Norsk matproduksjon og totalberedskapen

For Senterpartiet og Arbeiderpartiet er trygghet for befolkningen vår viktigste oppgave. Matproduksjon og egen selvforsyning er en viktig del av denne tryggheten. Samfunnssikkerhet og beredskap handler om et sammensatt trussel- og risikobilde, der det totale forsvaret er mer enn et militært forsvar. Vår nasjonale beredskap må derfor planlegges ut fra flere typer risiko som berører ulike samfunnssektorer – også landbruk og matsikkerhet.

Tilgang til nok og trygg mat er en viktig del av vår totale sikkerhet. Matsikkerhet tas ofte for gitt i Norge, til tross for økt uforutsigbarhet i global matproduksjon. Matvareprisene internasjonalt ligger på et høyere nivå enn før og svinger mer. Ekstrem tørke i store matproduserende regioner i verden har gitt betydelige utslag på matvareprisene, og store kornprodusenter har stengt grensene sine for eksport i perioder med dårlige avlinger.

Verden har også sett at høye matpriser og usikkerhet om matforsyning har medført uro og opptøyer blant befolkningen. Nå har krigen i Ukraina, Europas kornkammer, vist oss nok en gang hvor viktig det er at alle land tar ansvar for å utnytte potensialet for produksjon av mat til egen befolkning. Regjeringen er tydelig på at vi ønsker å drive en politikk som skal bidra til mer matproduksjon på norske ressurser og økt selvforsyningsgrad. Og i den tida vi er inne i nå blir vi påminnet hvor viktig norsk matproduksjon er i et beredskapsperspektiv. Dette understrekes også av regjeringen i Hurdalsplattformen, der det slås tydelig fast at økt norsk matproduksjon er en kritisk del av vår beredskap. Et lønnsomt norsk landbruk er fundamentet for nasjonal matvareberedskap. Matproduksjon kan ikke skrus av eller på når behov brått oppstår. Det krever lønnsomhet i næringen over tid, og at vi tar vare på de produksjonene vi har.

Da må vi fortsette å utvikle og styrke norsk matproduksjon i hele landet, med de forutsetningene vi har fra sør til nord. Matsikkerheten i Norge er god og sikres gjennom nasjonal produksjon, handel og ivaretaking av produksjonsgrunnlaget. Selv om handelssystemene normalt fungerer, kan det oppstå ulike utfordringer som kan utfordre forsyningssikkerheten på matområdet.

16. mai inngikk staten ny jordbruksavtale med jordbruket. Avtalen er inngått med et alvorlig bakteppe. Krig i Ukraina, og en kostnadsvekst vi knapt har sett maken til og som har utfordret produksjonsevnen i jordbruket. Budsjettøkningene som vi er blitt enige om i årets jordbruksavtale er store, og viser regjeringens sterke prioritering av norsk jordbruk og matproduksjon. Dette er først og fremst en politisk prioritering, for i større grad å ta ansvar for matproduksjon i eget land, også i et beredskapshensyn.

Den tida vi er inne i nå, minner oss på hvor viktig det er. Jordbruksavtalen vil bidra til at jordbruket kommer over kostnadsbøygen på kort sikt, og samtidig skaper vi trygghet for norsk matproduksjon og matberedskap på lengre sikt. Jordbruksavtalen løfter lønnsomheten i alle produksjoner. Den innebærer en økning av kornprisene som er viktig for norsk selvforsyningsgrad. Avtalen har også en betydelig satsing på grovfôrbaserte produksjoner som sau og ammeku. Det bidrar til at gress og beiteressursene blir utnyttet til matproduksjon, og at areal over hele landet tas i bruk.

En stats viktigste oppgave er å sikre befolkningen trygghet og mat. Et hvert land har både rett og plikt til å produsere så mye av sin egen mat som vi kan klare. En løpende matproduksjon over hele landet er avgjørende for å sikre en nasjonal matforsyning i et beredskapsperspektiv. Vi er overbevist om at våre norske bønder er klare til å bidra med den jobben som må gjøres i årene som kommer. Vårt og regjeringens mål er å gi bøndene fremtidstro og de verktøyene som trengs på veien for å lykkes. Det er til hele fellesskapets beste.