Norge og EU enige om EØS-midler og avtale om eksport av norsk sjømat

– Vårt samarbeid med EU har aldri vært tettere, bredere eller mer nødvendig. Forhandlingene har vært krevende, og partene har måttet redusere sine ambisjoner underveis. Men jeg er svært glad for at vi nå har blitt enige om en balansert pakke med både en ny periode med EØS-midler, og en ny avtale om eksport av norsk sjømat til EU, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Gjennom EØS-midlene skal de tre EØS/Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein bidra til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa. Avtalen innebærer at de tre EØS/Efta-landene vil bidra med 3 268 millioner euro over en periode på 7 år til de 15 minst velstående medlemslandene i EU.  

– Med denne enigheten faller en viktig brikke på plass i vårt forhold til EU. Nå skal vi fortsette arbeidet for å styrke vårt samarbeid med EU på andre områder hvor det er i norsk interesse, blant annet innenfor helseberedskap, satellittsamarbeid og grønn omstilling, sier utenriksministeren.

Norge og EU har også blitt enige om en ny 7-årig avtale om eksport av norsk sjømat til EU. Avtalen innebærer blant annet tollfrie kvoter for viktige sjømatprodukter. I tillegg er Island og EU enige om en egen avtale om markedsadgang for islandsk fisk til EU-markedet. 

– EU er det viktigste markedet for norsk sjømat, og flere tollfrie kvoter gir økte eksportmuligheter for både fiskeri- og havbruksnæringen. Sjømat er en av våre viktigste eksportnæringer, og med denne avtalen har vi fått til forbedringer i handelsvilkårene for viktige sjømatprodukter som bearbeides i Norge, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap). 

EØS-midlene 

Inneværende periode med EØS-midler løp fra 2014 til 2021, med en total ramme på 2,8 milliarder euro. Prosjekter i inneværende periode kan derimot gjennomføres fram til april 2024. Forhandlingene om en ny periode med EØS-midler startet formelt i juni 2022, og forhandlerne ble enige på kvelden torsdag 30. november under et forhandlingsmøte i Brussel. Den nye perioden for EØS-midler gjelder fra 2021 til 2028. Norges andel er rundt 97 prosent, mens Island og Liechtenstein bidrar med resten. 

Før avtalene kan tre i kraft må de godkjennes av Stortinget, de andre EØS/Efta-landene, og EUs 27 medlemsland. Målet er at avtalene kan tas i bruk i løpet av første halvår 2024. 

I praksis er Norge og EU enige om tre separate avtaler: Én avtale om EØS-midler sammen med Island og Liechtenstein (EEA Grants), én om de norske EØS-midlene (Norway Grants), og én om markedsadgang for norsk fisk. Avtalene er separate, men forhandlingene har foregått parallelt. 

– Vårt mål har vært at EØS-midlene fortsatt skal beskytte felles verdier som rettsstat og demokrati. Men vi skal også samarbeide om den grønne omstillingen og bidra til sosial inkludering, beredskap og motstandsdyktige samfunn. Avtalen om en ny periode med EØS-midler bidrar til dette, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

I den kommende perioden vil Norge fortsette samarbeidet innen områder som grønn omstilling og innovasjon, forskning og utdanning, helse, kultur, justissektoren, asyl, migrasjon og integrering, beredskap, lokal utvikling og sosial dialog. Dette er områder hvor norske aktører har særlig kompetanse og det er store muligheter for samarbeid med aktører i mottakerlandene. Norge vil også videreføre støtten til sårbare grupper, inkludert rom-befolkningen. Støtten til sivilt samfunn vil økes, og fortsatt forvaltes uavhengig av myndighetene i mottakerlandene.  

Det vil også øremerkes midler til å bistå mottakerland som har særskilte utfordringer som følge av Russlands angrep på Ukraina, for eksempel ved at de har mottatt mange flyktninger fra Ukraina. Samarbeidet med internasjonale organisasjoner som Europarådet, OECD og EUs Byrå for fundamentale rettigheter vil også videreføres. Fremme av kvinners rettigheter, likestilling og digitalisering vil være tverrgående hensyn.