Norge undertegnet Europarådskonvensjonen om kunstig intelligens

– Den teknologiske utviklingen går raskere enn vi som samfunn klarer å hindre uønskede utfall og trusler. Vi befinner oss i startfasen av en rekke teknologiske gjennombrudd som vil påvirke hvordan kriminelle opererer. Kriminalitet begått med KI kan ramme både enkeltpersoner, næringslivet og staten, i stor skala og i høyt tempo. Dette krever internasjonale løsninger og samarbeid på tvers av landegrenser, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Over 70 stater fra alle kontinenter utenom Afrika, har deltatt i forhandlingene, også store aktører i teknologisektoren som USA og Japan. Fra Norge har Justis- og beredskapsdepartementet deltatt i forhandlingene om KI-konvensjonen, og bidratt til å utarbeide reglene som skal gjelde for både utvikling, design og bruk av kunstig intelligens. samt å sikre at det er i tråd med menneskerettighetene og prinsipper om demokrati og rettsikkerhet

– Teknologien har enorme muligheter for å gjøre godt, for politiet slår bruken av KI hovedsakelig ut i to akser; som potensielt verktøy for å øke kvaliteten og produktiviteten i politiets arbeid, og som et våpen benyttet i kriminalitetsbekjempelse. Men KI har også enorme muligheter for å gjøre skade. For eksempel kan KI bli brukt til å produsere overgrepsmateriale, til påvirkningsoperasjoner og som ledd i svindel og bedragerier. Det er vanskelig å regulere et område som utvikler seg så raskt. Derfor har det vært viktig for regjeringen å være tett på europarådsforhandlingene og bidra inn i arbeidet med å utarbeide regler for bruk av KI, sier Mehl.

Gitt KI- systemers grensekryssende natur, vil et felles internasjonalt rammeverk være essensielt for å få til et en effektiv regulering som gir gode og forutsigbare rettslige rammer statene og næringen.

Private aktører står for store deler av utviklingen og bruken som skjer på KI- feltet. For at konvensjonen skal ha størst mulig effekt er det viktig at så mange stater som mulig erklærer at de ønsker å gjøre konvensjonen gjeldende også overfor private, og her går Norge foran.

– At Norge erklærte at man vil anvende forordningen på privat sektor allerede ved undertegning, håper vi vil kunne ha en signaleffekt og legge press på andre stater til å gjøre det samme, sier Mehl.

Konvensjonen bygger på samme hovedprinsipper som EUs forordning om KI («AI Act»), som ble vedtatt i EU 21. mai 2023.

– Kunstig intelligens er en banebrytende teknologi som gjør at vi kan jobbe smartere, lage bedre tjenester og produkter og løse mange av de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Samtidig må vi sørge for at vi har trygge rammer for bruk og utvikling av KI. Derfor er det viktig at Norge signerer konvensjonen.  Jeg vil sørge for rask gjennomføring av KI-forordningen og gjennom dette også implementere konvensjonen i norsk lov, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.