Norge skal nå klimamålene

For å nå Norges klimamål under Parisavtalen om 55 prosent utslippskutt innen 2030, må de ikke-kvotepliktige utslippene reduseres med 50 prosent.

- Vi skal nå klimamålene våre. Grønn bok viser nå en troverdig og realistisk måte å få det til på, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

- For første gang har Norge en klimaplan om 50 pst. utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, sier Espen Barth Eide. 

De nye klimakuttene kommer som følge av:

• Grunnlagsutvidelser i CO₂-avgiften (nye 1,4 mill. tonn)
• Økt bruk av biodrivstoff (nye 2,7 mill. tonn)
• Målrettede satsinger innen veitransport, industri, skipsfart og bygge- og anleggsplasser (nye 0,5 mill. tonn)
• Utslippsreduksjoner i jordbruket (1,8 mill. tonn)

- Alvoret i klimakrisen har kommet tettere på oss og det er nå nødvendig å få ned utslippene raskere enn Norge har klart tidligere, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Nye utslippskutt i jordbruket

- Regjeringen heier på den fantastiske klimaomstillingen som pågår i det norske jordbruket hver eneste dag. Nå godskrives også jordbrukes egne initiativer med målbare utslippskutt i regjeringens klimaplan. Spesielt innføring av tilsetningsstoffer i fôret skal få ned metanutslippene, med estimerte 1,4 millioner tonn innen 2030, sier Espen Barth Eide

Regjeringens mål er å realisere de 4 millioner tonnene i intensjonsavtalen med jordbruket som godskrives i jordbrukssektoren. Men på grunn av nye strenge metodekrav til effektberegning av klimavirkemidler kan ikke selve målet lenger godskrives i en plan, men kun nye virkemidler vi kan tallfeste.

- Klimaarbeidet i jordbruket er i godt driv. Økningen av støtten til Bionova i dette budsjettet vil være et viktig bidrag for gode klimatiltak i 2024. Jeg er også fornøyd med at vi fikk til en stor klima- og miljøsatsing i jordbruksoppgjøret i vår, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp)

I tillegg skal jobber vi med å tallfeste flere effekter av endringer og klima- og miljøstøtteordninger i jordbruksoppgjøret. 

Dyrere å tanke, billigere å eie

- Vårt forslag slår to fluer i en smekk. Klimamålene nås og en typisk eier av en bensin- eller dieselbil får reduserte kostnader knyttet til bilhold. Klimapolitikken må gjennomføres på en måte som ikke gjør hverdagen vanskeligere for folk, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Forventet økt kostnad for en dieselbil med årlig kjørelengde på 12 000 km og et drivstofforbruk på 0,6 liter per mil, vil være på knapt 200 kroner i 2024. Bileiere som opplever økte kostnader får tilbakeført dette i form av redusert trafikkforsikringsavgift på 400 kroner.

Grønn omstilling

Også kvotepliktig sektor skal omstilles.

- Skal vi få til grønn omstilling må alle bidra, og på alle felt. Gjennom statsbudsjettet for 2024 prioriterer vi ulike tiltak for å hjelpe norsk næringsliv med å utnytte de betydelige mulighetene som ligger i den grønne omstillingen, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Regjeringen har også nylig lansert et opppdatert veikart for grønt industriløft. Regjeringen foreslår å styrke virkemidlene for grønn omstilling ved å stille 15 milliarder kroner til rådighet gjennom en kombinasjon av egenkapitalvirkemidler, låneordninger, garantier og tilskudd.

- Privat kapital skal lede an, men fellesskapet skal også stille opp. Vi var raskt ute med å lansere et av de viktigste midlene, nemlig veikartet for grønt industriløft. Her legger vi fram vår plan for å bygge opp lønnsomme, bærekraftige verdikjeder i Norge, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Skog- og arealbruk

I 2022 ble det kjent at Norge etter usikre beregninger har et stort gap i skog- og arealsektoren på rundt 34 millioner tonn for perioden 2021–2025. Gapet vil bli om lag halvert om vi får tilgang på en kompensasjonsmekanisme i EU-regelverket. Regjeringen arbeider langs mange linjer for å redusere utslipp fra nedbygging av natur:

• Nye nasjonale forventninger til arealplanlegging i kommuner og fylker.
• Ny veinormal for å redusere utslipp fra nedbygging av natur i veibygging.
• Vi utreder forbud mot nedbygging av myr
• Vi restaurerer myr og annen våtmark

Det er likevel ikke mulig å tette gapet for perioden 2021-2025. En mulig løsning er å kjøpe utslippsenheter eller skogkreditter fra andre europeiske land. For neste forpliktelsesperiode, 2026 – 2030, er det anslått at Norge vil kunne få et betraktelig overskudd av skogkreditter.