital.
Initiativ for globale utslippsreduksjoner vil blant annet støtte utbygging av fornybar energi og utfasing av fossile subsidier.
– Det koster å velge grønne løsninger, og mange land mangler penger. Vi vet at vi må gjøre mer. Gjennom blant annet støtte til fornybarprosjekter i utviklingsland kutter vi de globale utslippene, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.
Ramme på 8,2 milliarder
Rammen for arbeidet under initiativet er en fullmakt Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2024 på 8,2 milliarder kroner. Det betyr at regjeringen har en mulighet til å inngå kontrakter om utslippsreduksjoner inntil dette beløpet. Regjeringen har foreslått å videreføre fullmakten i budsjettforslaget for 2025.
Gjennom initiativet signerer Norge nå avtaler med Benin, Jordan, Senegal og Zambia.
– Samarbeid under artikkel 6 har potensiale til å utløse store investeringer fra privat sektor. Verden trenger nye initiativ som kan bidra til å forbedre markedsbetingelser og sikre nødvendig finansiering for grønne løsninger og utslippsreduksjoner, sier minister for grønn økonomi og miljø Mike Mposha fra Zambia.
I tillegg etablerer vi et nytt fond på inntil 100 millioner dollar i samarbeid med Global Green Growth Institute (GGGI). Fondet skal bistå Norge i å utvikle programmer og forvalte utbetalinger når utslippsreduksjoner er oppnådd. Det er også planer om å etablere samarbeid med Asiabanken på inntil 50 millioner dollar i løpet av 2025.
Initiativet vil også jobbe for at privat sektor skal investere i tiltak som kutter utslipp.
– Jeg håper initiativet kan bidra til å mobilisere mer private penger inn i klimaarbeidet, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.
Strenge krav
Samarbeidene Norge inngår skal finansiere klimatiltak landene ikke kan gjøre selv. Norges har lang erfaring fra denne typen samarbeid med andre land, blant annet under Kyotoprotokollen i årene 2008 til 2020.
Initiativet stiller strenge krav til at aktiviteter som finansieres, faktisk kutter utslipp. Norge vil kun betale for utslippskutt som er gjennomgått og bekreftet av en uavhengig tredjepart. Samarbeid vil også være underlagt sikringsmekanismer mot korrupsjon og brudd på menneskerettigheter.
- Kvotene kan bidra til at Norge blir klimanøytralt fra og med 2030, jf. vedtak 897 (Prop. 115 S (2015–2016), Innst. 407 S (2015–2016).
- Kvotekjøp i årene fremover vil bidra til å fremskynde den grønne omstillingen i utviklingsland.
- Utslippsreduksjonene kan benyttes til å dekke det som eventuelt mangler for å oppfylle Norges 2030-mål under Parisavtalen, i en situasjon der EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 prosent utslippsreduksjon.
- Alle land, også utviklingslandene, har meldt inn nasjonale klimamål under Parisavtalen.
- Parisavtalens artikkel 6 åpner for at land frivillig kan samarbeide om utslippsreduksjoner, som overføres mellom land for å oppfylle utslippsmål. Dette er også kjent som handel med klimakvoter. Artikkel 6.2 regulerer samarbeid mellom land.
- En klimakvote er et verdipapir som representerer reduksjonen av ett tonn CO2.
- For å handle med utslippsreduksjoner har artikkel 6 strenge regler for å sikre at utslippene ikke telles dobbelt. Når en kvote overføres til et kjøperland, må selgerland justere bokføringen slik at utslippsreduksjonene kun telles ett sted.
- Finansiering av klimakvoter som brukes mot klimamål etter Parisavtalen telles ikke som bistand.
- Samarbeid under Partsavtalens Artikkel 6 kan fremskynde den grønne omstillingen i utviklingsland, og gjøre at begrensede midler til klimatiltak kan få størst mulig klimaeffekt.
- Det finnes i dag et uregulert internasjonalt marked hvor bedrifter og organisasjoner kan kjøpe klimakvoter, men det har vært store utfordringer knyttet til kvaliteten på flere av disse kvotene. Parisavtalens artikkel 6.4 etablerer en mekanisme som i fremtiden også vil kunne benyttes av private aktører til å kjøpe FN-godkjente klimakvoter.
Lanseringen av initiativet blir strømmet på Norden.org.
For mer informasjon: