Mehl fikk utredning om identitetsskjerming i politiet og kriminalomsorgen
Pressemelding | Nr: 25 – 2024 | Dato: 21.03.2024 | Justis- og beredskapsdepartementet
Torsdag 21. mars 2024 fikk justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl overlevert ID-skjermingsutvalgets utredning.
Ansatte i politiet har over tid påpekt at de og deres familier utsettes for trusler og ubehagelige hendelser som følge av jobben i politiet, og har jobbet for å få skjerme identiteten til ansatte.
– Når ansatte som er på jobb for å trygge resten av oss utsettes for trusler mot dem selv og familien så er det uakseptabelt, og derfor satt vi ned dette utvalget, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp.)
Regjeringen oppnevnte ID-skjermingsutvalget i februar 2023. Utvalget fikk i oppgave å redegjøre for utviklingstrekk som kan tilsi større grad av ID-skjerming enn i dag, og for relevante internasjonale forpliktelser og andre lands rett og praksis. Det var også behov for å se på skjerming av ansatte i kriminalomsorgen.
– Forventningene til utvalgets vurderinger og forslag er store både i departementet, politiet og kriminalomsorgen. Vi skal nå sette oss grundig inn i utredningen, og vil så snart som mulig sende den på høring, sier Mehl.
Mehl mottek utgreiing om identitetsskjerming for tilsette i politiet og kriminalomsorga
Se sendingen her
Utvalgets pressemelding
Utvalget som har vurdert identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen (ID-skjermingsutvalget), leverer i dag sin rapport til Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
Utvalget har vurdert behovet for utvidet adgang til identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen. Med «identitetsskjerming» mener utvalget tiltak som hindrer at de ansattes identitetsopplysninger, som navn, adresse og bilde, blir kjent for personer utenfor politiet eller kriminalomsorgen. Utredningens overordnede formål har vært å foreslå tiltak som kan bidra til å trygge ansatte i norsk politi og kriminalomsorg, samtidig som prinsippet om åpenhet i offentlig forvaltning og enkeltpersoners krav på rettssikkerhet ivaretas.
Utvalget har beskrevet gjeldende regler, rutiner og praksis for identitetsskjerming i politiet og kriminalomsorgen i de ulike fasene i en straffesak og i forbindelse med etatenes oppgaver utenfor straffesak. Videre har utvalget gjennomgått utviklingstrekk i samfunnet og adgangen til identitetsskjerming i Sverige og Danmark.
Gjennomgangen viser at reguleringen av de ansattes plikt til å oppgi eller nedtegne navn, og andres rett til innsyn i dette, er fragmentert og spredt i ulike regelverk. Statistikk viser at en ikke ubetydelig del av de ansatte i politiet og kriminalomsorgen utsettes for vold eller trusler under tjenesten. Det store flertallet av slike hendelser skjer imidlertid i direkte kontakt med publikum eller innsatte/domfelte. Identitetsskjerming vil ikke være egnet til å motvirke slike hendelser. Få hendelser skjer ved at de ansatte eller deres nærstående kontaktes på andre måter, i eller utenfor arbeidstiden, i situasjoner der identitetsskjerming vil kunne få betydning.
Utvalget har vurdert om regelverket om identitetsskjerming bør utformes ved at det oppstilles et utgangspunkt eller en hovedregel om skjerming for alle ansatte i politiet og/eller kriminalomsorgen, slik dette følger av Stortingets anmodningsvedtak 25. februar 2021 nr. 682. Utvalget har imidlertid kommet til at en slik hovedregel vil favne langt bredere enn behovet tilsier, gjøre unødvendig store inngrep i verdier som er viktige for det norske samfunnet og skape risiko for krenkelser av enkeltmenneskers rettigheter. En slik regel vil også kunne være problematisk sett opp mot de internasjonale forpliktelsene Norge er bundet av.
I stedet foreslår utvalget en mer begrenset og målrettet adgang til identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen, der tungtveiende grunner taler for det og det anses forsvarlig. Forslagene tar sikte på å balansere hensynet til de ansattes liv og helse mot prinsippet om åpenhet i offentlig forvaltning og enkeltpersoners krav på rettssikkerhet. Forslagene tar videre sikte på å skape en mer gjennomgående og enhetlig regulering, som tar høyde for de ulike behov og hensyn som gjør seg gjeldende i de to etatene og de ulike delene av deres virksomhet.
Utvalget mener en slik modell ivaretar og balanserer hensynet til de ansatte opp mot samfunnets og borgernes behov for innsyn i etatenes virksomhet.