NTP 2025-2036: Fylkesvis oversikt

Pressemelding | Nr: 34/2024 | Dato: 22.03.2024 | Samferdselsdepartementet

Fylkesvis oversikt over prosjekter og tiltak i Nasjonal transportplan 2025-2036. Fylkene er listet opp alfabetisk.

Agder

Vei

Utbedringsstrekninger

Rv. 9 Setesdal

Hele strekningen rv. 9 fra Kristiansand til Hovden i Agder er 212 kilometer. Det er gjennomført vesentlige utbedringer på veien. Arbeidet videreføres og prioriterte strekninger er Hoslemo–Geiskelid, Geiskelid–Badstogdalen og Frøysnes. Dette vil gi til sammen om lag 12 kilometer utbedret vei. Med disse delstrekningene vil prosjektet Gul midtlinje til Hovden ferdigstilles. Det er også behov for tiltak på andre deler av rv. 9. Utbedringene vil gi tilfredsstillende veistandard over en lengre strekning, bedre trafikkavviklingen, øke sikkerheten og redusere antall ulykker samt redusere skadeomfanget hvis ulykker først skjer.

Rv. 41 i Kviteseid/Kristiansand

Det legges opp til å videreføre utbedring av rv. 41. Den vil gi tilfredsstillende veistandard over en lengre strekning og øke trafikksikkerheten og bedre fremkommeligheten.

Nye Veier

E18 Arendal–Grimstad

Høy årsdøgntrafikk med kø i høytrafikkperioder. Delstrekninger med manglende midtdeler. Det pågår planlegging med nye løsninger som i vesentlig større grad legger opp til gjenbruk av eksisterende vei. Kostnad, 8,6 milliarder kroner.

Ytre Ringvei, Kristiansand

Lav effektivitet og høy sårbarhet i dagens hovedveisystem gjennom Kristiansand sentrum. Prosjektet fjerner gjennomgangstrafikk fra dagens belastede hovedveisystem og øker robusthet og redundans i vegsystemet. Kostnad, 6,6 milliarder kroner.

E18 Tvedestrand–Bamble

Varierende veistandard med lange delstrekninger med fysisk midtdeler. Ved hendelser som medfører stenging risikerer man mye kø, dårlig framkommelighet for utrykningskjøretøy og økte transportkostnader. Vedtatt kommunedelplan med firefeltsvei. Det pågår planlegging med nye løsninger som i vesentlig større grad legger opp til gjenbruk av eksisterende vei. Dette vil redusere kostnaden og påvirkning på miljø. Kostnad, 15,3 milliarder kroner.

E39 Mandal–Lyngdal

Veien planlegges som firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t. Strekningen som er regulert er omtrent 25 kilometer. Den nye veien erstatter en ulykkesutsatt strekning som er preget av møteulykker. Med ny vei unngås også kupert terreng med lange bakkepartier som om vinteren ofte skaper trafikale utfordringer. Trafikken vil også bli ledet bort fra sentrumsnære områder av tettstedet Vigeland og Mandal by. Reisetiden mellom Herdal og Kristiansand vil bli halvert. Kostnad, 9,3 milliarder kroner.

E39 Lyngdal–Ålgård

Ulykkesbelastet strekning med varierende veistandard og høy tungbilandel. Statlig kommunedelplan viser firefeltsvei på strekningen. Stort potensial for å redusere reisetid og kjørelengde på strekningen. Foreløpige analyser viser at enkelte delstrekninger har svært god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, samtidig som andre delstrekninger ikke har behov for større investeringstiltak. Konsept og utbyggingsrekkefølge skal vurderes videre, parallelt med pågående og ev. nye planprosesser. Kostnad, 40 milliarder kroner.

Fylkesvei

Som en del av strategien å ta vare på det vi har prioriterer regjeringen mer penger til opprusting av fylkesveinettet. De økonomiske rammene til fylkesvei i Nasjonal transportplan 2025-2036 er 30,6 milliarder kroner i første seksårsperiode og 34,4 milliarder kroner i andre seksårsperiode. Regjeringens prioritering innebærer totalt 15,7 milliarder kroner mer til fylkesvei over tolvårsperioden sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet. Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og punktet om å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.

I tillegg legger regjeringen opp til å avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til fylkesveier på Samferdselsdepartementets budsjett og overføre disse midlene til KDDs budsjett. Dette gir fylkeskommunene større grad av frihet og reduserer byråkratiet knyttet til øremerkede midler. Regjeringen legger opp til å videreføre tilskuddsordningen til utbedring på fylkesveier for tømmertransport, med sikte på å doble midlene i perioden. Regjeringen legger også opp til en økt satsing på ras- og skredsikring på fylkesvei.

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Agder skal få til sammen 1,6 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på nærmere 350 millioner kroner sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Jernbane

ERTMS

Regjeringen har prioritert om lag 28 milliarder kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste ti årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal blant annet gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. Sørlandsbanen skal etter planen være ferdig i 2030. Se her for oppdatert informasjon: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/

Vedlikehold og fornyelse

Regjeringens viktigste prioritering for jernbanen i planperioden er å ta vare på kundene som bruker toget, gjennom bedre og økt vedlikehold av infrastrukturen vi har. Regjeringen prioriterer totalt 40 milliarder kroner til drift og vedlikehold og 52 milliarder kroner til utbedringer i første seksårsperiode. Innsatsen på vedlikehold og fornyelse skal prioriteres tydeligere mot de strekningene og knutepunktene der trafikken er størst og konsekvensene av feil for nettet for øvrig er størst for reisende og godstransport. Satsingen vil komme jernbanen over hele landet til gode. Bane NOR har anslått at innstillinger og forsinkelsestimer vil reduseres med opptil 30 prosent i slutten av planperioden, som følge av økt ressursinnsats og ny arbeidsmetodikk.

Mindre investeringstiltak

Regjeringen legger opp til om lag 2,2 milliarder kroner årlig til mindre investeringstiltak på jernbane, som vil bidra til sikrere transport og bedre utnyttelse av infrastrukturen. Blant aktuelle tiltak for prioritering er tiltak for rassikring, sanering av planoverganger, klimatilpasning og tømmertransport på jernbanen. Disse tiltakene har en bred geografisk spredning

By/kollektivt

Byvekstavtale for Kristiansandsregionen

I planperioden vil regjeringen prioritere 88 milliarder kroner til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Forhandlinger om byvekstavtale for Kristiansandsregionen startet i mars 2024. Det prioriteres midler til å følge opp avtalen som vil bli inngått hvis forhandlingene fører frem. På sikt vil det kunne være aktuelt å reforhandle og forlenge avtalen.

Hensikten med byvekstavtalene er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange – ofte omtalt som nullvekstmålet. Staten bidrar til å finansiere et bedre kollektivtilbud og sammenhengende nett for gående og syklende, som støttes opp av lokale virkemidler som restriktive tiltak mot biltrafikk og en effektiv arealbruk, samt drift av kollektivtrafikk og investeringer i infrastruktur.

Tilskudd til mindre byområder

Regjeringen vil videreføre tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i fem byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene. Ordningen var i utgangspunktet avgrenset til fire år, men regjeringen prioriterer å videreføre tilskuddet i planperioden fram til 2036 med 50 millioner kroner i årlig gjennomsnitt. Midlene skal gå til mindre investeringer i gang- og sykkelveier og kollektivtiltak.

Arendal/Grimstad vil kunne være aktuell for tilskudd når gjeldende kriterier er oppfylt, som bl.a. er knyttet til at byområdet må forplikte seg til å følge opp nullvekstmålet og ha en bypakke som er behandlet i Stortinget. Samferdselsdepartementet vil vurdere innretningen av ordningen nærmere, blant annet hvordan det kan legges til rette for økt langsiktighet og forutsigbarhet for byområdene som mottar tilskudd.

Akershus

Vei

Rv. 22 Glommakryssing

Strekningen mellom Garderveien og Kringenkrysset i Lillestrøm kommune har store trafikale utfordringer med mye kø og forsinkelser i rush, også for busstrafikk. Eksisterende bru har korrosjonsskader og betongkader som etter hvert vi kreve mye vedlikehold. Det er behov for bedre kapasitet og ny bru over Glomma, samt bedre forhold for gående, syklende og kollektivtrafikk. Det pågår reguleringsplanarbeid på strekningen. Sum investeringer, 3,9 milliarder kroner. Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode.

E18 Retvet–Vinterbro

Strekningen mellom Retvet i Nordre Follo og Vinterbro i Ås kommune er del av E18 mellom Oslo og Stockholm, og er også hovedvei-forbindelsen mellom Oslo/Follo-området og Indre Østfold.

Det er et høyt antall møteulykker på strekningen, og kø i rushtiden. Tung- og gjennomgangstrafikken skaper miljøproblemer og konflikter med lokaltrafikk. Det er behov for å øke trafikksikkerheten, redusere reisetiden for personer og gods mellom Østfold og Oslo og redusere miljøulempene. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for strekningen. Sum investeringer, 9,9 milliarder kroner.

Rv. 4 Grua–Roa

Dagens tofeltsvei i Lunner kommune har ikke tilfredsstillende standard. Det er utfordrende trafikkavvikling på strekningen som er felles med E16. Målet er en trafikksikker og effektiv vei ved å utvide dagens vei til fire felt. Det vil bli vurdert optimalisering av prosjektet. Det må utarbeides reguleringsplan for strekningen. Sum investeringer, 1,7 milliarder kroner.

E134 Dagslett–E18, Viker

Strekningen er en viktig del av en nasjonal korridor mellom E6 i Akershus og Haugesund, og en viktig regional vei for å avlaste veisystemet i Oslo. Strekningen tilfredsstiller ikke gjeldende krav til riksvei når det gjelder veibredde, kurvatur, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrense. Lokal- og gjennomgangstrafikk skaper miljø- og trafikksikkerhetsproblemer for dem som bor langs strekningen. Det er behov for å binde sammen hovedveisystemet fra Dagslett til E18 med god trafikksikkerhet og kapasitet som ivaretar god trafikkavvikling og forutsigbar fremkommelighet. Det foregår reguleringsplanlegging på strekningen. Sum investeringer, 6 milliarder kroner.

Utviklingsportefølje

E18 Ramstadsletta–Nesbru ligger i Statens vegvesens utviklingsportefølje

Nye Veier

E16 Kongsvinger–Kløfta

Denne viktig øst-vest forbindelsen er ulykkesutsatt og har et potensiale for å kunne redusere reisetid og skape nytte for trafikanter og gods. Pågår kommunedelplanarbeid for å konkludere med hva som er riktig tiltak. Kostnad, 12,5 milliarder kroner.

Fylkesvei

I tillegg legger regjeringen opp til å avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til fylkesveier på SDs budsjett og overføre disse midlene til KDDs budsjett. Dette gir fylkeskommunene større grad av frihet og reduserer byråkratiet knyttet til øremerkede midler. Regjeringen legger opp til å videreføre tilskuddsordningen til utbedring på fylkesveier for tømmertransport, med sikte på å doble midlene i perioden. Regjeringen legger også opp til en økt satsing på ras- og skredsikring på fylkesvei.

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Akershus skal få til sammen 0,6 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på 60 millioner kroner sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Jernbane

Flere tog i Oslo-navet
Driftsstabilitet, kapasitet og togtilbudet i og rundt Oslo må økes, for å møte etterspørselen etter effektiv kollektivtransport på Østlandet. Mange mindre og mellomstore infrastrukturtiltak vil til sammen gi de reisende timinuttersintervall på lokaltogstrekningene inn til Oslo S fra Asker, Ski og Lillestrøm i grunnrute. I tillegg blir det mulig å tilby fire tog i timen til Moss i grunnrute, med ytterligere to tog i timen i rush. Tiltakene omfatter blant annet retningsdrift i Brynsbakken, ventespor på Grorud stasjon, ny avgreining til Østfoldbanens østre linje, vendespor på Asker stasjon, sportiltak på Lillestrøm stasjon og Oslo S.I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 5,8 milliarder kroner i første seksårsperiode og 8,3 milliarder kroner i andre seksårsperiode. Investeringen vil kunne overføre om lag 1,2 millioner reiser fra bil til tog per år.

Økt kapasitet for kombigods Oslo – Trondheim med Åkersvika-Hamar

Effektpakken legger til rette for økt toglengde fra 480 meter til 650 meter for kombitransport. Dette vil gjøre det mulig å frakte 37prosent mer godsvolum på banen og gir reduserte transportkostnader for næringslivet. Dette omfatter dobbeltspor Åkersvika–Hamar og tiltak på Hamar stasjon. Andre aktuelle tiltak for å oppnå effekten er flere kryssingssporforlengelser langs Dovrebanen og Hovedbanen Nord, og stasjonstiltak. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 5,3 milliarder kroner i første seksårsperiode og 4,9 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Økt kapasitet for kombigods Oslo – Narvik, via Sverige

Effektpakken legger til rette for økt toglengde fra 550 meter til 740 meter for kombitransport. Dette vil gjøre det mulig å frakte 32 prosent mer godsvolum på banen og gir reduserte transportkostnader for næringslivet. Aktuelle tiltak for å oppnå effekten er forlengelse av kryssingsspor på Rånåsfoss og Seterstøa, nye kryssingsspor på Bodung og Galterud, forlengelse av kryssingsspor og sanering av planovergang langs Kongsvingerbanen. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 3,2 milliarder kroner i første seksårsperiode og 0,8 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Hovedbanen Nord

I løpet av plan-perioden vil det være behov for videre planlegging av utbedring/videreutvikling av eksisterende strekninger der befolkningsveksten og etterspørselen er størst, herunder Hovedbanen Nord (Lillestrøm–Eidsvoll). Strekningene er viktige for stadig flere pendlere inn mot de store byene, går gjennom områder med sterk befolkningsvekst, og betjener regioner som vil avlaste byområdene i tiden fremover. Hovedbanen Nord er samtidig erklært som overbelastet av Bane NOR, og det er vanskelig å forbedre tilbudet med dagens infrastruktur. Det er nylig gjennomført konseptvalgutredninger for hvordan befolkning og næringsliv langs linjen skal få dekket veksten i sitt transportbehov og utredningsarbeidet følges opp i planperioden. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 3,5 milliarder kroner til oppstart i andre seksårsperiode.

