Verdt å kjempe for

Det er fem år siden Johanne ble drept.

Det er fem år siden Al-Noor-moskeen ble angrepet og modige menn kjempet for livet – og vant.

De sier at tiden leger alle sår – men det stemmer ikke.

Ikke etter fem år.

Ikke etter ti år.

Ikke så lenge vi lever.  

For vi som har blitt rammet av terror har forstått det uforståelige.

Hendene våre som stryker barnet over håret vet at det er mulig å miste ham eller henne.

Føttene våre som småløper for å rekke bussen vet at det kan hende de må løpe for livet.

Øynene våre som ser hverdager på rekke og rad vet at en helt alminnelig dag kan bli til et ualminnelig helvete i løpet av sekunder.

Vi har sett og vi har forstått hva vi må kjempe for.

Et samfunn der alle mennesker kan leve trygge og frie liv.

Uansett hvilken farge de har på huden.

Uansett hva de tror og hva de mener.

Uansett hvem de elsker.

Etter terrorangrepet i 2019 forbedret Al-Noor-moskeen sikkerheten for å forebygge nye angrep.

Og så skjedde det noe mer som forbedrer sikkerheten og forebygger angrep på enkeltmennesker og fellesskap:

Stiftelsen 10. august ble til.

Med den kom minne- og læringssenteret som for ett år siden startet å lære unge mennesker om radikalisering og ekstremisme.

Jeg er imponert over hva dere har fått til.

Når vi mennesker opplever grusomme ting er det kanskje mest naturlig for oss å vende oss innover.

Men dere – kjære venner – dere har vendt dere utover.

Jeg vet at det koster.

Tusen takk for det viktige jobben dere gjør!

I vår mottok jeg Ekstremismekommisjonens rapport som handler om hvordan vi som samfunn kan bli bedre til å forebygge og forhindre ekstremisme.

Kommisjonen mener vi må gjøre mer av det dere i stiftelsen gjør her i Bærum.

Vi må styrke felleskapet og bygge musklene i demokratiet.

Ved at de som har opplevd terror snakker om det – og blir lyttet til. 

Ved at vi identifiserer kreftene som går til angrep på verdiene våre og felleskapet vårt.

Ved at vi står opp mot hat og konspirasjonsteorier.

Å forebygge og bekjempe ekstremisme og terror er ikke et ansvar som bare hører hjemme hos politiet, politikerne og det offentlige tjenesteapparatet.

Det er også et ansvar vi har som fellesskap og enkeltmennesker.

Forebygging av ekstremisme finner sted på skolen – på arbeidsplassen – i venneflokken – i nabolaget – og ved middagsbordet hjemme.

Den skjer når vi står opp mot hat og handlinger som stempler noen mennesker som mindre verd enn andre.

Den skjer når vi bygger fellesskap som inkluderer og et samfunn som gir alle muligheter og makt over egne liv.

Slik beskytter vi barna våre, hverdagene våre og sørger for at vi ikke trenger å løpe for noe annet enn å rekke bussen.

Slik beskytter vi det norske samfunnet der alle mennesker kan leve trygge og frie liv.

Det – kjære venner – det er verd å kjempe for.   

I fem år.

I ti år.

Så lenge vi lever.

 

(Sjekkes mot framføring)