Kultur- og likestillingsministerens tale ved åpningen av Bjørnsonfestivalen

                                                                                           *Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen!

Veldig hyggelig å være her.

Litteraturen har en stor kraft.
Den kan åpne lukkede rom i oss.
Vi kan se våre liv og verden i et annet lys, tenke over våre veivalg og hvem vi er.
Vi kan få innsikt i andres liv, andres valg og andres perspektiver.
Litteraturen på sitt beste, utvikler og beriker oss.

Hvordan oppstår kraften i litteraturen?

Bøker skrives av mange grunner.
Jeg tror den gode litteraturen skrives fordi det har vært livsnødvendig å skrive for forfatteren.
Noen bøker er skrevet med ryggen mot veggen og med stort mot.
Jon Fosse har fortalt om hvor viktig skriving har vært for å kjenne seg trygg, ja rett ut livsviktig.
I språket finner han seg selv.

Kanskje er kraften i litteraturen denne viljen til vise oss det livsviktige, viljen til å vise oss en opprørende virkelighet.
Litteratur kan varsle oss om et dypt alvor, om grensene for det menneskelige og det umenneskelige.

- Vær i sannhet. Våg å tenke, våg å tale hva vi tenker, sa Bjørnson i en tale til Studentersamfunnet i 1877.

Gjennom sitt forfatterskap viste Bjørnson frem sannheten for sin tid: Sannheten om elendige arbeidsforhold i fyrstikkfabrikkene, sannheten om fravær av demokratiske rettigheter for alle og sannheten om fravær av likestilling mellom kvinner og menn.
Bjørnson hadde også et sterkt internasjonalt engasjement.

*

Her, under Bjørnsonfestivalen, møter vi sterke stemmer.
Her kan vi bli kjent med forfattere som viser stort mot, som palestinske Adania Shibli og russiske Mikhail Zygar.
På hver sin måte skriver de om samfunn som går i oppløsning under okkupasjon, hva som står på spill og lidelsene i befolkningen.

Forfatteren Salman Rushdie mener at kjernen i tyranners undertrykking er usanne historier om virkeligheten. Tyrannenes historier er som «omstridte landområder».
For to år siden ble Rushdie angrepet med kniv, men forfatteren har kjempet for livet sitt i flere tiår.

Så hva kan forfattere gjøre mot undertrykking?
Dette skriver han om i sin siste bok, Kniv.
Språket er den kniven jeg bruker for å sette meg til motverge, sier han.
«En roman kan ikke desarmere en bombe.»

Svaret Rushdie gir, er at forfattere må fortelle bedre historier enn tyrannene, historier folk ønsker å leve i.
Han viser til dikteren Mandelstams liv, som ble ødelagt av Josef Stalin, men Mandelstams diktning overlevde Sovjetunionen.
Dikteren Lorca ble myrdet av general Francos regime, men kunsten hans overlevde den spanske fascistbevegelsen.
Her hjemme ble Inger Hagerups dikt om de grusomme tyske angrepene på Aust-Vågøy forbudt, men diktet har overlevd i over 80 år.  

*

Når forfattere blir forfulgt, blir litteraturens rolle veldig åpenbar.
«For å skrive skjønnlitteratur må man ha frihet til å kunne si det man har å si.
Jeg har utnyttet denne friheten i hvert eneste ord jeg har skrevet», skrev forfatteren Paul Auster.

I flere land er det utrygt å skrive om hvem man elsker, eller å kritisere myndighetene.
Men også i demokratiske land blir ytringsfriheten utfordret.
Globale konflikter, desinformasjon og sårbare minoriteter som utsettes for hets og trakassering, kan utfordre viktige demokratiske verdier.
Derfor er det viktigere enn noen gang å legge til rette for et velfungerende ytringsrom i Norge.
Der har vi alle et ansvar.
Vi må tåle uenighet, og vi må respektere hverandre.
Vi må sørge for at alle opplever at de er en del av offentligheten og fellesskapet vårt.

*

Snart legger vi frem en strategi for å bevare og utvikle det norske ordskiftet.
Strategien vil se hen til vurderingene til Ytringsfrihetskommisjonen.
Den slo fast at ytringsfriheten i all hovedsak har gode vilkår i Norge i dag, men at det er utfordringer knyttet til big tech og sosiale medier, plattformselskaper, hets og trakassering og ytringsfrihet i arbeidslivet.

Siden Ytringsfrihetskommisjonen la frem sine vurderinger, har verden endret seg:
Russland, vårt naboland, driver angrepskrig mot Ukraina.
Terrorangrepet 6. oktober i fjor, og den påfølgende grusomme krigen i Gaza.
Der erstattes ytring med vold. Frihet med ufrihet.
Dette påvirker oss. Og det påvirker ytringsklimaet her hjemme.

Vi vil legge til rette for et velfungerende ytringsrom, en god ytringskultur og ytringsberedskap hos den enkelte.
Det dreier seg ikke bare om hva man juridisk sett kan ytre.
Det handler like mye om tilgangen til informasjon, og ansvaret for det som formidles.

*

Se tegnene, skriver eksil-russeren Mikhail Zygar.
Han skriver om det russiske, autoritære regimet.
Bjørnson så tegnene i sin tid.
Vi må se tegnene i vår tid.

Vi skal skape trygghet i en utrygg tid.
Det betyr at vi må bygge opp et sterkere forsvar.
Min beskjed til dere er at kulturen og litteraturen har en helt sentral rolle i å bygge et sterkere samfunn.
Et samfunn som kan stå opp for demokrati og menneskeverd.
Bjørnsonfestivalen er en del av den samfunnsbyggingen.

*

Takk til alle dere som har stått på dag og natt for å realisere Bjørnsonfestivalen, og som gir av egen tid for å gjøre noe positivt for fellesskapet.
Jeg håper dere får kjenne litteraturens kraft de neste dagene.
Det er bare å glede seg til fire innholdsrike dager med viktige forfatterstemmer og ny innsikt.

Herved erklærer jeg Bjørnsonfestivalen for åpnet!  

***