Kapasitetsforbedringer Kongsvingerbanen

I løpet av planperioden vil det være behov for videre planlegging av utbedring/videreutvikling av eksisterende strekninger der befolkningsveksten og etterspørselen er størst, herunder Kongsvingerbanen. Strekningene er viktige for stadig flere pendlere inn mot de store byene, går gjennom områder med sterk befolkningsvekst, og betjener regioner som vil avlaste byområdene i tiden fremover. Kongsvingerbanen er samtidig erklært som overbelastet av Bane NOR, og det er vanskelig å forbedre tilbudet med dagens infrastruktur. Det er nylig gjennomført konseptvalgutredninger for hvordan befolkning og næringsliv langs linjen skal få dekket veksten i sitt transportbehov og utredningsarbeidet følges opp i planperioden. Regjeringen har prioritert 2 milliarder kroner til oppstart i andre seksårsperiode av NTP 2025–2036.

Økt kapasitet regiontog (KVU Regiontog)

Det er behov for å øke kapasiteten i regiontogene på Østlandet. Regjeringen har gjennomført en konseptvalgutredning som vurderer hvordan forskjellige typer togmateriell kan møte veksten i kapasitetsbehovet. Jernbaneverket anbefaler å innføre to-etasjes tog. Et to-etasjes tog tilbyr 40 prosent flere sitteplasser enn et en-etasjes tog. Innføring av slike regiontog på Østlandet øker transportkapasiteten på en kostnadseffektiv måte uten å måtte bygge dyr infrastruktur. I planperioden vil det jobbes med å følge opp utredningsarbeidet. Og i NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 0,8 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

ERTMS

Regjeringen har prioritert om lag 28 milliarder kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste ti årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal blant annet gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. Strekningen Roa–Gjøvik (Gjøvikbanen) skal stå klar i løpet av 2024, og Oslo S–Roa i 2029. Se her for oppdatert informasjon: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/

Vedlikehold og fornyelse

Regjeringens viktigste prioritering for jernbanen i planperioden er å ta vare på kundene som bruker toget, gjennom bedre og økt vedlikehold av infrastrukturen vi har. Regjeringen prioriterer totalt 40 milliarder kroner til drift og vedlikehold og 52 milliarder kroner til utbedringer i første seksårsperiode. Innsatsen på vedlikehold og fornyelse skal prioriteres tydeligere mot de strekningene og knutepunktene der trafikken er størst og konsekvensene av feil for nettet for øvrig er størst for reisende og godstransport. Satsingen vil komme jernbanen over hele landet til gode. Bane NOR har anslått at innstillinger og forsinkelsestimer vil reduseres med opptil 30 pst. i slutten av planperioden, som følge av økt ressursinnsats og ny arbeidsmetodikk.

Mindre investeringstiltak

Oslo–Stockholm (planlegging)

Mulighetsstudien for Oslo–Stockholm viser at dersom det bygges en ny jernbaneforbindelse mellom Arvika i Sverige og Ski eller Lillestrøm i Norge, vil toget kunne bli et reelt alternativ til fly mellom de to hovedstedene. I NTP 2025–2036 omtales det at regjeringen vil gå i dialog med svenske myndigheter om en ev. videre utredning av jernbaneforbindelsen. En oppstart av KVU for relasjonen vil bli vurdert ifm. oppstart av nytt planarbeid til neste rullering av NTP.

By/kollektivt

Byvekstavtale for Oslo-området

I perioden 2025–2036 vil regjeringen prioritere 88 milliarder kroner til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Etter at byvekstavtalen for Oslo-området ble inngått i 2020 har de økonomiske utsiktene endret seg betraktelig. Full oppfølging av de statlige forpliktelsene i gjeldende avtale vil kreve en betydelig videre opptrapping ut avtaleperioden i 2029, som ikke er realistisk innenfor et redusert økonomisk handlingsrom. Regjeringen vil derfor legge til rette for å reforhandle og samtidig forlenge byvekstavtalen for Oslo-området fram til 2036. Dette vil gi mer langsiktighet. Samtidig slås flere av tilskuddsordningene i byvekstavtalene sammen. Denne endringen vil gi økt lokalt handlingsrom i prioriteringene.

Buskerud

Vei

Rv. 7 Ørgenvika–Kittilsvik i Hallingdal

Veien er svingete og ligger tett på både Krøderen og Bergensbanen i et sidebratt terreng. Målet er å utvide veien videre fra Ørgenvika, og å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten på strekningen. Det er vedtatt reguleringsplan for strekningen. Sum investeringer, 2 milliarder kroner. Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode.

Rv. 291 Holmenbrua

Brua mellom Holmen og Bragernes i Drammen kommune har høye vedlikeholdskostnader og er nedklassifisert til lavere belastning på grunn av høy alder og dårlig tilstand. Det er behov for å redusere kostnadene til vedlikehold, øke tilgjengeligheten for næringstransporten mellom E18 og Drammen havn, økt trafikksikkerheten og bedre reiseopplevelsen for gående og syklende. Det foreligger vedtatt reguleringsplan på strekningen. Sum investeringer, 1,3 milliarder kroner.

E16 Nymoen–Eggemoen

Dagens vei har varierende standard og lav hastighet. Eggemobakken er svært bratt og gir utfordringer særlig på vinterstid. Strekningen er en videreføring av E16 Eggemoen–Olum som åpnet i 2022. Prosjektet vil gi kortere reisetid, avlaste Hønefoss og inngå i Ring 4 nord for Oslo. Det foreligger vedtatt kommunedelplan for strekningen. Sum investeringer, 2,1 milliarder kroner.

E134 Dagslett–E18, Viker

E134 Saggrenda–Elgsjø

E134 mellom Saggrenda i Kongsberg og Elgsjø i Notodden kommune er en del av en viktig nasjonal hovedvei mellom øst og vest. Veien har dårlig kapasitet, er bratt og har krappe kurver og få forbikjøringsmuligheter. Strekningen over Meheia er en flaskehals, særlig for tungtransport vinterstid, og veien er ulykkesbelastet. Det er behov for å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten og utvide bo- og arbeidsmarkedsregionen Kongsberg–Notodden. Strekningen har vedtatt reguleringsplan. Sum investeringer, 2,9 milliarder kroner.

Nye Veier

E16 Skaret–Hønefoss

Strekningen har høy trafikk. Skiltet hastighet varierer mellom 50, 60, 70 og 80 km/t. Det er tidvis dårlig fremkommelighet, store forsinkelser og mye kø. Ulykkesbelastet. Aktuelt tiltak er, av hensyn til trafikkmengden, ny firefeltsvei. Kostnad 13,9 milliarder kroner.

Utbedringsstrekninger

Rv. 52 Hemsedalsfjellet

Veien har en høy tungbilandel og er den foretrukne strekningen for tunge kjøretøy nord for Hardangervidda mellom øst og vest. Det prioriteres utbedringer på strekningen som øker fremkommeligheten og regulariteten, spesielt vinterstid.

Rv. 7 Hallingdal

Ørgenvika–Flå har et stort behov for utbedring av drenering, terreng langs veien, bæreevne og veidekke. Veien er stedvis bratt og svingete. Strekningen skal utbedres til en høyere standard med bedre fremkommelighet og økt trafikksikkerhet. Det er aktuelt å se dette i sammenheng med prosjektet Ørgenvika–Kittilsvik som ligger i planporteføljen. Det kan være aktuelt med vei i ny trasé på enkelte delstrekninger. På strekningen Svenkerud–Bu vil det bli gjort punktvise utbedringer kombinert med vedlikehold.

Fylkesvei

Som en del av strategien å ta vare på det vi har prioriterer regjeringen mer penger til opprusting av fylkesveinettet. De økonomiske rammene til fylkesvei i Nasjonal transportplan 2025-2036 er 30,6 milliarder kroner i første seksårsperiode og 34,4 milliarder kroner i andre seksårsperiode Regjeringens prioritering innebærer totalt 15,7 milliarder kroner mer til fylkesvei over tolvårsperioden sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet. Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og punktet om å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Buskerud skal få til sammen 1,2 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på nærmere 300 millioner kroner sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Ingen av de foreslåtte fylkesveiene omklassifiseres til riksvei. Regjeringen legger opp til en ny øremerket ordning for tilskudd til fylkeskommunene for opprusting av kritiske bruer for militær mobilitet. For hele landet prioriteres det totalt 600 millioner kroner til dette i planperioden. Det nye øremerkede tilskuddet til Kritiske bruer for militær mobilitet på fylkesveinettet innebærer midler til 14 identifiserte bruer på fylkesveinettet i Buskerud, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland.

Jernbane

Vestfoldbanen: Drammen–Kobbervikdalen
Prosjektet omfatter 9 kilometer nytt dobbeltspor på strekningen og ombygging av Drammen stasjon. Sammen med prosjektet Nykirke–Barkåker i Vestfold, vil dette gi sammenhengende dobbeltspor fra Drammen til Tønsberg. Det gjør det mulig med kjøretid på om lag én time mellom Oslo og Tønsberg og togavganger hvert kvarter. Dette omfatter også bygging av ny togparkering ved Kongsberg. Anleggsstart i 2019, og Drammen–Kobbervikdalen skal etter planen stå ferdig i 2025. Ny togparkering Kongsberg sto ferdig 2023. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 4,6 milliarder kroner i første seksårsperiode til tilbudsforbedringer Oslo–Tønsberg.

Økt kapasitet regiontog (KVU Regiontog)

Det er behov for å øke kapasiteten i regiontogene på Østlandet. Regjeringen har gjennomført en konseptvalgutredning som vurderer hvordan forskjellige typer togmateriell kan møte veksten i kapasitetsbehovet. Jernbaneverket anbefaler å innføre to-etasjes tog. Et to-etasjes tog tilbyr 40prosent flere sitteplasser enn et en-etasjes tog. Innføring av slike regiontog på Østlandet øker transportkapasiteten på en kostnadseffektiv måte uten å måtte bygge dyr infrastruktur. I planperioden vil det jobbes med å følge opp utredningsarbeidet. Og i NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 0,8 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Økt kapasitet for kombigods Oslo – Bergen

Effektpakken tilrettelegger for å øke toglengden fra 480 til 640 meter, noe som gir betydelig mer kapasitet per avgang og reduserte transportkostnader for næringslivet. Det muliggjør også en utnyttelse av trekkraften i moderne seksaklede lok. Kapasitetsøkende tiltak omfatter blant annet kryssingssporforlengelser på Gjøvikbanen og Bergensbanen.
I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 2,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

ERTMS

Regjeringen har prioritert om lag 28 milliarder kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste ti årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal bl.a. gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. Planlagt ferdigstilt for Bergensbanen (Hønefoss -Arna) i 2026, Randsfjordbanen 2029, Roa-Hønefossbanen 2029, og Oslo-korridoren 2032-34. Se her for oppdatert informasjon: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/

Vedlikehold og fornyelse

Mindre investeringstiltak

By/kollektivt

Belønningsavtale for Buskerudbyen

I planperioden vil regjeringen prioritere 88 milliarder kroner til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Buskerudbyen har i dag belønningsavtale med staten. Det prioriteres midler til å videreføre denne avtalen inntil videre. Utover i planperioden vil det være aktuelt å invitere Buskerudbyen til forhandlinger om byvekstavtale.

Finnmark

Vei

Prosjekter prioritert i planporteføljen.

E45 Kløfta

E45 mellom Alta og Suolovuopmi i Alta kommune er en viktig strekning for transport mellom Finnmark og utlandet. Transport gjennom Kløfta er raskeste vei for befolkningen i Kautokeino og omliggende distrikt til flyplass. Strekningen er skredutsatt, og omkjøring ved stenging er svært lang. Strekningen utgjør også en flaskehals for tungtrafikken vinterstid. Det er behov for å avhjelpe de trafikale problemene og redusere skredfaren, samt bedre forholdene for gående og syklende. Det foreligger vedtatt reguleringsplan på strekningen. Sum investeringer, 1,7 milliarder kroner. Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode.

Rv 94 Saragammen–Rypefjord

Rv 94 Saragammen–Rypefjord er den eneste innfartsveien til Hammerfest, og riksveien er viktig for Kvalsund og Hammerfest. Sykehuset betjener store deler av befolkningen i Vest-Finnmark. Strekningen er svært skredutsatt, med hyppige veistengninger, spesielt om vinteren. Strekningen har vedtatt reguleringsplan og omfatter bygging av tunnel og ny vei i Rypefjord. Sum investeringer, 1,1 milliarder kroner. Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode.

E6 Høybukta–Hesseng inkl. Langfjordstrømmen bru

E6 Høybukta–Hesseng er eneste innfartsveien til Kirkenes og eneste atkomst mellom Kirkenes by og Kirkenes lufthavn. Det er betydelig forsvarsaktivitet i området. På strekningen ligger Langfjordstrømmen bru som er en flaskehals med dårlig trafikksikkerhet. Det skal bygges ny vei langs eksisterende E6 og sikker kryssing av fjorden. Sum investeringer, 1,5 milliarder kroner.

Utbedringsstrekning

Rv 92 Karasjok–Gievdneguoikka

Strekningen har dårlig fremkommelighet og forutsigbarhet og er ulykkesutsatt. Det er behov for å bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet, hovedsakelig gjennom etablering av gul midtstripe og forsterket midtoppmerking, utbedring av sideterreng og utbedring av bruer/konstruksjoner.

Fylkesvei

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Finnmark skal få til sammen 1,3 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på over 250 millioner kroner sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Kyst

Fiskerihavnetiltak Vardø fiskerihavn
Vardø er Finnmarks eldste fiskevær, og kommunen livnærer seg i stor grad av fiskenæringen. Vardø fiskerihavn er kommunens største havn for kystfiskeflåten, og ligger nær fiskefeltene. Havnen er i tillegg anløpshavn for kystruten Bergen–Kirkenes. Det er i dag store utfordringer med bølger, strøm og vind fra nordvest til nordøst som vanskeliggjør liggeplasser i havna. I tillegg er havnebassenget grunt, og tidevannet setter begrensninger for når større fartøy kan anløpe havna. Gjennom nye navigasjonsinnretninger, utdyping og skjerming vil det legges til rette for bedre fremkommelighet og økt sikkerhet. Tiltaket vil også gi havnen økt relevans som nødhavn ved dårlig vær og vind. I et geopolitisk perspektiv, vurderes verdien av tiltaket som nasjonalt viktig.

Innlandet

Vei

Utviklingsportefølje

E16 Fagernes – Hande ligger i Statens vegvesens utviklingsportefølje

Utbedringsstrekninger

Rv. 3 Østerdalen

Rv. 3 Elverum–Ulsberg er 261 kilometer og ligger i Innlandet og Trøndelag. Rv. 3 Østerdalen har en stor andel tungtransport. Størstedelen av strekningen holder akseptabel standard. 28prosent av strekningen er utbedret eller blir utbedret. Det er behov for bedre tilrettelegging for gående og syklende. Det er også behov for tiltak for kollektivtransport ved tettstedene. Ulykkessituasjonen er ikke tilfredsstillende. Det er utfordringer med fremkommeligheten, særlig for tungtransporten, da veien er stedvis bratt og svingete, og det er mange bruer som trenger rehabilitering. Dårlige grunnforhold preger flere deler av strekningen, og den er flomutsatt på flere punkter.

I perioden videreføres arbeidet med å bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på strekningen. Aktuelle delstrekninger er blant annet Fjell–Opphus og Steinmoen–Motrøa, på til sammen 27 kilometer.

Nye Veier

E16 Kongsvinger–Kløfta

Denne viktige øst-vest forbindelsen er ulykkesutsatt og har et potensiale for å kunne redusere reisetid, samt øke nytte for trafikanter og gods. Pågår kommunedelplanarbeid for å konkludere med hva som er riktig tiltak. Kostnad, 12,5 milliarder kroner.

E6 Moelv–Øyer

Høy trafikk på to felts veg ikke tilpasset slike trafikkmengder. 25 av 45 kilometer mangler i dag fysisk midtdeler. Mange uplanlagte stenginger. Tiltak innebærer ny firefeltsvei hvor Storhove–Øyer er i utbyggingsfase, Roterud–Storhove er i samhandlingsfase med entreprenør og Moelv–Roterud er under reguleringsplanlegging. Kostnad, 16,3 milliarder kroner.

E6 Øyer–Otta

Strekningen består av to-felts vei med fartsgrense på 70 og 80 km/t uten midtdeler, men hvor enkelte strekninger nylig er bygget ut med fysisk midtdeler. Spesielt strekningen forbi Ringebu sentrum er preget av lav fremkommelighet, med 40 km/t som fartsgrense og problemer knyttet tettbebyggelse og forurensing fra vei. Det jobbes med et nedskalert konsept som inkluderer ny vei og tunnel forbi Ringebu, hvor de største fremkommelighetsproblemene er i dag. I tillegg ny vei mellom Sjoa og Solhjem. Kostnad, 5,0 milliarder kroner.

E6 Otta–Dombås

Deler av strekningen er rasutsatt og inneholder partier med smalere vei. Tiltak består i rassikring og breddeutvidelse av smale strekninger. Strekningen vurderes i sammenheng med E136 fra Dombås til Vestnes. Kostnad, 4,7 milliarder kroner (gjelder hele strekningen Otta-Dombås-Vestnes).

Rv 25 Hamar–Løten

Det sentrale problemet på strekningen er trafikksikkerhet, samt delvis uforutsigbar reisetid i perioder med høy trafikk. Nye Veier vurdere ulike alternativer og konsept for utbygging tilpasset trafikkmengdene og mulighetene for gjenbruk av eksisterende veg. Fartsgrense må tilpasses dagens vei og sideterreng for minst mulig inngrep og arealbeslag av jordbruksarealer. Kostnad, 1,6 milliarder kroner.

Rv 4 Hunndalen–Mjøsbrua

Veien er svært viktig for lokalt og regionalt næringsliv for Mjøsbyen bo- og arbeidsmarked. Det sentrale behovet på strekningen er å forbedre trafikksikkerhet (betydelig høyere ulykkesfrekvens enn snittet for norske riksveier) og forutsigbarhet mht. reisetid. Det er store omkjøringskostnader ved evt. stenging. Tiltak foreslått er å heve standard til firefelts motorvei (H3) med fysisk midtdeler. Fartsgrensen vurderes videre, foreløpig lagt til grunn 100 km/t. Kostnad, 4,8 milliarder kroner.

E136 Dombås–Vestnes

Strekningen har stor andel gjennomgangstrafikk med en høy andel tungtrafikk. Strekningen er viktig for godstransport inn- og ut av Nord-Vestlandet, herunder eksport av fersk fisk. Det er utfordringer med skred og vær, samt enkelte delstrekninger som er ulykkesbelastet. Det pågår arbeid med en helhetlig analyse av strekningene med hensikt å utvikle strekningen og heve standarden over en 20-års periode. Identifisering og prioritering av skredsikring, utbedringspunkter er sentralt. Virkningene av tiltakene skal øke trafikksikkerheten, redusere rasfare og øke den generelle oppetiden på strekningen. Strekningen vurderes i sammenheng med E6 Otta-Dombås. Kostnad, 4,7 milliarder kroner (gjelder hele strekningen Otta–Dombås–Vestnes).

Fylkesvei

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Innlandet skal få til sammen 1,4 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på over 250 millioner kr sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Ingen av de foreslåtte fylkesveiene omklassifiseres til riksvei. Regjeringen legger opp til en ny øremerket ordning for tilskudd til fylkeskommunene for opprusting av kritiske bruer for militær mobilitet. Det prioriteres totalt 600 millioner kr til dette i planperioden. Det nye øremerkede tilskuddet til Kritiske bruer for militær mobilitet på fylkesveinettet innebærer midler til 14 identifiserte bruer på fylkesveinettet i Buskerud, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland.

Jernbane

Kleverud–Sørli–Åkersvika
Bygging av dobbeltspor på strekningen Kleverud–Sørli–Åkersvika startet i 2022. Dette er fullføring av indre InterCity på Dovrebanen. Utbyggingen sørger for opp mot 20 minutter redusert reisetid mellom Hamar og Oslo. Det gir også mulighet for to tog i timen fra 2027. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 9,8 milliarder kroner i første seksårsperiode til å ferdigstille utbyggingen.

Økt kapasitet for kombigods Oslo – Trondheim med Åkersvika-Hamar
Effektpakken legger til rette for økt toglengde fra 480 meter til 650 meter. Dette vil gjøre det mulig å frakte 37 prosent mer godsvolum på jernbanen. Dette omfatter dobbeltspor Åkersvika–Hamar og tiltak på Hamar stasjon. Andre aktuelle tiltak for å oppnå effekten er flere forlengelser av kryssingsspor langs Dovrebanen og Hovedbanen nord, og stasjonstiltak. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 5,3 milliarder kroner i første seksårsperiode og 4,9 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Økt kapasitet for kombigods Oslo – Narvik, via Sverige
Effektpakken legger til rette for økt toglengde fra 550 meter til 740 meter for kombitransport. Dette vil gjøre det mulig å frakte 32 prosent mer godsvolum på banen og gir reduserte transportkostnader for næringslivet. Aktuelle tiltak for å oppnå effekten er forlengelse av kryssingsspor på Rånåsfoss og Seterstøa, nye kryssingsspor på Bodung og Galterud, forlengelse av kryssingsspor og sanering av planovergang langs Kongsvingerbanen. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 3,2 milliarder kroner i første seksårsperiode og 0,8 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Elektrifisering (KVU Green)
Rundt 80 prosent av jernbanetrafikken drives elektrisk, men sektoren har utslipp fra togtrafikk på dieselstrekningene Røros- og Solørbanen, Nordlandsbanen, og Raumabanen. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Jernbanedirektoratet gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for reduserte utslipp av klimagasser på jernbanen (KVU Green) i 2023. I KVU Green vurderes lønnsomhet ved innføring av alternative fremdriftsteknologier som batteri og hydrogen, herunder også hybride alternativer, i kombinasjon med kontaktledningsanlegg. I utredningen anbefales det å gå videre med to særskilte konsepter; elektrifisering av Røros- og Solørbanen, og batteri (med delelektrifisering) av Nordlandsbanen. KVUen har vært gjennom ekstern kvalitetssikring (KS1). Regjeringen vil ta stilling til konseptvalg basert på KVU og KS1. Oppfølging av KVU-en kan innebære oppstart av elektrifisering av Røros-, Solør-, Nordlands- og Raumabanen, som vil gi mer miljøvennlig og kostnadseffektiv drift. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 0,1 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode. I KVU-en er tiltakene på Nordlandsbanen beregnet å koste cirka 6,5 milliarder kroner og tiltakene på Røros- og Solørbanen er beregnet til cirka 8,6 milliarder kroner. Kostnadsestimater fra KVU-er er grove anslag og forbundet med stor usikkerhet.

ERTMS

Regjeringen har prioritert om lag 28 milliarder kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste ti årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal blant annet gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. Gjøvik–Roa 2024 (Gjøvikbanen), Støren-Hamar 2027 (Rørosbanen), Dovrebanen: (Eidsvoll) - Kleverud 2027, (Kleverud) – Åkersvika 2027, (Åkersvika) - Hamar 2027 (2029), Hove hensetting 2030, (Hamar)-Trondheim 2031, Solørbanen 2027. Se her for oppdatert informasjon: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/

Kapasitetsforbedringer Kongsvingerbanen
Kongsvingerbanen er erklært overbelastet. Det er gjennomført konseptvalgutredning (KVU) og foreslått tiltak for å bedre kapasiteten på strekningen, og det jobbes videre med forprosjekt. Regjeringen har prioritert 2 milliarder kroner til oppstart i andre seksårsperiode av NTP 2025–2036.

Ytre IC
Videre utvikling av Ytre IC vil vurderes og ses i sammenheng med ny fjerntog- og godsstrategi (strategiarbeidf frem mot neste NTP). Regjeringen vil deretter legge frem forslag til videre utvikling av togtilbudet på Ytre IC ved neste rullering av Nasjonal transportplan. Videre planlegging av Ytre InterCity skal ta utgangspunkt i dagens linjer og stasjonsplasse-ringer mellom Hamar og Lillehammer. Arealer som ikke trenger å båndlegges som følge av dette vil bli frigjort.

Vedlikehold og fornyelse

Mindre investeringstiltak

Møre og Romsdal

Vei

Rv. 70 Vikansvingen–Kontrollplassen

Rv. 70 mellom Vikansvingen og Kontrollplassen i Kristiansund kommune er innfartsveien til Kristiansund. Veien har høy trafikk, mange kryss og bebyggelse nært inntil veien. Det er dårlig tilrettelagt for gående og syklende på deler av strekningen. Det er behov for å bedre fremkommeligheten for bil og kollektivtrafikk og tilrettelegge for gående og syklende. Strekningen inngår i Bypakke Kristiansund og har vedtatt reguleringsplan.

E39 Volda–Furene

Strekningen mellom Volda og Furene i Volda kommune inngår i E39. Veien er smal med krappe kurver og redusert fremkommelighet, blant annet for buss. Trafikken gjennom sentrum av Volda medfører miljøulemper og ulemper for gående og syklende. Det er behov for å redusere reisetiden, bedre forutsigbarheten, særlig for langdistansetransport, bedre trafikksikkerheten og redusere miljøulempene. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for strekningen. Sum investeringer, 2,2 milliarder kroner.

E39 Bjerkeset–Astad

E39 i Gjemnes kommune går i dag gjennom Batnfjordsøra sentrum. Veien er bygd som miljøgate med fartsgrense 40 km/t. Veien er hovedvei for innbyggerne på Nordmøre mot nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal i Molde kommune. Hensikten med prosjektet er å legge ny E39 utenom Batnfjord sentrum, og at europaveien får jevn standard og med gjennomgående fartsgrense. Det pågår arbeid med reguleringsplan. Samferdselsdepartementet vil gi Statens vegvesen en føring om å legge særlig vekt på jordvern i dette prosjektet. Sum investeringer, 1,2 milliarder kroner. Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode.

Utbedringsstrekninger

Rv. 70 Oppdal–Øygarden

Rv. 70 Oppdal–Øygarden har to bruer med innsnevringer, utfordringer med hensyn til bæreevne og flere skredpunkter. Det prioriteres utskifting av to bruer for å kunne tillate tyngre kjøretøy og tiltak på eksisterende skredoverbygg. En fire kilometer strekning nord for Ålvundfossen må utbedres for å kunne nyttes av modulvogntog (bredde og kurvatur). Det kan være aktuelt med ytterligere utbedringer på strekningen.

Mindre investeringer

E39 Veibustkrysset

Veibustkrysset på E39 i Sula kommune i Møre og Romsdal er utsatt for ulykker. Dette er en veistrekning der det har vært fem døde i tre ulykker i løpet av de tre siste årene. I slike områder med høy trafikkbelastning må planfrie kryss vurderes. Veistrekningen er tilknyttet et større næringsområde med svært mye tungbiltrafikk som skal ut på E39. Aktuelt i første seksårsperiode.

Utviklingsporteføljen

E39 Breivika–Ørskogfjellet og Ørskogfjellet–Vik

E39 Vik–Molde (Møreaksen)

Det foreligger vedtatt reguleringsplan samt ekstern kvalitetssikring (KS2). Dette innebærer at det foreligger en plan for gjennomføringsrekkefølgen i prosjektet. Det kan imidlertid være grunnlag for en annen gjennom-føringsrekkefølge, der deler av prosjektet realiseres før for å gjøre det mulig å realisere noe nytte for trafikantene selv om det ikke er midler til hele prosjektet. Regjeringen vil gi Statens vegvesen et oppdrag om å vurdere en annen gjennomføringsrekkefølge der E39 Molde–Julbøen, samt også eventuelt hengebroen mellom Otrøya og Molde i delprosjektet E39 Vik–Julbøen, realiseres først. Vurderingen skal gjøres med tanke på gjennomførbarhet, kostnader og nytte. Dette vil gi grunnlag for en fornyet vurdering av prosjektet ved neste fremlegg av Nasjonal transportplan, herunder om deler av prosjektet kan startes opp i løpet av den kommende transportplanperioden.

