Ny handlingsplan for naturmangfold

– Måten vi lever og bruker naturen på, påvirker naturmangfoldet. Viktige næringer rundt omkring i landet er direkte avhengig av naturen. Derfor er bærekraftig og god forvaltning helt avgjørende, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.

Bit-for-bit nedbygging og andre arealendringer er den viktigste negative påvirkningen på naturmangfoldet. Norsk natur trues også av klimaendringer, fremmede arter, overhøsting og forurensning. Regjeringen vil forsterke innsatsen for naturen og lanserer en mer helhetlig og systematisk naturpolitikk.

– Hver enkelt handling som skader natur er ofte både legitim og kan ha gode motiver, men summen av påvirkninger kan bli for mye. Derfor foreslår regjeringen en mer systematisk og helhetlig måte å jobbe med natur på, innenfor det naturmangfoldet tåler. Vi skal bruke og forvalte naturen slik at vi kan fortsette å leve både av den og med den ­ i uoversku­elig fremtid, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.

I stortingsmeldingen varsler regjeringen at kunnskapshull skal tettes, mål og virkemidler i meldingen skal følges opp mer systematisk på tvers av sektorer, kommunene skal få flere verktøy og hvert fjerde år skal Stortinget få oversikt over status, måloppnåelse og gjennomførte tiltak.

– Vi innfører en systematikk i arbeidet som har vært savnet frem til nå.  Vi setter en retning og får på plass verktøy som gjør det lettere å løfte arbeidet med natur høyere på agendaen. Summen av de tiltakene og virkemidlene vi kommer med i meldingen vil bidra til at natur blir en ramme for all politikk, slik vi har satt oss mål om i Hurdalsplattformen, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.

Mål om 30 prosent bevaring

Vern og annen langsiktig bevaring er viktig for å ivareta variasjonsbredden i norsk natur, og for å sikre leveområder for truede planter og dyr. Naturavtalen sier at 30 prosent av verdens arealer på land og i havet skal være langsiktig bevart innen 2030. 

Regjeringen etablerer i handlingsplanen et mål å bevare 30 prosent av Norges landareal, inkludert Svalbard og Jan Mayen, innen 2030. Målet omfatter både vern og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak.

Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av hvordan et mål for vern og bevaring av havområdene kan fastsettes og oppnås etter at den pågående prosessen med å beregne hvilke områder som allerede kan regnes som bevart, er fullført.

Mål for redusert nedbygging

I stortingsmeldingen varsler regjeringen et mål for redusert nedbygging av særlig viktige naturarealer, nye prinsipper for bærekraftig arealforvaltning og styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet til å ivareta natur.

– Vi tar grep for en mer arealgjerrig politikk med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter. En helhetlig og bærekraftig forvaltning av arealene er nødvendig for å gjøre gode avveininger mellom ulike interesser. Ved konflikter mellom ulike utbyggingsformål skal særlig samfunnsnyttige formål som fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, samfunnskritisk digital infrastruktur og forsvar vektes tungt, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.

Bedre rammer og verktøy for kommunene

Regjeringen er opptatt av at kommunene har kunnskap, gode verktøy og rammer til å lede an i arbeidet med å ta vare på den norske naturen. I handlingsplanen ligger flere verktøy som er spesielt nyttige for kommunene, som bedre naturdata og kartløsninger, mer veiledning og prinsipper som skal hjelpe kommunene til å ta gode beslutninger for natur.  Regjeringen vil blant annet utrede mulige endringer i plan- og bygningsloven for å styrke hensynet til natur.

Norges bidrag til naturtoppmøtet i Colombia

Stortingsmeldingen viser hvordan Norge skal følge opp den globale naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i Canada, på det 15. partsmøtet til FNs konvensjon om biologisk mangfold i 2022. Innen neste partsmøte i oktober forventes det at landene skal oppdatere sine handlingsplaner. Handlingsplanen er Norges bidrag.