Norge i omstilling

– Denne kombinasjonen av at økonomien nå begynner å komme i vater, prisstigningen går ned, lønnsoppgjørene er ansvarlige og gode, og det vi gjør med velferdsstaten; så trygger alt dette nordmenns økonomi. Dette ruster oss opp for de årene som ligger foran oss, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

Sjekket mot fremføringen

Velkommen til alle dere som har kommet hit i dag – det beundrer jeg dere for – på denne flotte, varme dagen, hvor det jo er ekstra fint å være ute. Takk til kolleger her for å arrangere dette møtet, som avslutter en veldig fin dag for min del. Jeg skal komme litt tilbake på det – for egentlig så er det en illustrasjon på det vi nå forsøker å få til – Norge i omstilling – som jo er en fin og åpen tittel på mitt innlegg, for hva vi står i.

Jeg sa tidligere i dag (i Hellesylt) at historikere sier at det eneste som er permanent – det er forandring. Alt forandres hele tiden. Og vi som tror på politikk, i alle fall vi som er sosialdemokrater, vi mener at forandringer kan også menneskene ta styring med. Slik at vi kan klare de forandringene og også oppleve trygghet i hverdagen.

Jeg tror kanskje at det er kjernen – slagordet, et av de viktigste slagordene i Arbeiderpartiets historie – Trygghet i hverdagen. For veldig mye blir veldig vanskelig om man ikke opplever trygghet. Og det kommer inn på flere områder. Men vi er i en tid nå med store forandringer.

Møre og Romsdal

Jeg synes det er veldig spennende å komme hit, til Møre og Romsdal. Nå vet vi jo det at det er noen ‘tunge’ meningsmålinger som kommer herfra; om hva folk mener om politikk og partier – og det får vi ha respekt for – det er målinger av meninger. Vi driver og tar de ekte målingene på dette ved selve valget. Og nå er det altså 355 dager igjen til stortingsvalget. Jeg tror det var sånn i går – at det var 1100 dager siden valget i 2021 – så det er kortere nå, til neste gang, enn det var siden sist. Men siden sist så klarte vi å vinne og få regjeringsansvar.

Og jeg mener at vi har kommet inn i en tid med ekstraordinært mye omstilling; mye av det vi kunne ønske oss at vi skulle slippe. – Krig, både tett på oss og litt lenger unna, en ny runde med pandemi, 14 renteøkninger. Det var én før vi kom i regjering, så kom det 14 etter. Jeg tror ikke det var en direkte sammenheng, men det var jo fordi vi var på vei ut av en pandemi; strømkrise, høye strømpriser, energikrise. Noen ganske svære utfordringer vi har stått gjennom.

Men det jeg har lyst til å si, det er at det er alltid inspirerende å komme hit – fordi vi er i det som jo kanskje er fylket i landet hvor det går aller best. Så skal ikke jeg si at det er fordi vi sitter og styrer – i regjering. Men det er verdt å ha med seg. Og jeg tror at det for oss er en utfordring å kunne snakke om sammenhengen mellom politikk og det folk får til – for det skjer jo ikke i et vakuum.

Dette er, som jo dere vet, det nest største fylket i samlet fastlandseksport, over 10 % av all eksporten vår. Dette er et eksportfylke. Bedriftene er i nærings- og eksportklynger, unik leverandørindustri, verftsindustri, maritim næring, høy aktivitet i energisektoren – det kommer jeg tilbake til – og mye kunnskap om havet.

Jeg var for nøyaktig en uke siden i Kina. Og der må du jo prøve å finne noen argumenter for at vi er ‘store’. Det morsomste du kan gjøre i Kina – for oss nordmenn – det er når du møter kinesere; så er det noen som sier at ‘nå er det fint at vi er sammen her, vi fra Norge og dere fra Kina, og til sammen så representerer vi en femtedel av verdens befolkning!’ Da ler vi nordmenn, men jeg har tatt denne vitsen i Kina, og de ser bare litt rart på meg. – Vi er fem millioner og dere 1,4 milliarder, så det er litt morsomt, men vi må ta frem noe av det vi er ‘store’ på – og det er blant annet hav – og det er å si at Norge har verdens nest lengste kystlinje, etter Canada. For hvis du tar kystlinjen og alle øyer, så er faktisk det situasjonen.

Og så er dette det største fiskerifylket, over 20 % av sjømateksporten kommer herfra. Det fikk jeg også se i Kina. For der var jeg på et supermarked og markedsførte norsk laks og norsk makrell. – Det samme var jeg for noen måneder siden i Japan. Der er Norge virkelig svære. Jeg tror det er slik at ca. 70 % av all norsk makrell blir eksportert, og 50 % går til Japan. Det er enorme tall. Så da blir vi ordentlig lagt merke til. Og så er det jo møbelindustri og reiseliv her. – Jeg ser jo de svære cruisebåtene som ligger her. – Det er populært å besøke norske verdensarvfjorder.

Men det er sånn at ‘makro’ – tall for hvordan det går her – ikke alltid stemmer med ‘mikro’. Hvordan opplever jeg hverdagen?

Så jeg skal snakke litt om tre ting, tenker jeg, rundt dette med omstilling. Og da ser jeg framover. – Fordi jeg opplever, som statsminister ett år før et valg – at i et valg, der vinner du ikke på det du har gjort, men på det du har tenkt å gjøre. Men hvis du ikke har gjort det beste du kunne og fulgt opp så godt du kan av det du har lovet, så er det en dårlig inngang til det neste valget. Så jeg sier det sånn: Vi har gjort mye. Vi vil gjøre mye. Og vi mener at vi har en bedre løsning enn alternativene.

Usikkerhet

Jeg skal snakke om – ved inngangen til dette – hva som ligger foran oss – tre temaer:

Det ene er at vi lever i en tid hvor vi kan være ganske sikre på at det er usikkerhet rundt omstillingene. Det som er sikkert, er at hver og en av oss blir en dag eldre for hver dag som går. Vi går gjennom livet i ulike faser. Men det er ganske store ting rundt oss nå.

Det andre er knyttet til økonomien til folk. Det er en veldig viktig del av tryggheten i hverdagen.

Og det tredje er dette med jobbene våre framover – hvor så mye forandrer seg innen teknologi og alt som er rundt oss. – Hva gjør vi som regjering med det?

Nå skal jeg ikke bruke så veldig mye tid på det første – dette med usikkerheten rundt oss, men det er, gode venner, en veldig alvorlig verdenssituasjon vi lever i. Krigen som er i Ukraina, den har nå vart i snart 1000 dager. Det er mange veldig alvorlige kriger som har vart kortere tid enn det, og det er ikke akkurat utsikter til at den avsluttes. – Tvert imot så tror jeg det er mulig å si at denne krigen egentlig har blitt verre for hver måned som er gått.

Og for å ta ett tall: Det er anslått at russerne i juni mistet 1000 soldater hver dag – og ganger du opp det, så blir det 30 000 på en måned. Og det gamle Sovjetunionen mistet 10 000 soldater i de ti årene de var i Afghanistan. Så hvis anslagene er at Russland kan ha mistet et sted mellom 300 000 og 400 000 mann, enten drept eller så alvorlig såret at de ikke kan gjøre noe særlig mer – og hos Ukraina er det litt færre – så ser vi det enorme omfanget.

Tenk, hos oss i Norge, hvor opptatt vi fortsatt er av den andre verdenskrig – hva skjedde; vi lager filmer og skriver bøker om det. Og tenk på katastrofen og det som skjer i Ukraina nå. Jeg leste også nå at russerne på en vanlig dag i sommer har avfyrt 40 000 artillerigranater. – Så ødeleggelsene og belastningene er enorme. Og dette er på vårt kontinent; Europa som egentlig burde være det stedet som hadde alle redskaper for å løse utestående spørsmål politisk. Vi har avtaler og konvensjoner og traktater og diplomater og politikere som prøver å løse ting. – Men her ble det altså fullskala invasjon.

Midtøsten følger vi jo. Nå er det fokus på Libanon og Israel. Og hva skjer nå etter det som skjedde i går med den helt unike eksplosjonen av personsøkere. Men det er jo bare et uttrykk for at man er på kanten til en ny krig der òg, mellom Israel og Hizbollah i Libanon. – Og hva kan da skje.

Poenget er at alt dette påvirker jo også verden rundt oss – og er en usikkerhet rundt verdens økonomi og alt som skjer rundt oss. Og dette er jo ikke ting vi påvirker direkte, vi heller, men vi har tatt noen ganske fundamentale beslutninger som følge av dette. – Blant annet beslutningen om Forsvarsplanen vår, hvor jeg er glad for – og litt stolt også – over at vi nå har hele Stortinget med oss, alle partier, på hva vi skal gjøre de neste tolv årene, for å sørge for at vi har orden på både landforsvar, sjøforsvar og luftforsvar. – At vi er trygge på det.

Og vi har vi Ukraina-hjelpen. I det statsbudsjettet vi jobber med nå og skal legge fram om to-tre uker, så bruker vi opp mot 70 milliarder kroner i året på det vi kaller Ukraina-relaterte formål. Vi har opp mot 80 000 flyktninger fra Ukraina i Norge, og vi hjelper til Ukraina. Så alt dette slår inn.

Omstillinger, demografi

Det andre som er i årene som kommer, en omstilling for oss, er at vi blir flere eldre og færre unge. Demografi er et vanskelig fag – for det er en god del du ikke vet hva skjer i en befolkning, men du vet ganske mye om de som er født. Vi vet for eksempel ganske mye om hvor mange førsteklassinger det blir om fem-seks år. Fordi ungene er født, og vi kan telle dem.

Men vi ser fram mot 2060. Det er ikke alle som kommer til å være der. Det er nivået jeg fyller 100 år, så det kan jeg glede meg til. Men i befolkningen kommer det til å være 700 000 flere over 65 år. Og 100 000 færre yngre. På mange måter er det en fin historie. Vi blir eldre, lever lenger, kan virke lenger også. Men det er en stor utfordring for velferdsstaten vår, helsevesenet vårt, hvordan vi innretter det for å ta vare på det; og vi innretter det ikke fra én dag til en annen, vi må planlegge for det og gjøre kloke valg.

Så er det klima, miljø og energi. Vi skal kutte utslipp og skape jobber. Bygge ut kraft. Vi kommer til å trenge mer kraft, mer nett og mer enøk. Bruke kraften på en bedre måte.

Og så er det en svær sak med digitalisering. Nå leser vi om kunstig intelligens. Det er et begrep vi ikke brukte for bare fem år siden. Men det er en utvikling her som er rivende, som kommer til å ha stor betydning. – For næringslivet vårt, som jobber med det, de skal jo være i front på teknologi. Men også vi som jobber ut fra offentlig sektor, så er det vårt mål at 80 % av offentlig sektor skal kunne bruke denne teknologien til det beste for oss. Og det sier jo legene, når de driver med diagnoser, og kan gjøre diagnoser og røntgenbilder med denne teknologien og få mye større tilfang av informasjon. Det er gode ting vi kan gjøre innenfor dette, men det skal også være til det beste for mennesker. Og – som alltid – så er vi urolige; forsvinner jobbene våre?

Jeg siterte – i Hellesylt tidligere i dag – det gamle spørsmålet du får; er du redd for ny teknologi? Det kan man jo være noen ganger. Kan ny teknologi komme og ta jobben min, eller endre på ting? Men i Norge har vi stort sett sagt at – nei, men vi er redd for gammel teknologi. Hvis ikke vi klarer å ta i bruk ny teknologi, så blir vi hengende etter, og det vet jo ikke minst skipsindustrien og alt det som er av industri her; vi er ledende fordi vi klarer å ligge i front.

Så – det er noen store omstillinger vi skal igjennom. Og det beste med Norge da er jo at vi er ganske flinke på omstillinger. Selv om vi ikke akkurat tenker på det hver dag, så er vi antageligvis en av verdens mest åpne økonomier. Og vi er en av verdens mest digitaliserte økonomier og samfunn. Det er utgangspunktet.

Og nordmenn er veldig gode på omstilling. – Nordmenn er i jobb, slutter i jobb og begynner i en ny jobb på en måte som går ganske sømløst sammenlignet med mange andre land. Og det skyldes at vi har mange forhold: trygt arbeidsliv, gode ordninger.

Det er små forskjeller mellom folk og deler av landet i livsvilkår. Og vi legger til rette for at vi kan tåle omstillingene – med utdanning, videreutdanning, opplæring – som gjør at hvis denne jobben her endrer seg, så kan jeg få muligheten til å jobbe et annet sted med den opplæringen så er.

Og det krever jo det at vi har mange i Norge som jobber. Vi har alltid ligget på toppen i yrkesdeltakelse og det er veldig bra. Og for Arbeiderpartiet så er det en del av vår opprinnelse at arbeid til alle er jobb nummer én, og det skal vi legge til rette for.

Kjøpekraft

Men det har vært noe alvorlig som vi har tatt tak i og satt ord på – og det er at folks kjøpekraft; det du får igjen for arbeidet ditt, har nærmest ikke endret seg siden 2015. Du gjør den samme jobben; kjører bussen, jobber på sykehjemmet, jobber på kontor. Men det du får igjen for jobben, det går gradvis ned.

Derfor sa jeg rundt nyttår, i nyttårstalen min, at vi skal jobbe mot et vendepunkt i økonomien hvor folk igjen får bedre råd. – Så vil jeg bare si med en gang, for noen sier til meg: Er ikke det en ganske ‘knapp’ visjon? Står ikke Arbeiderpartiet for mer enn det at folk skal få bedre råd? Det er da andre, viktigere ting ute i samfunnet?

Det er jeg helt enig i. Men dette er ikke uviktig. Hvis vi går til USA, så har altså middelklassen og arbeiderklassen i USA ikke fått bedret kjøpekraften siden 70-tallet, mens de på toppen har stukket ifra. – Så mange av dem har sunket ned. Og mye av det som gjør USA til samfunnet med mest kriminalitet i verden, er at de som synker ned, mister jobb, kommer i økonomisk uføre, de ender lettere opp i de vanskelige situasjonene.

Og så har vi hatt to-tre veldig vanskelige år nå, med høy inflasjon, renten er gått opp. Og derfor så er det for regjeringen viktig å komme dit – igjen – at du kommer i pluss når du har gjort din jobb og fått din lønn. – For så skal den lønnen, sett opp mot prisstigningen, forsvare kjøpekraften din og helst være i pluss. Det betyr at vi har måttet føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det er mange forhold rundt oss siden vi har en sånn åpen økonomi; hvor mye koster de varene vi importerer, hva skjer med renter i andre land og så videre.

Men nå kan vi fastslå at i år får folk bedre råd. For nå har vi fått lønnsoppgjør på litt over 5 %, og vi har fått prisstigninger som går litt under 4 %. Og da skriver Statistisk sentralbyrå nå i forrige uke at de forventer 1,9 % i reallønnsvekst. Så tror jeg ikke at alle føler at ‘nå fikk vi plutselig mye bedre råd!’, men vi bremser den utviklingen med at folk får mindre. 

For når folk får mindre for arbeidet sitt, så mener jeg at det også utfordrer den norske modellen, som har en deling mellom arbeid og kapital. Dette har ligget stort sett på 80 %; 80 % går til folk som jobber i bedriften, 20 % til de som eier kapitalen. Men hvis de 80 begynner å falle nedover mot 70 og 60, så skjer det også noe med samfunnsmodellen vår. – Derfor er det bra, og det legger også grunnlaget for at det kommer rentekutt. Det er det ikke vi som bestemmer, men vi legger grunnlaget for det.

Så dette er mitt første punkt. Å si at vi ser konturene av dette nå; at folk får en trygghet i økonomien. – Samtidig så har vi klart å gjøre dette i en tid med veldig store rystelser i økonomien, med lav ledighet. 145 000 flere er kommet i jobb etter at jeg ble statsminister. Det er ikke min fortjeneste alene. Ni av ti er i private bedrifter. Det er bedrifter som trenger folk på jobb fordi de går bra – og det er bra. Sverige har 600 000 arbeidsledige. Der hvor vi har 3-4 %, så har Sverige 6-7-8 % ledighet.

Norsk økonomi

Så vi har klart å komme oss gjennom dette uten å ha ledighet. Det er utrolig viktig. Og så må jeg bare si – for mange bedrifter, og nå er jeg litt over på ‘makro’ igjen – men for en bedriftsleder eller ansatte og tillitsvalgte – så er jo ‘makro’ hverdagen:

Det går bra i næringslivet vårt. Bare la meg ta noen tall: Vi har investeringsrekord, overskuddsrekord og eksportrekord, nå – disse årene. Industriens overskudd har vokst med 35 milliarder på to år. Og det er sammenlignet med 9 milliarder mellom 2014 og 2021. Så det er en kraftig økning. Og det samlede overskuddet for hele næringslivet har vokst med over 100 milliarder på to år, like mye som økningen fra 2013 til 2021, i disse årene. Og fastlandsbedriftene, med investeringer:

Aldri før har norske bedrifter investert mer enn de gjorde i 2023, for 500 milliarder kroner. Og Statistisk sentralbyrå og Norges Bank forventer at investeringene kommer til å være høye også fremover. Og så eksporterer bedriftene mer enn noen gang; total eksport av varer og tjenester fra Norge, det var på 1 200 milliarder kroner i 2023; 350 mer enn i 2021. Det er et veldig viktig tegn på at vår økonomi går bra; vi klarer å eksportere. Så har vi reiselivet, som også går bra.

Nå har varehandelen blitt truffet en god del av inflasjonen. Og bygg og anlegg har vært truffet av renter, og så videre. Men totalt sett for økonomien har det gått bra, og det mener jeg vi skal være glade for.

Og parallelt med det har vi vært opptatt av – vi som styrer – at vi skal bidra til at folk trygger økonomien sin gjennom det vi kan gjøre politisk gjennom velferdsstaten. Derfor har småbarnsforeldre fått billigere barnehage, 1 000 kroner billigere, og i noen kommuner 1500 kroner billigere, per barn. Gratis SFO. Økt barnetrygd.

Vi har to gode pensjonsoppgjør nå på 7-8 % i andel. Vi har bedret studentenes økonomi. Og vi har gjort en god del på det sosiale; sosialstøtte, bostøtte, og så videre. Velferdsstaten vår er til bruk, ikke til pynt.

Denne kombinasjonen av at økonomien nå begynner å komme i vater, prisstigningen kommer ned, lønnsoppgjørene er ansvarlige – og de er gode. Og det vi gjør med velferdsstaten, så trygger alt det nordmenns økonomi. Dette ruster oss opp for de årene som ligger foran oss.

Arbeidskraft

Men så kommer mitt tredje punkt, og det er at jobben vår fremover nå – det kommer antakeligvis ikke til å bli at vi mangler penger. Det gjør jo ikke Norge, for vi har et stort pensjonsfond. Men vi kommer til å oppleve at vi mangler folk til å gjøre mange av de viktige jobbene; folk med kvalifikasjoner til å gjøre jobbene.

Derfor har Tonje Brenna lagt frem sin arbeidsmarkedsmelding og sagt at vårt mål innen 2030 – det er å få 150 000 flere i jobb. Dere husker jeg sa at vi har fått 145 000 flere på de tre årene som ligger bak oss, og da mener vi det er realistisk å ha en ambisjon om 150 000 flere i de seks årene som ligger foran oss.

Men det kommer også til å bli krevende, for det vi må gjøre nå – og det er en veldig viktig oppgave for samfunnet vårt – det er å invitere folk inn i arbeid; ikke folk som har jobbet og har vært ledige en kort tid fordi det er nedgangskonjunkturer; men folk som er utenfor arbeidsmarkedet fordi de ikke klarer å jobbe fullt og helt. Eller de trenger litt hjelp og litt tilrettelegging for å komme ut. Vi trenger at NAV jobber på nye måter, slik at han unge gutten som kanskje blir liggende under dyna, som ikke blir med, ikke står opp om morgenen, ikke kan være med på ting, at han finner det meningsfullt å få en kvalifikasjon, kanskje ta fagbrev på jobb, komme ut i arbeid.

Vårt mål er å øke andelen sysselsatte i Norge. Vi har 600 000, folkens, i arbeidsfør alder som er utenfor arbeid. Og noen av dem skal være utenfor arbeid; de har grunner for at de ikke kan jobbe. Men veldig mange av dem er i den kategorien at enten så er det 100 eller 0; du er 100 % på jobb, eller så er du ikke helt sånn der du skal være og da er det 0. Men det er jo ganske mange som kanskje kunne ha gjort 20-30-40 %. Og det har vi ennå ikke klart å legge til rette for. Her bebreider jeg ingen. Jeg er sikker på at Erna (Solberg) var like opptatt av det. Jeg vet at Jens (Stoltenberg) var opptatt av det. Så vi må gjøre det vi vet virker, og så må vi prøve nye ting.