Nye Veier

E136 Dombås–Vestnes

Strekningen har stor andel gjennomgangstrafikk med en høy andel tungtrafikk. Strekningen er viktig for godstransport inn- og ut av Nord-Vestlandet, herunder eksport av fersk fisk. Det er utfordringer med skred og vær, samt enkelte delstrekninger som er ulykkesbelastet. Det pågår arbeid med en helhetlig analyse av strekningene med hensikt å utvikle strekningen og heve standarden over en 20-års periode. Identifisering og prioritering av skredsikring, utbedringspunkter er sentralt. Virkningene av tiltakene skal øke trafikksikkerheten, redusere rasfare og øke den generelle oppetiden på strekningen. Strekningen vurderes i sammenheng med E6 Otta–Dombås. Kostnad, 4,7 milliarder kroner (gjelder hele strekningen Otta-Dombås-Vestnes)

Fylkesvei

Som en del av strategien å ta vare på det vi har prioriterer regjeringen mer penger til opprusting av fylkesveinettet. De økonomiske rammene til fylkesvei i Nasjonal transportplan 2025-2036 er 30,6 milliarder kroner i første seksårsperiode og 34,4 mrd. kr i andre seksårsperiode. Regjeringens prioritering innebærer totalt 15,7 milliarder kroner mer til fylkesvei over tolvårsperioden sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet. Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og punktet om å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Møre og Romsdal skal få til sammen 3,7 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på over 600 millioner kroner sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Jernbane

Økt kapasitet for kombigods Oslo – Trondheim med Åkersvika-Hamar
Effektpakken legger til rette for økt toglengde fra 480 meter til 650 meter for kombitransport. Dette vil gjøre det mulig å frakte 37 prosent mer godsvolum på banen og gir reduserte transportkostnader for næringslivet. Dette omfatter dobbeltspor Åkersvika–Hamar og tiltak på Hamar stasjon. Andre aktuelle tiltak for å oppnå effekten er flere kryssingssporforlengelser langs Dovrebanen og Hovedbanen Nord, og stasjonstiltak. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 5,3 milliarder kroner i første seksårsperiode og 4,9 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Elektrifisering (KVU Green)

Rundt 80 prosent av jernbanetrafikken drives elektrisk, men sektoren har utslipp fra togtrafikk på dieselstrekningene Røros- og Solørbanen, Nordlandsbanen, og Raumabanen. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Jernbanedirektoratet gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for reduserte utslipp av klimagasser på jernbanen (KVU Green) i 2023. IKVU Green vurderes lønnsomhet ved innføring av alternative fremdriftsteknologier som batteri og hydrogen, herunder også hybride alternativer, i kombinasjon med kontaktledningsanlegg. I utredningen anbefales det å gå videre med to særskilte konsepter; elektrifisering av Røros- og Solørbanen, og batteri (med delelektrifisering) av Nordlandsbanen. KVUen har vært gjennom ekstern kvalitetssikring (KS1). Regjeringen vil ta stilling til konseptvalg basert på KVU og KS1. Oppfølging av KVU-en kan innebære oppstart av elektrifisering av Røros-, Solør-, Nordlands- og Raumabanen, som vil gi mer miljøvennlig og kostnadseffektiv drift. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 0,1 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode. I KVU-en er tiltakene på Nordlandsbanen beregnet å koste om lag 6,5 mrd. kr og tiltakene på Røros- og Solørbanen er beregnet til om lag 8,6 milliarder kroner. Kostnadsestimater fra KVU-er er grove anslag og forbundet med stor usikkerhet.

Vedlikehold og fornyelse

ERTMS

Regjeringen har satt av om lag 28 milliarder kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste ti årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal blant annet gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. Hamar - Trondheim skal få ERTMS i 2031. Se her for oppdatert informasjon: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/

Mindre investeringstiltak

By/kollektivt

Tilskudd til mindre byområder

Ålesund har oppfylt kriteriene for å få tilskudd og har blitt tildelt midler fra ordningen de siste årene, og vil også være aktuell for tilskudd i planperioden. Samferdselsdepartementet vil vurdere innretningen av ordningen nærmere, blant annet hvordan det kan legges til rette for økt langsiktighet og forutsigbarhet for byområdene som mottar tilskudd.

Kyst

Farledstiltak Røyrasundet til Svædet
Hovedleden fra Røyrasundet til Svædet er tett trafikkert med stor regional viktighet. Inn- og utseilinger fra Herøyterminalen fører til utstrakt fletting av trafikk i et allerede smalt og svingete område. Ved etablering av nye navigasjonsinnretninger og utdyping av flere grunner med tilhørende sjødeponi, vil man redusere reisetid, ulykkesrisiko og redusere faren for akutt forurensning.

Nordland

Vei

Følgende veiprosjekter i Nordland er prioritert i planporteføljen.

E6 Ulvsvågskaret

E6 over Ulvsvågskaret er i dag en lang og bratt flaskehals for tungtransporten. Ny E6 skal legges i tunnel for å gi forutsigbar fremkommelighet og redusere risiko for uforutsette hendelser som medfører stengt vei, særlig på vinterstid. Det er vedtatt reguleringsplan for strekningen. Sum investeringer, 1,9 milliarder kroner.

E6 Sommerset–Mørsvikbotn

Strekningen fra Sommerset til Mørsvikbotn i Sørfold kommune inngår i strekningen Megården–Mørsvikbotn, og er en videreføring av Megården–Sommerset som er bundet. Dagens vei mellom Megården og Mørsvikbotn er 58 kilometer lang med 16 tunneler. 12 av de 16 tunnelene tilfredsstiller ikke kravene i tunnelsikkerhetsforskriften når det gjelder sikkerhetsutrustning, veibredde, høyde, lys, stigning og kurvatur, og flere har fått nedsatt hastighet. Seks av tunnelene ligger på strekningen Sommerset–Mørsvikbotn. Ingen av disse tilfredsstiller tunnelsikkerhetsforskriften. Strekningen er ulykkesbelastet og må ofte stenges vinterstid for bilberging. Omkjøring via Sverige tar minst 11 timer, noe som er et problem med hensyn på samfunnssikkerhet. Det er behov for å tilfredsstille tunnelsikkerhetsforskriften, fjerne flaskehalser på E6 og gi mulighet for omkjøring. Strekningen forberedes for optimalisering og det er aktuelt å revidere vedtatt reguleringsplan. Sum investeringer, 6,9 milliarder kroner.

E10 Nappstraumen–Å

E10 mellom Nappstraumen i Flakstad og Å i Moskenes kommune har lav standard på store deler av strekningen og mangler gul midtlinje. Veien har mange flaskehalser og er utsatt for skred, vind og høye bølger. Strekningen er Nasjonal turistvei. Det er behov for å øke regulariteten og forbedre trafikksikkerheten. Strekningen har vedtatt reguleringsplan. Sum investeringer, 1,5 milliarder kroner.

E6 Sørelva–Borkamo

Prosjektet omfatter utbedring og bygging fra Sørelva nord på Saltfjellet ned til Borkamo i Saltdal kommune. Prosjektet er overført fra Nye Veiers portefølje. Veien er smal og uoversiktlig med bratte stigninger og mange svinger. Vinterstid skaper dette dårlig fremkommelighet. Det er vedtatt reguleringsplaner for strekningen. Sum investeringer, 1,4 milliarder kroner.

Utviklingsporteføljen

Prosjektene E6 Narviktunnelen og E10 Fiskebøl–Nappstraumen ligge inne i utviklingsporteføljen.

Mindre investeringstiltak

Det er også aktuelt å starte utbyggingen av flere prosjekter med kostnadsanslag under 1 milliard kroner i første seksårsperiode, f.eks. E10 Evenes flyplasskryss. E10 med tilhørende veisystem er trafikkfarlig og tilfredsstiller ikke dagens krav. Det er dårlig sikt og manglende kapasitet til å håndtere trafikken i området. Det prioriteres å bedre adkomsten og trafikksikkerheten til Evenes flystasjon.

Videre er det aktuelt å bygge ny adkomstvei til ny Bodø lufthavn. Prosjektet består av ny rv. 80 frem til ny flyplassterminal og skal gi rask, trygg og effektiv adkomst til Bodøs nye lufthavn.

Fylkesvei

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Nordland skal få til sammen 4 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på nærmere 800 millioner kr sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Jernbane

Mindre investeringstiltak

Tiltak innenfor potten til mindre investeringstiltak har en god geografisk spredning. For Ofot- og Nordlandsbanen kan det blant annet være aktuelt å prioritere miljø- og sikkerhetstiltak som fjellsikring, etablering av nye viltgjerder, miljøopprydding, øke kapasiteten på Fauske terminal og øke kapasiteten ved samtidig innkjør ved enkelte stasjoner.

For Ofotbanen vil det også være aktuelt å øke kapasiteten for malmtransporten og persontrafikken. Viktige tiltak for å få til dette er å bygge nye kryssingsspor som Søsterbekk, Katterat og Horisontalen, samt øke aksellasten fra 31 til 32,5 tonn.

Økt kapasitet for kombigods Oslo–Narvik, via Sverige

Effektpakken legger til rette for økt toglengde fra 550 meter til 740 meter. Dette vil gjøre det mulig å frakte 32 prosent mer godsvolum på banen. Aktuelle tiltak for å oppnå effekten er forlengelse av kryssingsspor på Rånåsfoss og Seterstøa, nye kryssingsspor på Bodung og Galterud, og forlengelse av kryssingsspor og sanering av planoverganger langs Kongsvingerbanen. Effektpakken omfatter blant annet tiltak på Narvik stasjon. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 3,2 milliarder kroner i første seksårsperiode og 0,8 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Økt kapasitet for kombigods Trondheim–Bodø

På litt lenger sikt planlegges oppstart av effektpakken for flere kombigodstog på Nordlandsbanen. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 0,3 milliarder kroner i andre seksårsperiode til effektpakken. Effektpakken muliggjør en økning i antall godstog fra dagens åtte til ti tog per dag i begge retninger. I tillegg legges det til rette for én reserveruteleie, som muliggjør en ytterligere økning på to tog i begge retninger per dag, men som må vurderes opp mot driftskvaliteten. Kapasitetsøkende tiltak: nytt kryssingsspor på Sukkertoppen. Det forutsettes at tiltakene i effektpakken for kombigods mellom Oslo og Trondheim er gjennomført.

Elektrifisering (KVU Green)

Rundt 80 prosent av jernbanetrafikken drives elektrisk, men sektoren har utslipp fra togtrafikk på dieselstrekningene Røros- og Solørbanen, Nordlandsbanen, og Raumabanen. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Jernbanedirektoratet gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for reduserte utslipp av klimagasser på jernbanen (KVU Green) i 2023. IKVU Green vurderes lønnsomhet ved innføring av alternative fremdriftsteknologier som batteri og hydrogen, herunder også hybride alternativer, i kombinasjon med kontaktledningsanlegg. I utredningen anbefales det å gå videre med to særskilte konsepter; elektrifisering av Røros- og Solørbanen, og batteri (med delelektrifisering) av Nordlandsbanen. KVUen har vært gjennom ekstern kvalitetssikring (KS1). Regjeringen vil ta stilling til konseptvalg basert på KVU og KS1. Oppfølging av KVU-en kan innebære oppstart av elektrifisering av Røros-, Solør-, Nordlands- og Raumabanen, som vil gi mer miljøvennlig og kostnadseffektiv drift. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 0,1 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode. I KVU-en er tiltakene på Nordlandsbanen beregnet å koste om lag 6,5 mrd. kr. og tiltakene på Røros- og Solørbanen er beregnet til ca. 8,6 milliarder kroner. Kostnadsestimater fra KVU-er er grove anslag og forbundet med stor usikkerhet.

ERTMS

Regjeringen har prioritert om lag 28 mrd. kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste ti årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal bl.a. gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. Nordlandsbanen skal få ERTMS fra 2024. Ofotbanen får ERTMS fra 2028. Se her for oppdatert informasjon: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/

Vedlikehold og fornyelse

KVU Nord-Norgebanen

På bestilling fra regjeringen er det nylig gjennomført en konseptvalgutredning for Nord-Norgebanen. Utredningen har vurdert ulike konsepter for en ny jernbane på strekningen Fauske–Narvik–Tromsø, med mulig sidebane til Harstad. Utredningen viser at bygging av en Nord-Norgebane vil ha store negative virkninger for natur og miljø, med trasé gjennom sårbare naturområder og store negative konsekvenser for reindrift og urfolks interesser. Utredningen viser at utslippene i anleggsfasen vil bli så store at de aldri vil kunne tjenes inn i analyseperioden på 75 år. På nytte-siden pekes det på at Nord-Norgebanen kan være positiv for samfunnssikkerhet og region-forstørring. I utredningen anbefales det å gå videre med et konsept som går ut på å utvikle Nordlandsbanen og Ofotbanen. Ekstern kvalitetssikring KS1 pågår, og skal ferdigstilles innen uke 37 (2024). Deretter vil regjeringen ta stilling til konseptvalg og eventuell videre planlegging av Nord-Norgebanen.

Luftfart

Byggingen av ny lufthavn ved Mo i Rana og flyttingen av lufthavnen i Bodø skal gjennomføres i tråd med foreliggende planer. Statens gjenstående forpliktelser i prosjektene er fra 2025 om lag 4,5 milliarder kroner, som må finansieres over statsbudsjettet i første seksårsperiode.

By/kollektivt

Tilskudd til mindre byområder

Bodø har oppfylt kriteriene for å få tilskudd og har blitt tildelt midler fra ordningen de siste årene, og vil også være aktuell for tilskudd i planperioden. Samferdselsdepartementet vil vurdere innretningen av ordningen nærmere, blant annet hvordan det kan legges til rette for økt langsiktighet og forutsigbarhet for byområdene som mottar tilskudd.

Kyst

Fiskerihavnetiltak Andenes fiskerihavn
Andenes fiskerihavn i Nordland ligger godt til på grunn av kort vei til gode fangstfelt. Utviklingen i dagens fiskeflåte samt sandvandring har imidlertid ført til at dybden i havna nå er for liten, og grunne områder i innseilingen har flere ganger medført grunnstøtinger. Tiltaket vil gi flere liggeplasser og legge til rette for utvikling av næringsareal. Tiltaket bidrar også til samfunnssikkerhet og ivaretakelse av militære behov, blant annet fordi norske og allierte forsvarsstyrker kan benytte havneanleggene under øvelser.

