Ny stortingsmelding løfter samiske perspektiv inn i folkehelsearbeidet

• Den samiske folkehelsemeldingen

– Jeg er stolt og glad over at regjeringen i dag kan legge frem en stortingsmelding om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen. Denne meldingen gir nødvendig plass til samiske perspektiver i folkehelsepolitikken, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

– Sammen må vi både forstå utfordringene som den samiske befolkningen opplever, og være bevisst på ressursene og mulighetene i den samiske befolkningen som er en del av løsningene. Det legger denne stortingsmeldingen til rette for, sier Kjerkol.

Møter utfordringer

Det er flere folkehelseutfordringer som gjelder den samiske befolkningen. Kvinner og menn med samisk bakgrunn rapporterer om mer psykiske plager enn befolkningen for øvrig, og samer opplever mer hets og diskriminering.

Personer med samisk bakgrunn er også i større grad utsatt for emosjonell, fysisk og/eller seksuell vold enn øvrig befolkning.

– Selv om det i det generelle bildet bare er mindre forskjeller i helsetilstanden til personer med samisk bakgrunn sammenliknet med øvrig befolkning, kan vi ikke leve med slike forskjeller. Dette skal vi gjøre noe med, sier Kjerkol.

Økt innflytelse

I den samiske folkehelsemeldingen presenterer regjeringen flere tiltak med betydning for den samiske befolkningen.

Regjeringen vil sørge for økt innflytelse, blant annet ved at et medlem i folkehelsepolitisk råd skal ha samisk bakgrunn.

– Det vil løfte det samiske perspektivet i drøftingene i rådet. Vil vi vil også sørge for at samiske barn og unges stemme i økende grad blir hørt, blant annet gjennom samarbeid med Sametinget og Sametingets barneforum, sier Kjerkol.

Flere tiltak

Det tas også konkrete grep rettet mot den enkelte innbygger med samisk bakgrunn.

– Vi vil sørge for at den samiske befolkningen får helseinformasjon tilpasset sin situasjon, og at ulike tjenester får mer kunnskap om den enkeltes behov, sier Kjerkol.

Det innebærer blant annet at Helsedirektoratets faglige veiledere og annen informasjon skal oversettes til samisk, og at direktoratets råd også tilpasses den samiske befolkningens behov.

– Barn og unge med samisk bakgrunn har et særlig fokus i meldingen. Vi vil sørge for at samisk ungdom får en informasjonsside om hjelpetilbud tilknyttet ung.no, og vi vil vurdere behovet for en hjelpetelefon for barn og unge med samiskspråklig bakgrunn som har vært utsatt for vold, sier Kjerkol.

Lokale møteplasser

I meldingen pekes det også på at kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med levekår og helse.

– Alle trenger gode møteplasser for å oppleve fellesskap og tilhørighet. Kommunene må i samarbeid med innbyggerne jobbe videre med å skape lokale, sosiale møteplasser for mennesker med samisk bakgrunn, særlig i kommuner der samer er i mindretall. Det vil forebygge utenforskap og ensomhet, sier Kjerkol.

Historiske traumer og stress

Den samiske folkehelsemeldingen ble behandlet i statsråd samme dag som høringsfristen til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen (PDF, stortinget.no).

Rapporten har vært et viktig kunnskapsgrunnlag for den nye stortingsmeldingen.

– Fornorskingspolitikken har gitt mange i den samiske befolkningen historiske traumer og stress. Fornorsking kan også skje når den nasjonale folkehelsepolitikken ikke tar høyde for egenarten i samisk kultur og levemåte. Innenfor folkehelsepolitikk ønsker vi å endre det med denne meldingen, sier Kjerkol.