Norge øker støtten til Ukraina med 10 milliarder kroner

– Russlands invasjon av Ukraina har skapt den største krisen i Europa siden andre verdenskrig. Krigen har dramatiske konsekvenser for det ukrainske folket, som er helt avhengig av hjelp utenfra. Invasjonen truer også sikkerheten i Europa.  Vi bidrar for å støtte ukrainernes kamp for frihet. De kjemper for sitt land, men også for våre demokratiske verdier, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Russlands angrepskrig mot Ukraina har dramatiske konsekvenser for landets økonomi. Verdensbanken har beregnet at Ukrainas bruttonasjonalprodukt vil falle med 30-50 prosent i 2022. Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) er det kortsiktige finansieringsbehovet antatt å være 5 milliarder amerikanske dollar i måneden, som tilsvarer nærmere 49 milliarder norske kroner.

– Krigen har dramatiske konsekvenser både humanitært og økonomisk. Vi vil bistå den ukrainske staten med midler slik at den kan gi tjenester til det ukrainske folket. Dette kan bidra til stabilitet og forhindre at enda flere tvinges på flukt. Så langt har 4,8 millioner mennesker flyktet fra Ukraina og 7,1 millioner er internt fordrevet i eget land. Norge vil også bidra med humanitær bistand for å gi beskyttelse og lindre nød. I denne dramatiske situasjonen er det vår plikt å gjøre det vi kan for å bistå de som er som er hardest rammet av krigen, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

EU anslår at kostnadene for gjenoppbygging og langvarig bistand vil beløpe seg til flere tusen milliarder kroner. Anslagene vil avhenge av hvor store ødeleggelsene blir og hvor lenge krigen varer. Støtten til Ukraina må derfor være fleksibel, og en betydelig del av et norske bidraget vil komme allerede i år. Pengene vil kunne gå til blant annet humanitær innsats, driftsstøtte til myndighetene i Ukraina, gjenoppbygging og våpen. 

– Ukraina er kjent som «Europas kornkammer», og landet er viktig også for global matforsyning. Ukraina produserer normalt mat til rundt 400 millioner mennesker. Det er viktig for lokal, nasjonal og global matsikkerhet at matproduksjonen opprettholdes og at innhøstingen finner sted. Alternative handelsruter må styrkes for å holde markeder åpne og stabilisere matpriser, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

I tillegg til at det er store humanitære behov, trenger Ukraina støtte til å holde statsapparatet og kritisk infrastruktur i gang. Ettersom krigen fortsatt pågår, er det for tidlig å si når gjenoppbyggingsarbeidet kan begynne. Det er også behov for støtte til leveranser av energi og gass til oppvarming, matvarer, medisiner og andre basisvarer.

Norge går sammen med nærstående land og multilaterale organisasjoner for å støtte modernisering og reform av den ukrainske staten. Støtten til Ukraina vil kanaliseres gjennom etablerte og internasjonalt anerkjente organisasjoner.

– Vi støtter Ukrainas rett til å velge sin egen fremtid. Sammen med partnere vil regjeringen støtte reformer som har som mål å om å styrke Ukrainas integrasjon i euroatlantiske strukturer. Norge vil velge effektive, felles europeiske løsninger når slike foreligger, det er også i vår interesse, sier statsminister Støre.

En betydelig del av midlene vil gå til våpen og militært materiell. Også på dette området ser vi på felles løsninger med allierte og europeiske partnere.

– Vi må videreføre vår støtte til Ukraina slik at de kan fortsette sin kamp for frihet og selvstendighet. De ukrainske styrkene trenger vestlig støtte i form av militært materiell og våpen for å kunne stå imot de russiske angrepene. På kort sikt er det avgjørende å sørge for at Ukraina har ammunisjon til de våpensystemene som allerede er levert. Det trengs også mer våpen. Norge og Storbritannia samarbeider om donasjon av langtrekkende rakettartilleri av typen MLRS til Ukraina, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

I første rekke vil det bli donert tre vogner fra Norge.