Kunnskapsministeren har lagt frem forslag til ny opplæringslov

Fredag 24. mars la regjeringen frem forslag til ny opplæringslov. 

Oppdatert: 5. juni vedtok Stortinget ny opplæringslov. 

• Pressemelding: Ny opplæringslov skal gjøre flere unge klare for arbeidslivet

Formålet med å lage en ny opplæringslov har vært å gjøre en grundig vurdering av hvordan opplæringssektoren bør styres og hvilke nasjonale regler det er behov for. I tillegg har det vært et mål å gjøre loven så tydelig og oversiktlig som mulig, sånn at alle kan forstå og finne frem i reglene.

Dagens opplæringslov er 25 år gammel og har blitt endret nesten hvert år siden den ble vedtatt. Derfor har det vært behov for å gjøre en helhetlig gjennomgang av loven. Arbeidet har tatt flere år, og departementet har vurdert over tusen innspill, hatt innspillsmøter og dialog med både elever og andre sentrale aktører i sektor.

Mange av reglene i dagens opplæringslov videreføres i den nye loven. I tillegg foreslås det nye regler og presiseringer. Her er noen eksempler: (Det er ikke en uttømmende liste, se lovforslaget for mer informasjon) 

Oppdatert: Forslagene under ble vedtatt av Stortinget 5.juni.  Les hele den nye opplæringsloven på Stortinget.no.

• Det foreslås nye regler som skal bidra til at flere kan fullføre videregående opplæring og kvalifisere seg til arbeidslivet. Blant annet utvidede rettigheter til videregående opplæring, flere muligheter til omvalg, innføring av tiltak for å få til en bedre overgang mellom ungdomsskole og videregående og å lovfeste at skolene skal følge opp elever med fravær. Videre foreslås det å innføre rett til yrkesfaglig rekvalifisering, og rådgivning for de som har læretid i bedrift.
• Det foreslås å utvide oppfølgingstjenestens målgruppe ved at tjenesten skal følge opp unge helt opp til 24 år, og ikke bare opp til 21 år slik som i dag. Dette betyr at flere unge som har falt utenfor skole og arbeid vil kunne hjelpes inn i kompetansefremmende tiltak som kan gjøre den enkelte kvalifisert for arbeidslivet.
• Det foreslås utvidede rettigheter for opplæring for voksne. I tillegg skal opplæring i moduler gjøre det enklere for flere å opparbeide seg en ny kompetanse eller fullføre noe de har startet på, men avbrutt tidligere.
• Det foreslås å lovfeste at elevens beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som gjelder elever.
• Det foreslås å lovfeste at elevene har rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven, at elevene skal bli hørt og at det skal legges vekt på meningene deres. Elevenes selvråderett fra de er 15 år tydeliggjøres.
• Reglene om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging blir tydeliggjort. Forslaget slår blant annet fast at det som hovedregel er lærere som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, og at lærerne må oppfylle kravene til kompetanse i undervisningsfaget. Forslaget åpner for at personer som har en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta behovet til eleven, men som ikke er lærere, kan gi individuelt tilrettelagt opplæring.
• For å sikre at barn får oppfylt sin rett til opplæring når de får hjemmeundervisning, foreslås det å innføre en plikt om at kommunene skal føre tilsyn innen tre måneder etter at hjemmeundervisningen har startet. Det foreslås også at foreldre får en plikt til å melde fra til kommunen om at barnet skal få grunnskoleopplæring i hjemmet.
• Det foreslås å presisere i loven at skolen kan gi lekser. Elevene kan bli pålagt å gjøre oppgaver utenfor skoletiden, men det må tas hensyn til at elevene har rett til både hvile og fritid. Forslaget åpner for at kommuner og fylkeskommuner kan vedta leksefrie skoler lokalt, men de kan ikke bestemme at den enkelte skole må gi lekser.
• Ny opplæringslov skal ha like sterke samiske rettigheter som dagens lov og rett til opplæring i og på samisk foreslås videreført. Det foreslås i tillegg å innføre rett til opplæring i samisk for ikke-samiske elever som har hatt opplæring i eller i og på samisk i grunnskolen, og å lovfeste at en del av opplæringen i samisk skal tilbys i et samiskspråklig miljø dersom det er nødvendig for at opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig.
• Det foreslås å utvide retten til å få opplæring i en egen gruppe på det skriftspråket kommunen ikke har vedtatt som hovedmål, altså nynorsk eller bokmål. I dag gjelder retten når minst ti elever på ett av trinnene på barneskolen ønsker det. Etter forslaget i ny opplæringslov vil retten også gjelde når minst ti elever på ett av trinnene på ungdomskolen ønsker det. Det foreslås også å innføre et ubetinget krav om at skolen skal bruke skriveprogrammer som støtter både bokmål og nynorsk.
• Det foreslås at forbudet mot forkynning skal gjelde for all opplæring. Etter dagens lov gjelder forkynningsforbudet bare uttrykkelig for KRLE-faget og bare for grunnskolen. Forslaget innebærer at forkynningsforbudet skal gjelde for både grunnskolen og den videregående opplæringa og for KRLE og andre fag.
• Reglene om skolemiljø blir i hovedsak videreført, men det blir gjort noen justeringer og klargjøringer av hvordan disse skal forstås og praktiseres. I saker hvor en lærer påstås å ha krenket en elev, skal ikke rektor melde fra til skoleeier dersom påstanden er åpenbart grunnløs. Rektor skal fremdeles melde fra i alle andre saker, og endringen vil derfor ikke svekke elevenes rettsikkerhet. I tillegg tydeliggjøres det hva som regnes og ikke regnes som en krenkelse og at den som har blitt beskyldt for å ha krenket en elev skal få uttale seg når skolen undersøker saken.
• Det foreslås utvidelser i reglene om politiattest. Det foreslås at brudd på reglene om tvang, frihetsberøvelse, trusler, grove kroppskrenkelser, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse framover skal anmerkes på politiattesten for den som skal ansettes i skolen. Krav om politiattest skal framover også gjelde for alle ansatte ved leirskoler.

Det er en utfordring at det oppstår situasjoner der ansatte i skolen må bruke fysisk makt mot elever, og at de rettslige rammene for dette er uklare. Det er behov for å regulere i opplæringsloven når ansatte kan gripe fysisk inn mot elever, og vilkårene for dette. Da forslaget til ny opplæringslov var på høring ble det hørt åpent om loven burde regulere bruk av fysisk makt mot elever, og høringen inneholdt derfor ikke konkrete forslag til lovregler. For å sikre at saken er tilstrekkelig belyst vil departementet sende forslag til konkrete regler om dette på høring våren 2023.

Den nye loven er nå sendt til Stortinget som skal behandle forslaget. Den skal etter planen tre i kraft fra skolestart 2024. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til forskrifter til den nye loven. Forslag til forskrifter vil bli sendt på høring senere i 2023.

• Her kan du lese hele forslaget til ny opplæringslov

Flere av reglene i opplæringsloven gjelder også for skoler godkjent etter privatskoleloven. Privatskoleloven henviser på en rekke områder til regler i opplæringsloven eller har regler med tilsvarende ordlyd som i opplæringsloven. Som en følge av forslaget til ny opplæringslov har det derfor vært nødvendig å gjennomgå og gjøre endringer også i privatskoleloven, for å sikre at regler i privatskoleloven er i samsvar med de tilsvarende reglene i ny opplæringslov.