Fiskerihavnetiltak Røst fiskerihavn
Røst fiskerihavn i Nordland er svært viktig under Lofotfiske. På grunn av nærheten til fiskefeltene er det flere hundre fiskere som har base på Røst. Utdyping i innseilingen, etablering av snuareal ved fergeleiet og flere nye navigasjonsinnretninger vil blant annet bidra til å redusere kanselleringer av anløp som kan medføre store verditap fordi fisken forringes, samt sikre lokalbefolkningen bedre regularitet ved bruk av ferjen.

Fiskerihavnetiltak Værøy fiskerihavn
Værøy er en øykommune i Nordland, lokalisert ytterst i Vestfjorden. Det meste av næringsvirksomheten er knyttet til fiskerinæringen, og det er i dag en positiv trend i antall fiskere. Det er risikabelt og utfordrende for fartøy å anløpe Værøy fiskerihavn, og anløp av både ferje, last og fiskefartøy kanselleres jevnlig. Utviklingen i fiskeflåten i retning større fartøy øker utfordringen. Tiltakene som skal gjennomføres vil tilrettelegge for trygg ankomst for større fiskefartøy, samt godsfartøy relatert til industri.

Oslo

Vei

Fylkesvei (NB: Oslo er kommune med fylkeskommunale oppgaver, derav ingen fylkesvei, kun kommunal vei. Får midler på de samme postene som fylkeskommunene)

Jernbane

Tiltak for økt kapasitet og å kunne ta i bruk nytt togmateriell: L1 og L2
Tiltak som er nødvendige for å ta i bruk nytt togmateriell, skape en mer robust infrastruktur og øke kapasiteten i jernbanenettet. For Oslo betyr det å legge til rette for lengre tog på L1 (Spikkestad–Asker–Oslo S–Lillestrøm) og enkelte stasjoner på L2 (Skøyen–Oslo S-Ski). I NTP (2025 – 2036) har regjeringen satt av 213 millioner kroner i første seksårsperiode til å ferdigstille effektpakken.

Flere tog i Oslo-navet
Driftsstabilitet, kapasitet og togtilbudet i og rundt Oslo må økes, for å møte etterspørselen etter effektiv kollektivtransport på Østlandet. Mange mindre og mellomstore infrastrukturtiltak vil til sammen gi de reisende timinuttersintervall på lokaltogstrekningene inn til Oslo S fra Asker, Ski og Lillestrøm i grunnrute. I tillegg blir det mulig å tilby fire tog i timen til Moss i grunnrute, med ytterligere to tog i timen i rush. Tiltakene omfatter blant annet retningsdrift i Brynsbakken, ventespor på Grorud stasjon, ny avgreining til Østfoldbanens østre linje, vendespor på Asker stasjon, sportiltak på Lillestrøm stasjon og Oslo S. I NTP (2025 – 2036) har regjeringen satt av 5,8 milliarder kroner i første seksårsperiode og 8,3 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Økt kapasitet for kombigods Oslo – Trondheim med Åkersvika-Hamar
Effektpakken legger til rette for økt toglengde fra 480 meter til 650 meter for kombitransport. Dette vil gjøre det mulig å frakte 37 prosent mer godsvolum på jernbanen og gir reduserte transportkostnader for næringslivet. Dette omfatter dobbeltspor Åkersvika–Hamar og tiltak på Hamar stasjon. Andre aktuelle tiltak for å oppnå effekten er flere kryssingssporforlengelser langs Dovrebanen og Hovedbanen Nord, og stasjonstiltak. I NTP (2025 – 2036) har regjeringen satt av 5,3 milliarder kroner i første seksårsperiode og 4,9 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Økt kapasitet for kombigods Oslo – Narvik, via Sverige
Effektpakken legger til rette for økt toglengde fra 550 meter til 740 meter for kombitransport. Dette vil gjøre det mulig å frakte 32 prosent mer godsvolum på banen og gir reduserte transportkostnader for næringslivet. Aktuelle tiltak for å oppnå effekten er forlengelse av kryssingsspor på Rånåsfoss og Seterstøa, nye kryssingsspor på Bodung og Galterud, forlengelse av kryssingsspor og sanering av planovergang langs Kongsvingerbanen. I NTP (2025 – 2036) har regjeringen satt av 3,2 milliarder kroner i første seksårsperiode og 0,8 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Økt kapasitet for kombigods Oslo – Bergen

Effektpakken tilrettelegger for å øke toglengden fra 480 til 640 meter, noe som gir betydelig mer kapasitet per avgang og reduserte transportkostnader for næringslivet. Det muliggjør også en utnyttelse av trekkraften i moderne seksaklede lok. Kapasitetsøkende tiltak omfatter blant annet kryssingssporforlengelser på Gjøvikbanen og Bergensbanen. I NTP (2025 – 2036) har regjeringen satt av 2,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Terminalløsninger i Oslo og Trondheim

Det er behov for å effektivisere godsterminalene og øke terminalkapasiteten i plan-perioden. Det jobbes blant annet videre med samlokalisering av terminaler i Trondheimsområdet. På lenger sikt skal fase 2 av Alnabruutbyggingen realiseres. Det er satt av 2,8 milliarder kroner i andre seksårsperiode til terminalløsninger i Oslo og Trondheim.

Hovedbanen Nord

I løpet av plan-perioden vil det være behov for videre planlegging av utbedring/videreutvikling av eksisterende strekninger der befolkningsveksten og etterspørselen er størst, herunder Hovedbanen Nord (Lillestrøm–Eidsvoll). Strekningene er viktige for stadig flere pendlere inn mot de store byene, går gjennom områder med sterk befolkningsvekst, og betjener regioner som vil avlaste byområdene i tiden fremover. Hovedbanen Nord er samtidig erklært som overbelastet av Bane NOR, og det er vanskelig å forbedre tilbudet med dagens infrastruktur. Det er nylig gjennomført konseptvalgutredninger for hvordan befolkning og næringsliv langs linjen skal få dekket veksten i sitt transportbehov og utredningsarbeidet følges opp i plan-perioden. I NTP (2025 – 2036) har regjeringen satt av 3,5 milliarder kroner til oppstart i andre seksårsperiode.

Økt kapasitet regiontog (KVU Regiontog)
Det er behov for å øke kapasiteten i regiontogene på Østlandet. Regjeringen har gjennomført en konseptvalgutredning som vurderer hvordan forskjellige typer togmateriell kan møte veksten i kapasitetsbehovet. Jernbaneverket anbefaler å innføre to-etasjes tog. Et to-etasjes tog tilbyr 40 pst. flere sitteplasser enn et en-etasjes tog. Innføring av slike regiontog på Østlandet øker transportkapasiteten på en kostnadseffektiv måte uten å måtte bygge dyr infrastruktur. I planperioden vil det jobbes med å følge opp utredningsarbeidet. I NTP (2025 – 2036) har regjeringen satt av 0,8 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

ERTMS

Regjeringen har satt av om lag 28 milliarder kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste ti årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal blant annet gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. Oslo-området får ERTMS i 2032-2034. Se her for oppdatert informasjon: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/

Planlegging og oppstart av ny rikstunnel

En ny rikstunnel er viktig for å redusere antall forsinkelser, gjøre avvikshåndteringen i jernbanen bedre samt bidra til betydelig økt kapasitet i det nasjonale togtilbudet i dag. Økt kapasitet gjennom jernbane-navet er også nødvendig for å møte veksten i befolkningens behov for transport frem mot 2050, og for samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er særlig viktig for å møte den kraftige befolkningsveksten på Østlandet, men også for å kunne legge til rette for økt godstransport med tog og en ev. videreutvikling av fjerntogtilbudet. Tiltaket vil også gi positive ringvirkninger på driftsstabiliteten i togtrafikken andre steder i landet. I NTP (2025 – 2036) har regjeringen satt av 0,5 milliarder kroner i første- og 6,3 milliarder kroner i andre seksårsperiode til videre planlegging. Tidligste tidspunkt for å ta i bruk tunnelen antas å være nærmere 2040.

Oslo – Stockholm (planlegging)

Mulighetsstudien for Oslo - Stockholm viser at dersom det bygges en ny jernbaneforbindelse mellom Arvika i Sverige og Ski eller Lillestrøm i Norge, vil toget kunne bli et reelt alternativ til fly mellom de to hovedstedene. I NTP 2025 – 2036 omtales det at regjeringen vil gå i dialog med svenske myndigheter om en ev. videre utredning av jernbaneforbindelsen. En oppstart av KVU for relasjonen vil bli vurdert ifb. oppstart av nytt planarbeid til NTP 2029 – 2040.

Vedlikehold og fornyelse

Bane NOR skal også gjennomføre en særskilt innsatspakke for økt punktlighet og regularitet i Oslo-navet. Opprusting av infrastruktur i Oslo-området vil komme jernbanen i hele landet til gode, siden feil her kan påvirke trafikken i store deler av jernbanenettet

Mindre investeringstiltak

By/kollektivt

Byvekstavtale for Oslo-området

I perioden 2025-2036 vil regjeringen prioritere 88 milliarder kroner til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Etter at byvekstavtalen for Oslo-området ble inngått i 2020 har de økonomiske utsiktene endret seg betraktelig. Full oppfølging av de statlige forpliktelsene i gjeldende avtale vil kreve en betydelig videre opptrapping ut avtaleperioden i 2029, som ikke er realistisk innenfor et redusert økonomisk handlingsrom. Regjeringen vil derfor legge til rette for å reforhandle og samtidig forlenge byvekstavtalen for Oslo-området fram til 2036. Dette vil gi mer langsiktighet. Samtidig slås flere av tilskuddsordningene i byvekstavtalene sammen. Denne endringen vil gi økt lokalt handlingsrom i prioriteringene.

Rogaland

Vei

E39 Figgjo-Ålgård

E39 mellom Figgjo i Gjesdal kommune og Ålgård i Sandnes kommune har lav standard i forhold til trafikkmengden og er ulykkesutsatt. Det er behov for å ivareta gjennomgangs- og lokaltrafikken og bedre trafikksikkerheten. Prosjektet inngår i bypakken for Nord-Jæren som er en del av byvekstavtalen og samlet er omtalt som Bymiljøpakken. Strekningen har vedtatt reguleringsplan. Det kan være aktuelt med oppstart i perioden 2025-2030 med midler fra Bymiljøpakken, dersom prosjektet prioriteres av den lokale styringsgruppen, og det er rom for å prioritere statlige midler i påfølgende år. Sum investeringer, 3,2 milliarder kroner.

E39 Smiene-Harestad

Strekningen fra Eiganestunnelen i Stavanger kommune til Rogfasttunnelen i Randaberg kommune er en tofelts vei som er ulykkesutsatt og har lav standard og hastighet. Målet med prosjektet er å etablere sammenhengende veistandard mellom Eiganestunnelen i sør og Rogfasttunnelen i nord. Prosjektet inngår i Bymiljøpakken for Nord-Jæren. Det pågår arbeid med reguleringsplan. Sum investeringer, 4,6 milliarder kroner.

Rv. 509 Kontinentalveien-Hagakrossen

Rv. 509 Kontinentalveien-Hagakrossen i Sola kommune er en del av Transportkorridor vest, som er en viktig veiforbindelse gjennom flere næringsområder på Nord-Jæren. Strekningen faller sammen med Bussveien. Den ligger i et område med mye bolig- og næringsutvikling. Det er behov for å bedre fremkommeligheten for tungtrafikken og kollektivtrafikken, og bedre forholdene for gående og syklende. Strekningen inngår i Bymiljøpakken for Nord-Jæren og har vedtatt reguleringsplan. Sum investeringer, 1,2 milliarder kroner.

Mindre investeringer

E134 Helganeskrysset–arm Husøy

E134 Helganeskrysset–arm Husøy mangler gul midtstripe og er for smal til at to vogntog kan passere hverandre. Det er heller ikke et tilbud til fotgjengere og syklister langs veien. Prosjektet skal bedre atkomsten til Karmsund havn, Husøy terminal. Aktuelt i første seksårsperiode.

Rv. 426 Eigerøy bru

Rv. 426 Eigerøy bru har en bredde og en bæreevne som begrenser trafikken, og er en flaskehals for tunge kjøretøy som skal til Eigerøy havn. Det prioriteres å bygge ny bru som skal gi næringslivet god forbindelse til fastlandet med tilstrekkelig dimensjonering for tungtransport. Aktuelt i første seksårsperiode.

Utviklingsporteføljen

E39 Osli–Figgjo

Nye Veier

E39 Lyngdal-Ålgård

Ulykkesbelastet strekning med varierende veistandard og høy tungbilandel. Statlig kommunedelplan viser firefeltsvei på strekningen. Stort potensial for å redusere reisetid og kjørelengde på strekningen. Foreløpige analyser viser at enkelte delstrekninger har svært god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, samtidig som andre delstrekninger ikke har behov for større investeringstiltak. Konsept og utbyggingsrekkefølge skal vurderes videre, parallelt med pågående og eventuelle nye planprosesser. Kostnad, 40 milliarder kroner.

Fylkesvei

Som en del av strategien å ta vare på det vi har prioriterer regjeringen mer penger til opprusting av fylkesveinettet. De økonomiske rammene til fylkesvei i Nasjonal transportplan 2025-2036 er 30,6 mrd. kr i første seksårsperiode og 34,4 milliarder kroner i andre seksårsperiode. Regjeringens prioritering innebærer totalt 15,7 milliarder kroner mer til fylkesvei over tolvårsperioden sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet. Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og punktet om å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Rogaland skal få til sammen 1,3 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på nærmere 200 millioner kroner sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Jernbane

Flere tog på Jærbanen: Fra kvarters- til timinuttersintervall til Skeiane

Utvikling av Jærbanen styrker lokal- og regiontrafikken på Nord-Jæren, og bidrar til nullvekstmålet i byområdet. Tiltak på Stavanger stasjon vil gjøre det mulig å kjøre seks tog i timen mellom Stavanger og Skeiane. Tilbudsforbedring fra kvarter- til timinuttersintervall med lokaltog mellom Stavanger og Skeiane. Effektpakken omfatter blant annet ombygging av Stavanger stasjon fra fire til fem spor, samt tilrettelegging for togparkering. I NTP 2025–2036 er det prioritert 0,4 milliarder kroner til oppstart av effektpakken i andre seksårsperiode.

