Lys til ettertanke

Kjære alle sammen,

Tusen takk for at jeg får være sammen med dere i dag og minnes de som har mistet livet i trafikken.

Det er en brutal virkelighet når mennesker omkommer i trafikken. Det skjer brått og uventet, og det føles meningsløst.

Når man mister noen, er det mange tunge dager gjennom et år.

Det er naturlig å kjenne litt ekstra på at det er noen som mangler på de store dagene som bursdag, jul, 17. mai eller nyttårsaften, men vi må ikke glemme at det kan være tøft også på vanlige dager.

Det er vondt at det mangler noen rundt middagsbordet, at det nærmeste kontoret står tomt, at det mangler noen ved pulten bakerst i klasserommet, eller at den man har pleid å ringe til for å fortelle om små og store begivenheter ikke lenger svarer på telefonen.

Da er det viktig at fellesskapet stiller opp.

Jeg vet at mange av dere har funnet fellesskap med hverandre.

Og at dere hjelper hverandre gjennom de tunge dagene.

Vi kan aldri få tilbake de vi har mistet, men vi kan minnes dem, og vi som medmennesker og samfunn kan prøve å hjelpe dere i sorgen.

Mennesker skal kunne reise over hele Norge.

Vi er avhengige av at folk kommer seg fra A til B. At de kommer seg til jobben, skolen eller barnehagen, og at folk kommer seg på besøk til venner og familie eller til fritidsaktiviteter.

Det er viktig med gode og effektive reiseveier slik at folk kan reise dit de vil eller må reise.

Men det er én ting som er enda viktigere, og det er at folk kommer seg trygt fram.

Derfor er trafikksikkerhet det aller viktigste jeg jobber med som samferdselsminister.

Nullvisjonen om at ingen skal omkomme eller bli hardt skadd i trafikken ligger fast, og den er en rettesnor i absolutt alt vi gjør i transportsektoren.

Det er en brutal virkelighet at mennesker omkommer på norske veier – på vei fra ett sted til et annet.

I 2023 omkom 118 personer i trafikken i Norge.

Det er 118 for mange, og det er disse vi minnes her i dag.

Men vi skal også minnes de som har mistet livet på norske veier tidligere år.

Flere av dere som er her i dag har mistet noen som stod dere nær i en trafikkulykke. Dere har min dypeste medfølelse.

Ofte blir en dødsulykke bare et tall i en statistikk.

Men vi er nødt til å huske på at bak hvert tall er det et menneskeliv som er blitt revet bort – brått, uventet og meningsløst.

Det er et menneske som er revet bort fra familie, venner, kollegaer og hele lokalsamfunnet.

Det er mange som står igjen i en endeløs sorg etter et slikt tap.

Disse ser vi ikke i statistikken, men vi må ikke glemme dem.

Bak enhver dødsulykke har vi ikke bare et fratatt uerstattelig liv, men en manglende brikke i så mange andres puslespill.

Jeg er glad for at jeg får lov til å være her i kveld – både for å minnes de som ikke lenger er med oss, men også for å være sammen med dere som har mistet noen.

Sorgen kan ingen gjøre for deg, for oss, men vi kan være der for hverandre. Vi kan hjelpe hverandre på veien.

Og vi kan ta vare på de gode minnene om de vi har mistet.

Til slutt så ønsker jeg å takke dem som hver dag håndterer trafikkulykkene våre.

Dere fra politiet og brann- og redningstjenester, og dere som er ambulanse- og helsepersonell går på jobb hver dag uten å vite hva som møter dere.

Dere opplever mer enn de fleste, men deres profesjonalitet og innsats er uvurderlig. Tusen takk.

Jeg må også få takke arrangørene for at dere viderefører denne markeringen. I år arrangeres «Lys til ettertanke» for 30. gang.

Det er fint å kunne samles. Det er fint å kunne vise støtte og nærvær.

Vi er tross alt sterkere sammen.

Som trafikant, og som medtrafikant, må vi alle gjøre alt i vår makt for at vår neste kjøretur blir trygg.

Kjør forsiktig og ta vare på hverandre, alle sammen.

Takk.