I arbeidsmarkedsmeldingen til Tonje (Brenna) så prøver vi nå nye ting med lønnsstøtte til bedrifter som tar inn folk. Og den lønnsstøtten skal kunne vare over noe tid, til at de kan prøve seg ut og få flere inn i arbeid. – Det er veldig viktig for oss å lykkes med det. Vi har et krafttak for dette.

Og da er heltidsjobb alltid målet for oss. Vi vil ha en heltidskultur og heltidsstillinger. Klarer vi heltidsstillinger i pleie- og omsorgssektoren, så vil denne utfordringen på arbeidskraft egentlig langt på vei være løst. Så det skal vi jobbe for. Men for disse medmenneskene i landet vårt, folkens, så er jo heltid ikke mulig, så da skal vi ha ordnede muligheter for å få det til; at noen kan jobbe i en kombinasjon av trygd og lønn på for eksempel 30-40 %. Det er ikke lett, men det er viktig å gjøre det. Og da mener jeg at det å ha – det vi er stolte av i Norge – parter som tar ansvar, det er veldig viktig.

Vi har doblet fagforeningsfradraget, skattefradraget for fagforeningskontingent. Jeg så nylig at det partiet som gjør det bra her nå, Frp, vil avskaffe dette. Og det er et viktig signal; at fra nå av så får du ikke noe fratrekk for å være medlem av en fagforening. Det betyr jo ganske mye. Det betyr en god del av økonomien. Men det er også et uttrykk for hva samfunnet verdsetter og mener. Jeg heier på alle bedrifter som organiserer seg og alle arbeidsfolk som organiserer seg.

Det er en del av det som gjør Norge veldig unikt, at vi har høy organisasjonsgrad; for da kan de som inngår avtaler i lønnsoppgjør, altså tariffoppgjør, de står ved disse avtalene. Et land jeg kjenner godt, Frankrike – jeg studerte der – der har de mange, ganske små fagforeninger. Og de har ‘i bøtter og spann’ av konflikter og streiker. Og det man lærte der, var at det er bedre å ha få og sterke, representative fagforeninger og representative på arbeidsgiversiden, for å finne løsninger når vi skal igjennom de store omstillingene våre. Derfor heier jeg veldig på det.

Energi

Så skal jeg bare avslutningsvis komme inn på dette med energi, klima og miljø. For alt dette henger sammen, og vi kan ikke ta en pause fra det, for det er for alvorlig. Det var noen i Hellesylt i dag som sa at er det ikke urovekkende at det er så fint vær den 18. september? – Da sa jeg at; nei, folkens, la oss glede oss over at det var varmt i sola – og det var jo også litt kaldt i skyggen – men det var veldig flott der nå.

Men vi må ta dette på alvor. Og Norge har her muligheter for å gjøre ting under overskriften ‘Kutte utslipp, skape jobber!’. Det vi så i Hellesylt i dag, det var jo det at private investorer, norske og internasjonale, går inn og bygger hydrogenproduksjon på kaia i Hellesylt. Støttet av Enova, Innovasjon Norge, Forskningsrådet; den gode miksen. Og de produserer hydrogen; det er heftige saker, som lages under 1000 bars stryk, det er veldig mye. Og som kan brukes til kjøretøy. Men visjonen deres er at det kan brukes på kystfartøy, etter hvert for cruisetrafikk og andre fartøy som kommer.

Dette er et eksempel på det vi skal inn i – nye energiløsninger – fordi Norge er ikke en oljenasjon, men en energinasjon. Vi går gjennom ulike faser. Vi har hatt vannkraft, vi har hatt olje, vi har vært i gass. Nå driver vi med fangst og lagring av CO2. Vi har vind på land. – Omstridt, men det har vi. Og vi skal bygge vind til havs.

Det var en historieprofessor som skrev her forleden at vi ikke har forutsetninger for å drive med havvind; ingen naturlige forutsetninger for havvind. – Okay. Verdens nest lengste kystlinje og ikke naturlige forutsetninger for havvind? Flytende havvind er det ingen som har drevet med, dere. Vi er de første som går inn i det. Det er noe i Skottland og noe her. Men det aller meste av den havvinden vi kan bygge i verden – to tredjedeler av verdens befolkning bor nær kysten – men det er bare rundt Nordsjøen at det er så grunt at du har faste installasjoner. Når du flyr inn til Danmark og Tyskland og ser ut av vinduet – så ser du havvindmøllene – de er skrudd fast i havbunnen.

Det er mer krevende å bygge flytende havvind, og det kommer til å bli komplikasjoner med det; det blir dyrere enn antatt, og det går ikke rett fram, men sånn er energiskifter. Og det er der vi må være og bidra til det.

Hvis Yara i Grenland bytter ut gass når de lager kullgjødsel, med hydrogen, så kutter de én million tonn CO2. Og det er det verdt å jobbe for at skal skje. Derfor så er Norges mulighet – med vår maritime sektor, med vår prosessindustri, med vår produksjonsindustri – så her har vi muligheter til å lykkes i Norge. Og måten vi lykkes på i Norge, kan også gi oss store muligheter internasjonalt.

Vi har Jan Christian Vestre, som nå har ansvaret for helse, som har lagt grunnlagte med Det grønne industriløftet, med en lang rekke tiltak. Og ett av tiltakene så vi resultatet av på kaia her i Hellesylt; at denne hydrogenfabrikken kan bygges. Tilsvarende i Berlevåg i Finnmark. Så hydrogen er vi på vei inn i.

Vi inngår Grønne industripartnerskap med Tyskland, Frankrike, Sverige og Danmark. Jeg har signert en Grønn allianse med EU, hvor vi skal samarbeide om virkemidler og nå disse klimamålene sammen. Her er det store muligheter, og det gjør også at Kina sier at de vil ha samarbeid med oss om den grønne omstillingen. Og da går det for seg når Kina gjør det. De er nå blitt den levende produsenten av fornybar energi, samtidig som de fortsatt er et land med store utslipp av CO2. Og maritim næring – store muligheter har vi også her.

Men da må vi, som jeg sier; vi kommer til å trenge både mer kraft, mer nett og mer enøk. Det kommer ikke til å være noen vei utenom det. For det aller meste som kan elektrifiseres i vårt samfunn, kommer til å bli elektrifisert.

For bare å ta et lite eksempel: Vi snakket om kunstig intelligens. Noen av dere har prøvd Chat GPT. Det å gå inn på disse søkene, er enormt energikrevende. Karianne Tung, som er min digitaliseringsminister – jeg er stolt av å ha fått en egen minister for dette området – hun sa følgende: Hvis du gjør et Google-søk, og det har mange gjort – du ‘googler’ et eller annet – så bruker du en halv enhet energi. Hvis du gjør et AI-søk, så bruker du 15 enheter. Så dette sier bare at når AI, kunstig intelligens, skal inn for fullt, så er det enormt energikrevende. Det gjelder ikke bare i Norge, det gjelder egentlig over hele verden.

Avrunding

Så har vi også i dag lansert, da vi var i Hellesylt, en liten sak fra statsbudsjettet som ikke er så liten. Vi sier at de som bosetter seg i de kommunene med lavest folketall i Norge – unge mennesker, som har studert – de får 25 000 i fratrekk fra studielånet om de gjør det. Det mener jeg igjen er politikk som Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen bruker fordi vi bruker politikk for å påvirke folk til å ta de valgene. Det som skjer i de 189 kommunene med lavest folketall i Norge, er at de unge reiser ut og de eldre blir igjen. Over tid så går ikke det opp.

Det er veldig privat hva som avgjør hvor du vil bo, hvor mange barn du vil ha. Det er de vanskeligste beslutningene som du må ta selv. Men jeg mener det er et uttrykk for at samfunnet kan ha en påvirkning – ja, jeg møtte en jente på 25 år der i Hellesylt, som reist hjem. Hun hadde gått åtte år i Oslo og tatt utdanning, og ønsket nå å ta ferdig utdanningen sin på hjemplassen. Nå får hun 25 000 kroner i året i nedbetaling inntil lånet er nedbetalt, og det øker muligheten litt. Det er ikke i Ålesund eller Oslos interesse at alle skal dit. Det skjønner du når du sitter i trafikken inn på ettermiddagen. Det skjønner du når du skal bygge boliger. Viktige spørsmål. Så vi er tjent med det gamle slagordet fra 1933: By og land, hand i hand. Da runder jeg av. Tusen takk for oppmerksomheten.