ERTMS

Vedlikehold og fornyelse

Mindre investeringstiltak

By/kollektivt

Byvekstavtale for Nord-Jæren

I perioden 2025-2036 vil regjeringen prioritere 88 milliarder kroner til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Etter at byvekstavtalen for Nord-Jæren, lokalt omtalt som Bymiljøpakken, ble inngått i 2020 har de økonomiske utsiktene endret seg betraktelig. Full oppfølging av de statlige forpliktelsene i gjeldende avtale vil kreve en betydelig videre opptrapping ut avtaleperioden i 2029, som ikke er realistisk innenfor et redusert økonomisk handlingsrom. Regjeringen vil derfor legge til rette for å reforhandle og samtidig forlenge byvekstavtalen for Nord-Jæren fram til 2036. Dette vil gi mer langsiktighet. Samtidig slås flere av tilskuddsordningene i byvekstavtalene sammen. Denne endringen vil gi økt lokalt handlingsrom i prioriteringene.

Prosjektene E39 Smiene-Harestad og E39 Figgjo-Ålgård ligger inne i Statens vegvesens planportefølje som skal være mulig å realisere på om lag tolv år. Det kan være aktuelt med oppstart av E39 Figgjo–Ålgård i perioden 2025-2030 med midler fra Bymiljøpakken, dersom prosjektet prioriteres av den lokale styringsgruppen, og det er rom for å prioritere statlige midler i påfølgende år. Det vil også være aktuelt å bygge ut Rv. 509 Kontinentalveien–Hagakrossen, som skal fullfinansieres med bompenger fra Bymiljøpakken.

Tilskudd til mindre byområder

Haugesund vil være aktuell for tilskudd når gjeldende kriterier er oppfylt, som bl.a. er knyttet til at byområdet må forplikte seg til å følge opp nullvekstmålet og ha en bypakke som er behandlet i Stortinget. Forslag om en ny bypakke for Haugesund og fastlands-Karmøy der nullvekstmålet er lagt til grunn, ble lagt fram for Stortinget samtidig med Nasjonal transportplan 2025-2036. Etter at bypakken er behandlet i Stortinget vil det foreligge grunnlag for å vurdere om byområdet oppfyller kriteriene for å motta tilskudd, slik at det kan være aktuelt å tildele midler fra 2025. Samferdselsdepartementet vil vurdere innretningen av ordningen nærmere, blant annet hvordan det kan legges til rette for økt langsiktighet og forutsigbarhet for byområdene som mottar tilskudd.

Kyst

Farledstiltak Feistein – Tungenes
Farleden nord for Feistein fyr er regulert med trafikkseperasjonssone. Fartøy har problemer med å se eksisterende merker visuelt på radaren under dårlige værforhold. Kvitsøy trafikksentral har flere ganger justert kursen til fartøy i dette farvannet. For å redusere reisetid og ulykkesrisiko vil det etableres flere navigasjonsinnretninger som vil gi bedre rom for møtende trafikk. Oljeutslipp fra fartøy ifm. ulykker er særlig kritiske i dette området grunnet natur- og kulturlandskapet langs kysten av Jæren.

Farledstiltak nordlig innseiling Haugesund
Nordlig innseiling Haugesund er en led med stor verdi for regionalt næringsliv. Grunne områder begrenser størrelsen på rigger og spesialfartøy, og farvannet er utfordrende å seile for de største cruisefartøyene som ankommer Haugesund fra nord. Tiltak som øker dybden og bredden samt forbedrer navigasjonsveiledningen i farvannet vil øke fremkommeligheten og kapasitetsutnyttelsen for skipstrafikken i regionen.

Telemark

Vei

E134 Saggrenda-Elgsjø

E134 mellom Saggrenda i Kongsberg og Elgsjø i Notodden kommune er en del av en viktig nasjonal hovedvei mellom øst og vest. Veien har dårlig kapasitet, er bratt og har krappe kurver og få forbikjøringsmuligheter. Strekningen over Meheia er en flaskehals, særlig for tungtransport vinterstid, og veien er ulykkesbelastet. Det er behov for å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten og utvide bo- og arbeidsmarkedsregionen Kongsberg-Notodden. Strekningen har vedtatt reguleringsplan. Sum investeringer, 2,9 milliarder kroner.

Utviklingsportefølje

Rv. 36 Skjelsvik–Skyggestein

Telemark

E18 Tvedestrand-Bamble

Varierende veistandard med lange delstrekninger med fysisk midtdeler. Ved hendelser som medfører stenging risikerer man mye kø, dårlig framkommelighet for utrykningskjøretøy og økte transportkostnader. Vedtatt kommunedelplan med 4-feltsveg. Det pågår planlegging med nye løsninger som i vesentlig større grad legger opp til gjenbruk av eksisterende vei. Dette vil redusere kostnaden og påvirkning på miljø. Kostnad, 15,3 milliarder kroner.

Fylkesvei

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Telemark skal få til sammen 1,3 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på nærmere 300 millioner kr sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Utbedringsstrekninger

Rv. 41 i Kviteseid/Kristiansand

Det legges opp til å videreføre utbedring av rv. 41. Den vil gi tilfredsstillende veistandard over en lengre strekning og øke trafikksikkerheten og bedre fremkommeligheten.

Jernbane

ERTMS

Regjeringen har prioritert om lag 28 milliarder kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste ti årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal bl.a. gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. På Vestfoldbanen mellom Tønsberg og Skien skal ERTMS etter planen være klart i 2030. ERTMS på Sørlandsbanen med arm til Notodden skal etter planen være ferdig i 2030 (dette gjelder også mellom Skien og Nordagutu). Se her for oppdatert informasjon: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/

Vedlikehold og fornyelse

Regjeringens viktigste prioritering for jernbanen i planperioden er å ta vare på kundene som bruker toget, gjennom bedre og økt vedlikehold av infrastrukturen vi har. Regjeringen prioriterer totalt 40 milliarder kroner til drift og vedlikehold og 52 milliarder kroner til utbedringer i første seksårsperiode. Innsatsen på vedlikehold og fornyelse skal prioriteres tydeligere mot de strekningene og knutepunktene der trafikken er størst og konsekvensene av feil for nettet for øvrig er størst for reisende og godstransport. Satsingen vil komme jernbanen over hele landet til gode. Bane NOR har anslått at innstillinger og forsinkelsestimer vil reduseres med opptil 30 pst. i slutten av planperioden, som følge av økt ressursinnsats og ny arbeidsmetodikk.

Mindre investeringstiltak

By/kollektivt

Belønningsavtale for Grenland

I planperioden vil regjeringen prioritere 88 milliarder kroner til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Grenland har i dag belønningsavtale med staten. Det prioriteres midler til å videreføre denne avtalen inntil videre. Utover i planperioden vil det være aktuelt å invitere Grenland til forhandlinger om byvekstavtale.

Kyst

Gjennomseiling Torsbergrenna
Ved Herøya industripark befinner det seg flere virksomheter av samfunnskritisk betydning. Gjennomseiling Torsbergrenna er eneste farled til området, og fartøyene som anløper kaiområdene kan i dag ikke laste til full lastekapasitet grunnet dybdebegrensninger. Dette fører til høyere fraktrater og er en konkurranseulempe for bedriftene i området. Ved å utdype farvannet og sette opp nye navigasjonsinnretninger, økes kapasiteten og fremkommeligheten til Herøya Industripark, samtidig som ulykkesrisikoen reduseres.

Troms

Vei

E8 Flyplasstunnelen Tromsø inkl. F2-lenka

E8 Flyplasstunnelen utgjør strekningen mellom Breivika og Langnes i Tromsø kommune inkludert ny vei til flyplassen (F2-lenka). Dagens rv. 862 Tverrforbindelsen har dårlig fremkommelighet, særlig for busser og vogntog vinterstid, på grunn av sterk stigning. Dårlig kapasitet i kryssene skaper køer. Veien går gjennom tett bebyggelse og skaper miljøproblemer. Det er behov for effektiv transport til Tromsø lufthavn, redusert kjøretid, bedre trafikksikkerhet og bedre robusthet med hensyn på beredskap. Strekningen inngår i bypakke Tenk Tromsø og reguleringsplanarbeid pågår. Sum investeringer, 2,8 milliarder kroner.

E6 Nordkjosbotn–Hatteng

Prosjektet, som ligger i Balsfjord og Storfjord kommune, overføres fra Nye Veiers portefølje. Veien er smal og har flere avkjørsler til eiendommer og tilfredsstiller ikke dagens krav til standard og trafikksikkerhet. Det er vedtatt reguleringsplaner for strekningen. overføres fra Nye Veiers portefølje. Veien er smal og har flere avkjørsler til eiendommer, og tilfredsstiller ikke dagens krav til standard og trafikksikkerhet. Det er vedtatt reguleringsplaner for strekningen. Sum investeringer, 1,6 milliarder kroner.

E6 Olderdalen–Langslett

Prosjektet, som ligger i Kåfjord og Nordreisa kommune, overføres fra Nye Veiers portefølje. Veien er smal og mangler gul midtlinje, og har en del randbebyggelse og partier med dårlig fremkommelighet for tungtrafikk, spesielt om vinteren. Det foreligger ikke vedtatt reguleringsplan for strekningen. Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode. Sum investeringer, 1,6 milliarder kroner.

Fylkesvei

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Troms skal få til sammen 3,3 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på over 600 millioner kr sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Ingen av de foreslåtte fylkesveiene omklassifiseres til riksvei. Regjeringen legger opp til en ny øremerket ordning for tilskudd til fylkeskommunene for opprusting av kritiske bruer for militær mobilitet. For hele landet prioriteres det totalt 600 millioner kr til dette i planperioden. Det nye øremerkede tilskuddet til Kritiske bruer for militær mobilitet på fylkesveinettet innebærer midler til 14 identifiserte bruer på fylkesveinettet i Buskerud, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland.

Jernbane

KVU Nord-Norgebanen

By/kollektivt

Byvekstavtale for Tromsø

I planperioden vil regjeringen prioritere 88 mrd. kr til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Dette inkluderer midler til å følge opp byvekstavtalen for Tromsø som ble inngått i 2023, og reforhandle og forlenge avtalen ut over dagens avtaleperiode som går frem til 2032.

Kyst

Fiskerihavnetiltak Årviksand fiskerihavn

Årviksand fiskerihavn i Troms har fiskemottak og -foredling. På grunn av sandvandring er det oppgrunning som fører til store utfordringer ved dagens innseiling. Tiltakene vil bidra til enklere og sikrere anløp og manøvrering i havna, og muliggjør anløp av større fartøy.

Trøndelag

Vei

Utbedringsstrekninger

E6 Grong–Nordland grense

Veien har en svært viktig funksjon for gods- og persontransport mellom Sør- og Nord-Norge, og den har stedvis dårlig bæreevne, er smal og svingete. Det er behov for å bedre tilstanden på veidekke og -fundament og risiko- og sårbarhetspunkter på grunn av flom. Det prioriteres større utbedringer av delstrekninger på E6 nordover fra Grong i Trøndelag til Nordland grense. Tiltakene vil bestå av breddeutvidelse, bedre kurvatur og utbedring av terrenget langs veien samt forsterket kant- og midtoppmerking. Vei i ny trasé kan være aktuelt på enkelte delstrekninger.

E14 Stjørdal–riksgrensen Storlien

Veien er en viktig transportåre mot Sverige som har fått økt betydning som følge av Finlands og Sveriges inntreden i NATO. Det er stort vedlikeholdsetterslep, trafikksikkerhetsutfordringer samt flere skredhendelser som påvirker regulariteten. Ved stenginger er omkjøringsveiene svært lange. Veien er for smal til å kunne håndtere økt trafikk med brede laster. Det legges opp til trinnvis utvikling av E14 der en første prioritering er tiltak langs delstrekningen Forra bru–Meråker for å bedre fremkommeligheten. Det kan være aktuelt med vei i ny trasé på enkelte delstrekninger.

Rv. 70 Oppdal–Øygarden

Veien har to bruer med innsnevringer, utfordringer med hensyn til bæreevne og flere skredpunkter. Det prioriteres utskifting av to bruer for å kunne tillate tyngre kjøretøy og tiltak på eksisterende skredoverbygg. En fire kilometer strekning nord for Ålvundfossen må utbedres for å kunne nyttes av modulvogntog (bredde og kurvatur). Det kan være aktuelt med ytterligere utbedringer på strekningen.

Mindre investeringer

E6 Langnesberga (skred)

E6 Langnesberga er en skredutsatt strekning langs Snåsavannet der det flere ganger har falt ned stein fra fjellside/ur. I tillegg har partier av dagens E6 dårlig stabilitet der den ligger på bløt- og kvikkleire. Dette gir utfordringer for fremkommeligheten mellom Nord- og Sør-Norge. Det prioriteres å bygge tunnel for å sikre skredpunktet og å flytte E6 til sikker grunn. Aktuell i første seksårsperiode

Nye Veier

E6 Ulsberg-Melhus

Strekningen består av fem delstrekninger. Strekningen er svært viktig for nord-sør trafikken regionalt og nasjonalt. Dårlig omkjøringsalternativer, variabel veistandard og hastighet.

For delstrekningene mellom Ulsberg og Vindåsliene er det vedtatte reguleringsplaner.

For delstrekningen Berkåk-Vindåsliene pågår det optimaliserings- og klargjøringsarbeid før kontrakt for byggefasen etter planen skal signeres våren 2024, med anleggsstart like etterpå.

For delstrekningen Korporalsbrua–Gyllan har planprogram vært på høring og forventes fastsatt i 2024 For delstrekningen Gyllan–Kvål har reguleringsplan vært på høring og offentlig ettersyn, og forventes vedtatt av Melhus kommune i løpet av første halvår 2024. Kostnad, 19,2 milliarder kroner.

E6 Åsen–Steinkjer

Behov for økt trafikksikkerhet og bedre fremkommeligheten. Tiltak foreslått er et nedskalert konsept, der dagens delstrekninger med midtdeler og 90 km/t beholdes uendret, sammen med øvrige strekninger bygges ut til hevelse på veistandard. Kostnad, 12,1 milliarder kroner.

