Norsk lønnsdannelse begrenser lavlønn

Lønnsforskjellene og omfanget av lavlønn i Norge økte fra 1997 til 2015, men har deretter vært stabilt. Et enstemmig lavlønnsutvalg konkluderer med at den norske økonomien og systemet for lønnsdannelse i stor grad fungerer godt når det gjelder å begrense omfanget av lavlønn. Utvalget finner og at det er få arbeidende med lavinntekt i Norge.

– Det er fint å se at den norske modellen for lønnsdannelse fungerer godt. I andre land ser vi at folk har en jobb, men har så lav lønn at de må ha flere jobber for å klare seg. I Norge gir en hel, fast jobb trygghet i hverdagen. Arbeid er vårt viktigste verktøy mot fattigdom og ulikhet. Slik skal det fortsatt være, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Utvalget anbefaler ingen større retningsendring, men foreslår styrket innsats for økt organisasjonsgrad og tariffavtaledekning.

– Dette er gode nyheter, og betyr at jobben videre trygt kan bygge på den norske modellen, med høy organisasjonsgrad både blant arbeidsgivere og arbeidstakere som sørger for forhandlinger og rettferdig lønnsdannelse. Jeg merker meg spesielt utvalgets anbefalinger om styrket innsats for et mer organisert arbeidsliv, sier Brenna.

Omfang og utvikling av lavlønn

Lavlønnsutvalget ble bedt om å kartlegge omfang og utvikling av lavlønn i Norge. Det har vurdert gode måter å måle lavlønn, vedvarende lavlønn og lønnsforskjeller, og sett på kjennetegn ved lavlønn. Utvalget ble også bedt om å vurdere betydningen for lavlønn av frontfagsmodellen og den kollektive lønnsdannelsen, alternative tilknytningsformer i arbeidslivet, og virkemidler som lavlønnstillegg, allmenngjøringsordningen og tiltak som kan påvirke tariffavtaledekningen.

Utvalget viser at det er noen næringer og grupper som skiller seg ut. Næringene servering, overnatting, personlig tjenesteyting og detaljhandel har høyere forekomst av lavlønn enn andre. Unge, personer med kort utdanning, innvandrere, uorganiserte og kvinner er også overrepresentert. Det er også mer lavlønn i små virksomheter, i deltidsstillinger og i midlertidige stillinger.

I enkelte land har alternative tilknytningsformer blitt stadig mer utbredt, men en slik utvikling har vi unngått i Norge.

Utover styrket innsats for økt organisasjonsgrad og tariffavtaledekning, anbefaler utvalget at utviklingen av lønnsulikhet og omfanget av lavlønn følges med på videre. De foreslår noen konkrete indikatorer for å gjøre dette.

– Vi skal bevare et samfunn med små økonomiske forskjeller, et samfunn som gir like muligheter. Jeg er glad for at det norske lønnssystemet og den norske modellen i arbeidslivet fortsatt bidrar til det, sier Brenna.

Lavlønnsutvalget ble oppnevnt i mars 2023 for å vurdere omfang og utvikling av lavlønn. Utvalget har vært ledet av Linda Nøstbakken, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå. Utvalget har ellers vært bredt sammensatt, med representasjon fra de åtte hovedorganisasjonene i arbeidslivet og i tillegg til leder fire uavhengige eksperter.

Utvalgets sammensetning:

Linda Nøstbakken, forskningsdirektør i SSB, Bergen (utvalgsleder)
Manudeep Bhuller, professor ved Universitetet i Oslo, Oslo
Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, Nesodden
Torberg Falch, professor ved NTNU, Trondheim
Lin Andrea Gulbrandsen, samfunnspolitisk rådgiver i YS, Oslo
Lars Eivind Haartveit, sjeføkonom i Virke, Bærum
Fredrik Bakkemo Kostøl, førsteamanuensis ved NTNU, Gjøvik
Torill Lødemel, fagdirektør i NHO, Oslo
Hege Mygland, avdelingsdirektør i KS, Nittedal
Julie Riise, professor ved Universitetet i Bergen, Bergen
Astrid Driva Rødsand, spesialrådgiver i Spekter, Nesodden
Rolf Edvard Stangeland, fagsjef i Unio, Nordre Follo
Nina Sverdrup Svendsen, arbeidslivssjef i Akademikerne, Oslo