Mehl fikk Straffelovrådets utredning om seksuallovbrudd og samtykke

– Seksuell omgang skal alltid være frivillig. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at den vil legge frem forslag til en samtykkelov, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp). 

– Å endre straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd må gjøres på bakgrunn av et grundig lovarbeid. Det er derfor det har vært riktig og viktig å vente på Straffelovrådets utredning. Jeg vil takke rådet for arbeidet de har gjort, sier Mehl.

Rådet jobber etter nærmere oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Straffelovrådet har foretatt en samlet gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Rådet foreslår flere endringer utover bestemmelsen om samtykke.

– Jeg registrere at det er flere punkter som kan være kontroversielle og kan skape debatt. Det er viktig at vi har et lovverk som treffer etter intensjonen, og at straffenivået speiler den store integritetskrenkelsen seksuallovbrudd er for de fornærmede. Det er naturlig at Straffelovrådets utredning sendes på en bred høring. Når høringsuttalelsene foreligger vil regjeringen ta stilling til hvilke endringer som bør gjøres i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, og fremme et lovforslag for Stortinget, sier Mehl.

Straffelovrådets pressemelding:

Straffelovrådet anbefaler ny bestemmelse om seksuell omgang uten samtykke

Straffelovrådet avga sin utredning til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl mandag 19. desember. Rådet foreslår flere endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.

– De foreslåtte endringene vil styrke vernet av den seksuelle selvbestemmelsesretten, både for voksne og barn, sier rådsleder Linda Gröning, jussprofessor ved Universitetet i Bergen.

Rådet har tatt utgangspunkt i retten til seksuell selvbestemmelse og at seksuell samhandling må bygge på frivillighet for ikke å være krenkende. I tråd med mandatet har rådet vektlagt de rettsstatlige rammene for straffelovgivning som følger av Grunnloven, internasjonale konvensjoner og strafferettslige prinsipper.

Rådet foreslår en ny bestemmelse som rammer seksuell omgang uten samtykke og som innebærer en prinsipiell utvidelse av straffansvaret. Domfellelse for voldtekt forutsetter i dag at gjerningspersonen har brukt vold eller truende atferd, eller at fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen. Rådets foreslåtte bestemmelse rammer også den som «har seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling». Det er tilstrekkelig at den ene parten på en forståelig måte signaliserer at den seksuelle omgangen ikke er ønsket. Denne utvidelsen vil styrke vernet av den seksuelle selvbestemmelsesretten og tydeliggjøre det grunnleggende utgangspunktet om at seksuell samhandling skal være frivillige. Den foreslåtte bestemmelsen vil innholdsmessig i stor grad samsvare med de relativt nylig vedtatte bestemmelsene om voldtekt i Danmark, Sverige og Finland, som definerer voldtekt som å ha seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til det eller som ikke deltar frivillig.

Rådet foreslår videre endringer for å styrke vernet mot seksuell utnyttelse for personer i sårbare situasjoner, og har foreslått en ny bestemmelse om seksuell utnyttelse av noen som på grunn av ruspåvirkning har vesentlig nedsatte forutsetninger for å utøve sin seksuelle selvbestemmelsesrett. Rådet foreslår også å utvide vernet mot seksuell utnyttelse av barn i en særlig sårbar situasjon, og har ved avgrensningen av bestemmelsen om dette lagt vesentlig vekt på Norges folkerettslige forpliktelser.

Rådet anbefaler at den seksuelle lavalder settes til 15 år og at barn som nærmer seg seksuell lavalder gis større rom for å utforske egen seksualitet i samhandling med jevnaldrende. Samtidig foreslår rådet at vernet for barn under seksuell lavalder styrkes, gjennom at straffansvar for seksuell omgang med barn under 15 år også skal omfatte den som får barnet til å ha seksuell omgang med en annen.

Rådet mener domstolene også i seksuallovbruddsaker bør ha frihet til å fastsette forholdsmessige straffer basert på alvorligheten i forholdene i den enkelte sak. Rådet foreslår derfor å fjerne minstestraffene i seksuallovbruddskapitlet. Rådet påpeker at minstestraff kan virke mot sin hensikt, og blant annet føre til at tiltalte frifinnes selv om bevisene er gode. Av disse grunnene anbefales det heller ikke at man opererer med normalstraffenivåer i forarbeidene, slik som i dag.

Rådet foreslår å avkriminalisere noen handlinger som må anses omfattet av den enkeltes seksuelle selvbestemmelsesrett, herunder kjøp av seksuelle tjenester som ikke innebærer noen seksuell krenkelse. Rådet har lagt vekt på at straffeloven inneholder andre bestemmelser som verner sårbare personer mot seksuell utnyttelse og på den foreslåtte styrkingen av dette vernet.

Samlet sett mener rådet at endringene innebærer et styrket vern for og en bedre markering av alvorligheten av ulike krenkelser av den seksuelle selvbestemmelsesretten. Rådets forslag er enstemmige.

Straffelovrådet har under arbeidet med utredningen bestått av

• Linda Gröning, professor ved Det juridiske fakultet, UiB
• Anders Brosveet, advokat og partner i Elden Advokatfirma AS
• Susann Funderud Skogvang, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett
• Runar Torgersen, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet
• Eivind Guldseth, politifaglig etterforskningsleder i Trøndelag politidistrikt
• May-Len Skilbrei, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO