Matsvinn er redusert med ti prosent

For første gang er omfanget og mengden matsvinn kartlagt i alle sektorer i verdikjeden for mat. I Norge ble det kastet omtrent 85 kilo spiselig mat per innbygger i 2020. Det betyr at vi i fjor kastet nesten ti prosent mindre mat enn i 2015.

– Matsvinn er mer enn spiselig mat som blir avfall. Det er sløsing med ressurser, som både har miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser. Skal vi kutte tilstrekkelig, må arbeidet mot matsvinn intensiveres over hele linja. De som produserer, behandler, selger og serverer maten i privat og offentlig sektor må ta ytterligere grep, i tillegg til at du og jeg må bli flinkere. Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er vårt sterkeste virkemiddel for å få til dette, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

– Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er et unikt samarbeid der det offentlige og private jobber tett sammen for å forebygge og redusere matsvinn. Innsatsen er et viktig steg i riktig retning, men vi er ikke i mål. Derfor må arbeidet fortsette med full styrke, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Matsvinnet er kartlagt i alle sektorer

I store deler av matbransjen var både omfang og sammensetning av matsvinn kartlagt før bransjeavtalen ble inngått. I jordbruket og sjømatsektoren har kartlegging av matsvinn og etablering av metoder for innsamling av data og beregning av årlige mengder vært et større nybrottsarbeid.

Konkrete og relevante tiltak mot matsvinn er noe den enkelte produksjonssektor selv må identifisere og gjennomføre, ut fra sine behov og problemstillinger.

– Naturressursene er selve grunnlaget for velferden vår, og vi jobber hele tiden for å gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Ett viktig grep vi kan ta for miljøet er å hindre matsvinn. Det at jordbruks- og sjømatsektoren nå har rapportert inn statistikk på matsvinn for første gang, er et stort skritt i riktig retning, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Matsvinnet kuttes

107 bedrifter har sluttet seg til bransjeavtalen gjennom en tilslutningserklæring. Disse bedriftene rapporterer data om matsvinn årlig. De jobber målrettet for å kutte matsvinn i egen bedrift og i samarbeid med andre. Mange effektive tiltak er innført.

Det gjelder både interne forbedringer i bedriftene og bedre tilrettelegging for at forbrukerne skal kaste mindre mat. Eksempler på dette er lengre holdbarhet på mange produkter, bedre emballasje, tilpassede pakningsstørrelser og supplerende holdbarhetsmerking.

Donasjon av mat gjennom landets åtte matsentraler har vært et viktig reduksjonstiltak for mange bedrifter. Samarbeidet i bransjeavtalen har bidratt til et styrket apparat for matsentralene og at langt flere bedrifter har kunnet donere mat til mennesker som trenger det. 

Målrettet offentlig og privat innsats

Matbransjen er godt i gang med å kutte matsvinn, selv om mye gjenstår. Forbrukerne har kastet seks prosent mindre mat de siste årene, men står fremdeles for 48 prosent av det kartlagte matsvinnet i Norge.

– Det er viktig med god offentlig og privat innsats for å bevisstgjøre og bygge kunnskap om matsvinn i befolkningen. For å oppnå gode resultater i årene som kommer, er vi avhengige av et fortsatt godt samspill og gjensidig tillit mellom myndigheter og matbransje, som også legger til rette for mindre matsvinn blant forbrukerne, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Samarbeid gir resultater

Avtalen mellom matbransjen og regjeringen er den første i sitt slag. Flere andre land har sett til Norge for inspirasjon. For å lykkes med å halvere matsvinnet innen 2030, er det viktig med tett samarbeid på tvers av sektorer og bransjer for å unngå at matsvinnet forskyves i verdikjeden.

Erfaringen så langt viser at god dialog på tvers av bransjer og sektorer, og et tett samarbeid mellom det offentlig og private, er avgjørende for å lykkes.

– Et eksempel på godt samarbeid er innføringen av supplerende holdbarhetsmerking, der en samlet matbransje i samråd med Mattilsynet tok i bruk felles ordlyd om "ofte god etter" på mange "best før"-merkede produkter, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

– Bransjeavtalen er viktig for å rekruttere flere bedrifter til å delta aktivt i arbeidet med målinger og tiltak, og for å synliggjøre at i Norge kommer vi langt med frivillige, men forpliktende avtaler, sier Anne-Grete Haugen i Matvett som er matbransjens selskap for å redusere matsvinn.