E6 Selli–Asp

Dårlig veistandard. Vedtatt reguleringsplan fra 2016 og 2018. Nye Veier er i gang med en optimaliseringsprosess Dette er for å se om det kan være mulig å optimalisere vedtatte løsninger. Arbeidet gjøres i nært samarbeid med Steinkjer kommune. Kostnad, 0,8 milliarder kroner.

Fylkesvei

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Trøndelag skal få til sammen 1,8 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på over 300 millioner kroner sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Jernbane

Flere tog på Trønderbanen
Dobling av frekvensen mellom Melhus og Stjørdal i grunnrute og to tog i timen til Steinkjer i utvidet rushperiode og -retning. Prosjektet er prioritert i Trøndelag, og har sterke bindinger til nylig reforhandlet byvekst-avtale. Tilbudsforbedringen fra ett til to tog i timen i grunnrute mellom Melhus og Stjørdal og utvidet rush-perioder til Steinkjer gir et godt tilbud til de som bor langs hele banen. To tog i timen i grunnrute gir ekstra god fleksibilitet gjennom hele dagen i det sentrale storby-området, men ved å utvide rush-perioden og legge til rette for pendling i begge retninger helt til Steinkjer, vil også de reisende her få et mye bedre tilbud enn de har i dag. Regiontrafikken inn og ut av Trondheim får et løft, inkludert reiser til og fra Trondheim lufthavn, Værnes, og er viktig for at by-området skal nå nullvekstmålet. Kapasitetsøkende tiltak omfatter nye kryssingsspor, nytt spor, ny plattform og overgangsbru på enkelte stasjoner. I tillegg kommer robustiserende tiltak for å sikre punktlighetskrav, der omfang er under vurdering. I videre planlegging skal Bane NOR sørge for at en ytterligere tilbudsforbedring med to tog i timen til Steinkjer i grunnrute kan komme raskest mulig på plass. Det haster med å utvide tilbudet i rushperiodene, og tilbudsforbedringene til Steinkjer i effektpakken skal planlegges for oppstart tidlig i perioden, slik at disse kan realiseres raskt. I NTP 2025–2036 er det prioritert 4,2 milliarder kroner til effektpakken i første seksårsperiode.

Økt kapasitet for kombigods Oslo – Trondheim med Åkersvika-Hamar
Effektpakken legger til rette for økt toglengde fra 480 meter til 650 meter. Dette vil gjøre det mulig å frakte 37 pst. mer godsvolum på jern-banen og gir reduserte transportkostnader for næringslivet.. Dette omfatter dobbeltspor Åkersvika–Hamar og tiltak på Hamar stasjon. Andre aktuelle tiltak for å oppnå effekten er flere forlengelser av kryssingsspor langs Dovrebanen og Hovedbanen nord, og stasjonstiltak. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 5,3 milliarder kroner i første seksårsperiode og 4,9 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Økt kapasitet for kombigods Trondheim–Bodø
På litt lenger sikt planlegges oppstart av effektpakken for flere kombigodstog på Nordlandsbanen. Effektpakken muliggjør en økning i antall godstog fra dagens åtte til ti tog per dag i begge retninger. I tillegg legges det til rette for én reserveruteleie, som muliggjør en ytterligere økning på to tog i begge retninger per dag, men som må vurderes opp mot driftskvaliteten. Kapasitetsøkende tiltak: nytt kryssingsspor på Sukkertoppen. Det forutsettes at tiltakene i effektpakken for kombigods mellom Oslo og Trondheim er gjennomført. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 0,3 milliarder kroner i andre seksårsperiode til effektpakken. Sammen med tiltak for kombigods mellom Oslo og Trondheim og økt kapasitet på Trønderbanen, vil dette gi betydelig bidrag til å styrke godstransporten på jernbane på relasjonen og kutte klimagassutslipp.

Terminalløsninger i Oslo og Trondheim
Det er behov for å effektivisere godsterminalene og øke terminalkapasiteten i plan-perioden. Det jobbes blant annet videre med samlokalisering av terminaler i Trondheimsområdet. På lenger sikt skal fase 2 av Alnabruutbyggingen realiseres. Regjeringen har prioritert 2,8 milliarder kroner i andre planperiode til terminalløsninger i Oslo og Trondheim.

Elektrifisering (KVU Green)
Rundt 80 prosent av jernbanetrafikken drives elektrisk, men sektoren har utslipp fra togtrafikk på dieselstrekningene Røros- og Solørbanen, Nordlandsbanen, og Raumabanen. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Jernbanedirektoratet gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for reduserte utslipp av klimagasser på jernbanen (KVU Green) i 2023. IKVU Green vurderes lønnsomhet ved innføring av alternative fremdriftsteknologier som batteri og hydrogen, herunder også hybride alternativer, i kombinasjon med kontaktledningsanlegg. I utredningen anbefales det å gå videre med to særskilte konsepter; elektrifisering av Røros- og Solørbanen, og batteri (med delelektrifisering) av Nordlandsbanen. KVU-en har vært gjennom ekstern kvalitetssikring (KS1). Regjeringen vil ta stilling til konseptvalg basert på KVU og KS1. Oppfølging av KVU-en kan innebære oppstart av elektrifisering av Røros-, Solør-, Nordlands- og Raumabanen, som vil gi mer miljøvennlig og kostnadseffektiv drift. I NTP (2025 – 2036) har regjeringen prioritert 0,1 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode. I KVU-en er tiltakene på Nordlandsbanen beregnet å koste om lag 6,5 milliarder kroner og tiltakene på Røros- og Solørbanen er beregnet til om lag 8,6 milliarder kroner. Kostnadsestimater fra KVU-er er grove anslag og forbundet med stor usikkerhet.

Vedlikehold og fornyelse

Mindre investeringstiltak

ERTMS

Regjeringen har prioritert om lag 28 milliarder kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste ti årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal blant annet gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. Nordlandsbanen vil få ERTMS fra 2025. Strekningen Trondheim–Steinkjer–Grong skal etter planen ta i bruk ERTMS i 2028. Meråkerbanen (Hell–Riksgrensen) skal etter planen ta i bruk ERTMS i 2028. Se her for oppdatert informasjon: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/

By/kollektivt

Byvekstavtale for Trondheims-området

Regjeringen har prioritert 88 milliarder kroner til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Byvekstavtalen for Trondheims-området, lokalt omtalt som Miljøpakken, ble reforhandlet i 2023. De statlige forpliktelsene ble videreført uten endringer fra forrige avtale som ble inngått i 2019. Siden den gang har de økonomiske utsiktene endret seg betraktelig. Full oppfølging av de statlige forpliktelsene i gjeldende avtale vil kreve en betydelig videre opptrapping ut avtaleperioden i 2029, som ikke er realistisk innenfor et redusert økonomisk handlingsrom. Regjeringen vil derfor legge til rette for å reforhandle og samtidig forlenge byvekstavtalen for Trondheims-området fram til 2036. Dette vil gi mer langsiktighet. Samtidig slås flere av tilskuddsordningene i byvekstavtalene sammen. Denne endringen vil gi økt lokalt handlingsrom i prioriteringene.

Vestfold

Vei

Fylkesvei

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Vestfold skal få til sammen 0,6 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på over 60 millioner kroner sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Jernbane

Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo–Tønsberg)
Utbygging av dobbeltspor Drammen–Kobbervikdalen (Buskerud) og Nykirke–Barkåker. Dette gjør det mulig med en reisetid på om lag én time og tog hvert kvarter. Tilbudsforbedringen forutsetter implementeringen av nytt signalsystem (ERTMS) på strekningen og ny togparkering på Skotte. I tillegg skal det gjøres tiltak på Tønsberg stasjon. Effektpakken skal etter planen være ferdig i 2025 og det er planlagt innført nytt togtilbud fra ruteplan 2025 (R25). I NTP 2025–2036 er det prioritert 4,6 milliarder kroner til å ferdigstille utbyggingen.

Ytre IC
Videre utvikling av Ytre IC vil vurderes og ses i sammenheng med ny fjerntog- og godsstrategi (strategiarbeid frem mot neste NTP). Regjeringen vil deretter legge frem forslag til videre utvikling av togtilbudet på Ytre IC ved neste rullering av Nasjonal transportplan. Videre planlegging av Ytre InterCity skal ta utgangspunkt i dagens linjer og stasjonsplasseringer mellom Tønsberg og Skien. Arealer som ikke trenger å båndlegges som følge av dette vil bli frigjort.

ERTMS

Regjeringen har prioritert om lag 28 mrd. kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste 10 årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal bl.a. gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. ERTMS på Vestfoldbanen til Tønsberg skal etter planen være ferdig i 2025, og videre til Skien i 2030. Se her for oppdatert informasjon: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/

Vedlikehold og fornyelse

Mindre investeringstiltak

By/kollektivt

Tilskudd til mindre byområder

Regjeringen vil videreføre tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i fem byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene. Ordningen var i utgangspunktet avgrenset til fire år, men regjeringen prioriterer å videreføre tilskuddet i planperioden fram til 2036 med 50 millioner kr i årlig gjennomsnitt. Midlene skal gå til mindre investeringer i gang- og sykkelveier og kollektivtiltak.

Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik) vil kunne være aktuell for tilskudd når gjeldende kriterier er oppfylt, som blant annet er knyttet til at byområdet må forplikte seg til å følge opp nullvekstmålet og ha en bypakke som er behandlet i Stortinget. Samferdselsdepartementet vil vurdere innretningen av ordningen nærmere, blant annet hvordan det kan legges til rette for økt langsiktighet og forutsigbarhet for byområdene som mottar tilskudd.

Vestland

Vei

E16/E39 Ringveg øst, Vågsbotn-Klauvaneset

E16/E39 fra Vågsbotn til Klauvaneset i Bergen kommune er en del av Ringveg øst som skal knytte Bergen og Nordhordland sammen. Dagens vei har høy trafikk og lav standard, mangelfullt tilbud for gående og syklende og dårlig trafikksikkerhet. Det er behov for å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten på strekningen. Reguleringsplanarbeid er under oppstart. Sum investeringer, 6,9 milliarder kroner.

E39 Storehaugen-Førde

E39 mellom Storehaugen og Førde i Sunnfjord kommune er bratt med flere hårnålskurver, og går gjennom Førde sentrum. Det er fremkommelighetsproblemer for tungtrafikken. Det er behov for å redusere reisetiden og bedre trafikksikkerheten. Veien vil bli lagt utenfor bebyggelsen i Førde. Strekningen har vedtatt reguleringsplan. Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode. Sum investeringer, 4,0 milliarder kroner.

E16 Hylland-Slæn

E16 mellom Hylland i Aurland og Slæn i Voss kommune går gjennom Nærøydalen, som er utsatt for skred og steinsprang, og er ofte stengt. Tunnelene i Stalheimskleiva innfrir ikke kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Det er behov for å bedre trafikksikkerheten, redusere faren for skred og innfri forskriftskravene. Strekningen har vedtatt reguleringsplan. Sum investeringer, 2,5 milliarder kroner.

Rv. 5 Erdal-Naustdal

Rv. 5 mellom Erdal og Naustdal i Sunnfjord kommune er svært skredutsatt. Det er behov for å redusere skredfaren og bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten. Det må utarbeides reguleringsplan for strekningen. Sum investeringer, 3,4 milliarder kroner.

E134 Bakka-Mo

E134 mellom Bakka og Mo i Etne kommune er en del av E134 mellom Haugesund og Drammen. Veien er smal og svingete, går gjennom flere tettsteder, er ulykkesutsatt og mangler tilbud til gående og syklende. Det er behov for å bedre disse forholdene. Det må utarbeides reguleringsplan for strekningen. Sum investeringer, 2,4 milliarder kroner.

Rv. 15 Strynefjell

Veien er en del av tilknytningen mellom Nordfjord og aksen Oslo-Trondheim. Strekningen har høy tungtrafikkandel og er viktig for næringslivet på Nord-Vestlandet, og er i tillegg en viktig turistvei. Strekningen er skredutsatt, og tunnelene har dårlig standard og tilfredsstiller ikke kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Det er behov for å bedre regulariteten og person- og godstransporten og tilfredsstille tunnelsikkerhetsforskriften. Det foreligger ikke kommunedel- eller reguleringsplan for strekningen. Sum investeringer, 5,9 milliarder kroner.

E39 Klakegg–Byrkjelo

Utfordringene i Våtedalen er snø- og sørpeskred med stort trykk. Prosjektet innebærer bygging av ny tunnel og vei i dagen for å sikre dagens E39 mellom Nordfjord og Sunnfjord/Sogn for skred. Det må utarbeides reguleringsplan for strekningen. Sum investeringer, 2,0 milliarder kroner.

Fellesprosjektet E16 Arna-Stanghelle/Vossebanen

Prosjektet er en del av hovedkorridoren for transport mellom Oslo og Bergen. Prosjektet skal løse dagens utfordring på strekningen med skredfare og trafikksikkerhet, samt oppfølging av tunnelsikkerhetsdirektivet. Prosjektet erstatter dagens seks tunneler som ikke oppfyller direktivets krav til utbedring av tunneler på TEN-T. Ny vei og jernbane skal være trygg og driftssikker, redusere reisetiden og gi økt transportkapasitet.

Ny løsning skal også gi grunnlag for regional utvikling og utvidet arbeidsmarked mellom Bergen og Voss. Ferdigstilt prosjekt vil også bidra til redusert reisetid og økt godskapasitet mellom Oslo og Bergen.

Dagens E16 på strekningen er en tofeltsvei som ble bygget ut over en lengre tidsperiode fra 1960-tallet og frem til 1991. En stor del av veien har lav standard, og mange av tunnelene er gamle med dårlig kurvatur. Strekningen er ulykkesutsatt og det er lange omkjøringsruter ved stengning. Både for vei og bane er det utfordringer med sidebratt terreng som gir stor fare for skred og stein sprang.

Ny E16 på strekningen Arna–Stanghelle er i stor grad et tunnelprosjekt. Bygging av vei og bane som fellesprosjekt innebærer et felles rømmingssystem mellom vei- og banetunneler og tekniske løsninger. I byggefasen vil fellesprosjektet innebære store fordeler gjennom felles byggherreorganisering, felles massehåndtering, felles entrepriser og prosjektering og mulighet for effektiv vekseldrift ved tunneldriving. Mellom Arna og Trengereid bygges ny E16 med to tunnelløp (firefeltsvei). Videre mot Stanghelle bygges veien med ett løp (tofeltsvei), samtidig som det tilrettelegges for senere utbygging til toløpstunnel dersom trafikkutviklingen i fremtiden krever det. Fartsgrensen på ny vei mellom Arna og Trengereid blir 90 km/t og 80 km/t videre mot Stanghelle. Dette vil gi en reisetidsreduksjon på om lag 10 minutter. Sum investeringer, 17,8 milliarder kroner (vei) Regjeringen legger opp til å starte utbyggingen i første seksårsperiode.

Utbedringsstrekninger

Rv. 52 Hemsedalsfjellet

Utviklingsporteføljen

E39 Ådland – Svegatjørn (Hordfast)

Reguleringsplan for Hordfast er nær ferdigstilt ved inngangen av planperioden, og regjeringen legger opp til at denne fullføres. Dette vil gi det beste grunnlaget for å vurdere prosjektet ved en senere rullering av porteføljen når handlings-rommet tillater det.

E39 Anda-Lote

Det er fra lokalt hold skissert en ny mulig utforming av fjordkryssingen Anda–Lote som, etter deres beregninger, kan redusere investeringskostnaden på E39 vesentlig. Samferdselsdepartementet vil derfor gi Statens vegvesen i oppdrag å foreta en utredning og vurdering av den alternative løsningen for denne fjordkryssingen.

Statens ordning med alternativ bruk av ferjetilskudd på riksvei ble opprettet i 2003. Intensjonen med ordningen har vært å bidra til å realisere veiprosjekter som avløser ferjestrekninger. Ordningen har lagt til rette for at innsparte kostnader for staten ved nedlegging eller nedkorting av et riksveiferjesamband kan benyttes til å delfinansiere et fastlandssamband på riksveinettet.

Oslo Economics gjennomførte i 2022 en evaluering av ordningen og konkluderte med at det ikke er behov for å videreføre den. Hovedbegrunnelsen er at en avløsning av dagens riksveiferjesamband ikke kan finansieres gjennom en løsning med ferjeavløsningsmidler og bompenger alene. Svært få prosjekter vil kunne være aktuelle for ordningen fremover, og ordningen må oppdateres dersom den skal kunne anvendes, bl.a. fordi det på statlig side ikke er noen aktør som kan ta opp nødvendige lån.

Regjeringen vil komme tilbake til oppdatering av ordningen med alternativ bruk av ferjetilskudd på riksvei dersom den kan anvendes for et konkret utbyggingsprosjekt.

Nye Veier

Rv 13 Skare-Sogndal

Strekningen er veldig rasutsatt, og har dårlig standard. Nye Veier legger til grunn å oppnå mest mulig rassikring for hver krone som brukes, samt å identifisere veistrekninger som ikke har akseptabel veistandard. Kostnad, 3,7 milliarder kroner.I tillegg inngår også strekningen over Vikafjellet i Nye Veiers portefølje og må på ordinær måte prioriteres innenfor selskapets økonomiske rammer og styringsmodell. Selskapet har ikke avsatt midler til bygging av ny Vikafjelltunnel i planperioden

Fylkesvei

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Vestland skal få til sammen 7,6 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på over 1 400 millioner kroner sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Ingen av de foreslåtte fylkesveiene omklassifiseres til riksvei. Regjeringen legger opp til en ny øremerket ordning for tilskudd til fylkeskommunene for opprusting av kritiske bruer for militær mobilitet. Det prioriteres totalt 600 millioner kroner til dette i planperioden. Det nye øremerkede tilskuddet til Kritiske bruer for militær mobilitet på fylkesveinettet innebærer midler til 14 identifiserte bruer på fylkesveinettet i Buskerud, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland.

Jernbane

Vossebanen Arna–Stanghelle

Prosjektet er en del av fellesprosjektet E16/Vossebanen Arna–Stanghelle, der både vei og bane skal bygges ut mellom Bergen og Voss. Jernbanestrekningen har i dag dårlig standard og svært lav hastighet. Den er også utsatt for ras. Nytt dobbeltspor i tunnel med stasjoner på Vaksdal og Stanghelle gir om lag 15 minutter redusert reisetid. Det gir også økt kapasitet for både lokal- og langdistansetogene, i tillegg til godstransporten. Forslag til statlig reguleringsplan ble oversendt fra virksomhetene i desember 2021. Planen var klar fra Kommunal- og distriktsdepartementet i april 2022. I statsbudsjettet for 2023 er det bevilget 200 mill. kroner til fellesprosjektet (både vei og bane), til forberedelser til byggestart. I NTP (2025 – 2036) er det prioritert 7,4 milliarder kroner i første- og 8,4 milliarder kroner i andre planperiode til utbygging.

Flere tog på Vossebanen (Myrdal–Bergen)

Effektpakken muliggjør flere avganger for regiontogmarkedet til og fra Bergen fra Voss og Myrdal. Det innebærer to ekstra regiontog per døgn mellom Voss og Bergen, og ett regiontog mer mellom Myrdal og Voss. I tillegg kommer økt kapasitet som kan nyttiggjøres av kombitrafikk og tiltakene som etter hvert gjennomføres på strekningen mellom Oslo og Bergen, samt for fjerntogtrafikken. I NTP 2025–2036 er det prioritert 1,7 milliarder kroner i andre planperiode til oppstart av prosjektet.

Økt kapasitet for kombigods Oslo – Bergen

Effektpakken tilrettelegger for å øke toglengden fra 480 til 640 meter, noe som gir betydelig mer kapasitet per avgang og reduserte transportkostnader for næringslivet. Det muliggjør også en utnyttelse av trekkraften i moderne seksaklede lok. Kapasitetsøkende tiltak omfatter blant annet kryssingssporforlengelser på Gjøvikbanen og Bergensbanen. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 2,1 milliarder kroner i andre planperiode.

ERTMS

Regjeringen har prioritert om lag 28 milliarder kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste 10 årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal bl.a. gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. Planlagt ferdigstilt for Bergensbanen er 2032–2034. Flåmsbanen skal få ERTMS fra 2026. Se her for oppdatert informasjon: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/

Vedlikehold og fornyelse

Regjeringens viktigste prioritering for jernbanen i planperioden er å ta vare på kundene som bruker toget, gjennom bedre og økt vedlikehold av infrastrukturen vi har. Regjeringen prioriterer totalt 40 milliarder kroner til drift og vedlikehold og 52 milliarder kroner til utbedringer i første seksårsperiode. Innsatsen på vedlikehold og fornyelse skal prioriteres tydeligere mot de strekningene og knutepunktene der trafikken er størst og konsekvensene av feil for nettet for øvrig er størst for reisende og godstransport. Satsingen vil komme jernbanen over hele landet til gode. Bane NOR har anslått at innstillinger og forsinkelsestimer vil reduseres med opptil 30 pst. i slutten av planperioden, som følge av økt ressursinnsats og ny arbeidsmetodikk.

Mindre investeringstiltak

By/kollektivt

Byvekstavtale for Bergens-området

I perioden 2025-2036 vil regjeringen prioritere 88 mrd. kr til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Etter at byvekstavtalen for Bergens-området, lokalt omtalt som Miljøløftet, ble inngått i 2020 har de økonomiske utsiktene endret seg betraktelig. Full oppfølging av de statlige forpliktelsene i gjeldende avtale vil kreve en betydelig videre opptrapping ut avtaleperioden i 2029, som ikke er realistisk innenfor et redusert økonomisk handlingsrom. Regjeringen vil derfor legge til rette for å reforhandle og samtidig forlenge byvekstavtalen for Bergens-området fram til 2036. Dette vil gi økt langsiktighet. Samtidig slås flere av tilskuddsordningene i byvekstavtalene sammen. Denne endringen vil gi økt lokalt handlingsrom i prioriteringene.

Regjeringen prioriterer 70 prosent statlig bidrag til Bybanen til Åsane i Bergen. Lokale myndigheter i Bergen har besluttet å gjennomføre en ny utredning av tunnel som alternativ til trasé over Bryggen. Det gir økt usikkerhet rundt gjennomføringen av prosjektet.

For å kunne gjennomføre utbyggingen av Bybanen til Åsane, vil det være behov for å forlenge dagens E39 Fløyfjelltunnel nordover. Det er også nødvendig å forbedre eksisterende tunneler sørover. Statens vegvesen har anbefalt å gjøre dette gjennom å utbedre ett løp og bygge ett nytt.

Samferdselsdepartementet vil vurdere videre arbeid med riksveiutbyggingen og statlig bidrag til Bybanen til Åsane når den lokale utredningen for bybanen er ferdig og behandlet i bystyret i Bergen.

Kyst

Farledstiltak Florø – Frøysjøen
Trafikkbildet i Florøområdet regnes for å være komplisert på grunn av kryssende trafikk og flere innsnevringer. Større fartøy ønsker å unngå å møte andre fartøy i området like nord for Florø, for å unngå farlige situasjoner. Ved å øke dybden og bredden på de mest utsatte stedene i området, samt bedre merkingen, vil man redusere risikoen for grunnstøtinger og kollisjoner i denne delen av farleden.

Farledstiltak Skatestraumen–Fåfjorden–Vågsfjorden–Måløy sør

Innseilingen til Nordfjord (Skatestraumen–Fåfjorden–Vågsfjorden–Måløy sør) går gjennom Vågsfjorden og er en viktig innseiling for cruiseskipene som skal til Nordfjordeid, Olden og Loen. Passasjertrafikken forventes å øke betydelige fremover. Bedre navigasjonsveiledning i farvannet i tillegg til økt dybde og bredde, vil redusere risikoen for grunnstøtinger og kollisjoner, samtidig som det muliggjør ankomst av større fartøy.

Fiskerihavnetiltak Kalvåg fiskerihavn

Den generelle økningen i størrelse på kystfiskefartøyene har ført til at liggehavnen i Kalvåg fiskerihavn i Vestland er blitt for liten og ineffektiv. Kalvåg er også et attraktivt område for turister. Nedsprenging av to grunne områder og nye navigasjonsinnretninger vil bedrer sikkerhet både for fartøy og fritidsbåter.

Stad skipstunnel

Kombinasjon av havstrømmer og topografi (undersjøisk) skaper krevende seilingsforhold rundt Stad. Dette medfører blant annet at fartøy venter i stedet for å passere Stad under dårlige værforhold. Ulykkesrisikoen er også høyere enn på andre kyststrekninger. Stortinget har vedtatt bygging av Stad skipstunnel innenfor en kostnadsramme på 4 090 millioner kroner. Kostnadsrammen er i statsbudsjettet for 2024 prisjustert til 5 060 millioner kroner. Tunnelen vil ha en lengde på 1 700 meter og være dimensjonert for at kystruteskipene til Hurtigruten og Havila kan seile igjennom. Prosjektet skal etter planen legges ut på anbud annet kvartal 2024.

Østfold

Vei

Utviklingsporteføljen

Rv. 19 Moss

Fylkesvei

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Østfold skal få til sammen 0,5 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på over 80 millioner kroner sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.

Jernbane

Utvikling Østfoldbanen (to tog i timen til Fredrikstad)
Flere infrastrukturtiltak som vil gi de reisende to tog i timen mellom Oslo og Fredrikstad i grunnrute og fire i rushtid. Dette sluttfører indre InterCity på Østfoldbanen. Sammen med andre tiltak på Østfoldbanen vil effektpakken gi en reisetid på om lag 50 minutter mellom Oslo og Fredrikstad, mot om lag én time i dag. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 2,1 milliarder kroner i første seksårsperiode og 13,8 milliarder kroner i andre seksårsperiode til effektpakken.

Ytre IC
Videre utvikling av Ytre IC vil vurderes og ses i sammenheng med ny fjerntog- og godsstrategi (strategiarbeid frem mot neste NTP). Regjeringen vil deretter legge frem forslag til videre utvikling av togtilbudet på Ytre IC ved neste rullering av Nasjonal transportplan. Videre planlegging av Ytre InterCity skal ta utgangspunkt i dagens linjer og stasjonsplasseringer mellom Fredrikstad og Halden. Arealer som ikke trenger å båndlegges som følge av dette vil bli frigjort.

Økt kapasitet regiontog (KVU Regiontog)
Det er behov for å øke kapasiteten i regiontogene på Østlandet. Regjeringen har gjennomført en konseptvalgutredning som vurderer hvordan forskjellige typer togmateriell kan møte veksten i kapasitetsbehovet. Jernbaneverket anbefaler å innføre to-etasjes tog. Et to-etasjes tog tilbyr 40 pst. flere sitteplasser enn et en-etasjes tog. Innføring av slike regiontog på Østlandet øker transportkapasiteten på en kostnadseffektiv måte uten å måtte bygge dyr infrastruktur. I planperioden vil det jobbes med å følge opp utredningsarbeidet. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 0,8 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 mrd. kr i andre seksårsperiode.

ERTMS

Regjeringen har prioritert om lag 28 milliarder kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste ti årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal bl.a. gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. Oslo–Ski får ERTMS i 2029. Sandbukta–Moss–Såstad får ERMTS i 2030. Ski–Kornsjø (Ø/V linje) skal få ERTMS i 2032. Se her for oppdatert informasjon: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/

Vedlikehold og fornyelse

Mindre investeringstiltak

By/kollektivt

Byvekstavtale for Nedre Glomma

I planperioden vil regjeringen prioritere 88 milliarder kroner til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Forhandlinger om byvekstavtale for Nedre Glomma startet i mars 2024. Det prioriteres midler til å følge opp avtalen som vil bli inngått hvis forhandlingene fører frem. På sikt vil det kunne være aktuelt å reforhandle og forlenge avtalen.

Kyst

Innseiling Halden
Innseilingen til Halden fremstår i dag som en av de mest krevende på Sør- og Østlandet. Prosjektet vil styrke sjøsikkerheten og bedre innseilingen inn til Halden havn slik at den kan ta imot større fartøyer enn i dag. Farleden inn til Halden går gjennom norsk og svensk territorialfarvann, og gjennomføring av prosjektet må derfor godkjennes av svenske myndigheter. Svenske myndigheter har til nå uttalt seg kritisk til foreslåtte tiltak, og det vurderes derfor alternative tiltak for å bedre fremkommelighet og sjøsikkerhet i innseilingen.