Norge øker bidraget til NATO-styrke i Litauen

– Vi ønsker å bidra til styrket alliert tilstedeværelse i Baltikum for å vise solidaritet med våre allierte. For vår del gjøres dette best ved å forsterke det styrkebidraget vi allerede har i Litauen, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

Styrken skal reise til Litauen raskt og i utgangspunktet for en periode på tre måneder. Perioden kan bli forlenget. Bakteppet er den spente sikkerhetssituasjonen i og rundt Ukraina.

– Vi står i en svært krevende sikkerhetssituasjon i Europa. Den massive russiske oppbyggingen rundt Ukraina, og kravene til USA og Europa, har endret sikkerhetssituasjonen i Europa. Dette påvirker også Norge, og vi følger situasjonen nøye, sier Enoksen.

– Norge har en lang kyst og er Natos øyne og ører i nord. Det er vår viktigste oppgave. Det er likevel viktig å demonstrere alliert samhold med vårt bidrag her. Norge har tett kontakt med allierte og partnere i denne krevende situasjonen og vi er svært tilfredse for at NATO viser et sterkt alliert samhold, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Ukraina-situasjonen er hovedtema for NATO-møtet som forsvarsministeren skal delta på 16-17. februar.

– Norge er et flankeland i NATO. Vi bidrar hver dag med å ha situasjonsforståelse, beredskap og tilstedeværelse i våre nærområder. Vi er denne vinteren vertskap for militærøvelsen Cold Response. Dette er en øvelse som viser alliert styrke, samhold og evne til forsvar. Samtidig støtter vi oppunder NATO. Vi øker hærbidraget til eFP i Litauen, og vi bidrar gjennom det vi har meldt inn i NATOs reaksjonsstyrker og stående flåtestyrker, sier Enoksen.

Stortinget er konsultert om saken.

Bakgrunn

På NATOs toppmøte i Warszawa 2016 ble det besluttet å etablere et fremskutt nærvær av allierte multinasjonale stridsgrupper (eFP) i Baltikum og Polen. Hensikten med eFP er å berolige allierte og vise alliansesolidaritet gjennom å signalisere evne og vilje til å forsvare NATOs kjerneområder.

Norges bidrag inngår i en tyskledet bataljonsstridsgruppe. De første norske styrkene kom på plass i 2017, og Norge har siden da hatt ulike bidrag fra Hæren. I 2022 stiller Forsvaret med et mekanisert kompani med stridsvogn-kapasitet på om lag 140 personell. Bidraget er med på å opprettholde og videreutvikle det tette hærsamarbeidet med Tyskland og Nederland. eFP-styrken i Litauen har i tillegg bidrag fra Belgia, Island, Tsjekkia og Luxembourg.

Les mer her: https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/operasjoner-og-ovelser/internasjonale-operasjoner/litauen