Krav til kjønnsbalanse i norske styrer er vedtatt

– Denne lovendringen er historisk! Jeg er veldig glad for at partene i arbeidslivet og et bredt flertall på Stortinget står sammen om lovendringen. Det er et viktig politisk mål at både kvinner og menn skal være representert i maktstrukturene i det norske samfunnet. Dette gjelder også toppledelsen i selskaper. Jeg tror det vil kunne skape mer innovasjon og gi bedre beslutninger, sier næringsminister Jan Christian Vestre

Reglene skal sikre bedre kjønnsbalanse i selskapenes ledelse og at næringslivet bruker den samlede kompetansen i samfunnet. Reglene blir trinnvis innført fra neste år.

– For 20 år siden hadde vi 15 prosent kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskapene, nå er det 20 prosent. Fortsetter vi i dette tempoet kommer vi ikke i mål. Jeg er stolt over at vi nå har fått på plass regler som skal bidra til et mer likestilt arbeids- og næringsliv, sier Vestre. 

Lovendringen går ut på å innføre krav til kjønnssammensetningen i styrene i norske foretak av en viss størrelse. Har disse foretakene minst tre styremedlemmer, skal maksimalt ca. 60 prosent av disse ha samme kjønn. Det stilles egne krav til kjønnssammensetningen for varamedlemmer, og for styremedlemmer som velges av og blant de ansatte.

Innfasingen starter allerede neste år med 8 000 selskaper

Reglene innføres allerede neste år og vil omfatte om lag 8 000 selskaper. I første omgang omfattes selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Deretter vil reglene utvides årlig. I 2028 vil reglene inkludere selskaper med flere enn 30 ansatte eller med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Reglene vil da gjelde for om lag 20 000 selskaper.

Hva som blir den langsiktige effekten for det enkelte foretaket, avhenger av hvordan styrene settes sammen og ledes. Det kan handle om foretakene har et aktivt forhold til hvordan styret skal arbeide, hva som skal være styrets rolle, og hvordan styret bør være sammensatt.

Behov for nesten 13 000 nye styremedlemmer

Flere foretak må gjøre endringer i styresammensetningen. Omfanget av dettet arbeidet vil variere mellom foretakene, avhengig av om de jevnlig gjennomgår styresammensetningen og endrer styret, hvilken kompetanse de har behov for, og hvordan nettverket deres er. 

Norske foretak vil måtte rekruttere nesten 13 000 nye styremedlemmer frem mot 2028. Når første trinn innføres neste år blir det behov for om lag 6 600 nye styremedlemmer, de fleste av disse kvinner.

Gjennom en trinnvis innføring vil det i løpet av få år være bedre kjønnsbalanse i styret i norske selskaper med betydelig påvirkning på verdiskapingen i det norske samfunnet.

Hvilke foretak som omfattes av reglene

Det stilles krav til styresammensetningen i følgende foretak:

• Aksjeselskaper, samvirkeforetak eller boligbyggelag som enten har mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller flere enn 30 ansatte. Det samme gjelder ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere
• Samvirkeforetak eller boligbyggelag med flere enn 500 medlemmer/andelseiere
• Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem
• Foretak som allerede er underlagt krav (allmennaksjeselskaper mv.)

Driftsinntekter viser inntektene fra selskapets normale virksomhet, for eksempel salg av varer og tjenester, eller leieinntekter. Finansinntekter viser inntekter utover inntekter i ordinær drift, for eksempel renteinntekter, aksjeutbytte eller valutagevinst. I foretak som følger oppstillingsplanene i regnskapsloven, jf. regnskapsloven §§ 6-1 og 6-1 a, vil drifts- og finansinntekter fremgå av regnskapspostene.

Les loven  

Les Forskrift om overgangsordning for krav til kjønnssammensetning i styret i foretak