Kraften i ranasamfunnet

Da Freyr sendte ut beskjeden om å ta en pause i byggingen av hovedfabrikken, skapte det usikkerhet. Hva ville skje med forventningene om flere arbeidsplasser, verdiskaping og krafttilgang i regionen? Noen lurer på hva som er statens rolle.

Næringslivet skal gjennom en stor, grønn omstilling. Da trenger vi et næringsliv som satser og tar risiko, som næringslivet i Norge gjør. All omstilling kommer med risiko. Gjennom Grønt industriløft har regjeringen lagt frem den mest ambisiøse industrisatsingen på flere tiår. Regjeringen har lansert 148 tiltak. Vi har blant annet inngått grønne industripartnerskap med Tyskland, Frankrike, Sverige og Danmark, lyst ut de to første områdene for havvind på norsk sokkel, tilrettelagt for utvikling av flere grønne industrier, inkludert batteriindustrien, stilt krav om at klima skal vektes med minst 30 prosent i offentlige anskaffelser, styrket virkemiddelapparatet og mobilisert privat kapital til en rekke grønne prosjekter i Norge. Nå styrker vi innsatsen med 20 milliarder kroner i statlig risikoavlastning.

Når det gjelder Freyrs beslutning om å sette byggingen av battericellefabrikken Giga Artic i Mo på pause, er det Freyrs beslutning og ansvar. Freyr er ikke statseid. Freyr er et stort børsnotert selskap, som private investorer har investert mange milliarder kroner i.

Privat kapital må lede an og samvirke med industrien om å gripe forretningsmuligheter i det grønne skiftet. Gjennom en rekke verktøy og rammevilkår tilrettelegger staten for utvikling av ny, lønnsom industri, fordi omstillingen vi ønsker oss ellers vil gå for sakte. Generelt kan staten i enkelte tilfeller bidra med tilskudd, lån og garantier til grønne industriprosjekter, forutsatt at det er gode prosjekter og privat investeringsvilje.

Vårt siktemål kan ikke være lavest mulig kostnader, eller konkurranse om særskilte rammevilkår for bygging av gigafabrikker. Gigafabrikker må baseres på bindende salgsavtaler og privat kapital gjennom ordinær prosjektfinansiering. Våre kapitalverktøy må bidra til utvikling av ny industri og nye grønne prosjekter fra forskning til demonstrasjon i industriell skala, uten å overta rollen som markedskreftene må utgjøre i å «peke ut vinnere». Vi kan ikke belage oss på at det er skattebetalerne som skal ta den største risikoen. Da blir det mindre penger til andre viktige samfunnsformål. I verste fall kan statsstøtte føre til store feilinvesteringer. 

Andre lurer på hva som er rammen for det grønne virkemiddelapparatet. I 2023 bidro Eksfin, Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge med til sammen over 50 milliarder kroner i lån og garantier og 8 milliarder kroner i tilskudd til norsk næringsliv. I tillegg kommer støtte gjennom Skattefunn, EU-programmer og flere målrettede aktører.

Flere store grønne prosjekter er på beddingen: Havvind i Sørlige Nordsjø II har fått 23 milliarder i starthjelp. Langskipprosjektet (CCS) har fått vel 30 milliarder kroner. I år er Enova, som arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet, blitt tilført 8,4 milliarder kroner. Freyrs kundekvalifiseringsfabrikk i Mo har fått 142 millioner kroner i støtte. Celsa i MIP har fått 121 millioner kroner i støtte. Miljøteknikk Terrateam AS- ResiAgglo i MIP har fått 10 millioner kroner i støtte. ASKO har fått 161 millioner kroner i støtte for å bygge helelektriske fraktskip mellom Bodø og Tromsø. I tillegg er det gitt ca. 50 millioner kroner i støtte til ladeinfrastruktur for disse skipene i Rødskjær, Tromsø og Bodø.

Det er ikke statlig kapital som er nøkkelen til omstilling. Jeg vil snu på det. Kompetanse er nøkkelen til kapital. Det er private selskapers jobb å overbevise markedet om at teknologien, løsningen og produktet de vil selge, fungerer. Enten private selskaper opererer i Norge eller i USA. Alt står og faller med dette. Heldigvis har vi et svært høyt investeringsnivå i norsk næringsliv. Industrien har økt sine investeringer betydelig i 2022 og 2023, og investeringene forventes å ligge på historisk høyt nivå også i 2024.

Verden trenger flere batterier. I et fornybart kraftsystem vil batterier gi muligheter for å lagre energi og redusere behovet for strømnett. Vi trenger industrielle entreprenører med vågemot og radikale ambisjoner. Om Freyr lykkes, som jeg håper, kan Freyr redusere antall prosesstrinn med 2/3 sammenlignet med moden, asiatisk battericelleteknologi, med dertil vesentlig lavere behov for kapital, ansatte og energi enn dagens bransjestandard (kilde: CEO Birger Steen i Teknisk Ukeblads podkast 17.11.2023). Det vil være en banebrytende utvikling for produksjon av grønnere batterier. Men i alle tilfeller er det selskapet, Freyrs investorer og partnere som må vurdere prosjektets gjennomførbarhet og evne til å håndtere teknologi.

Jeg har stor tro på ranasamfunnet, som har et fremoverlent og offensivt næringsliv. Det er veldig forståelig at Freyrs beslutning skapte skuffelse og frustrasjon. Da gjelder det å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Og det gjør ranaværingene! Det som imponerte meg mest da jeg besøkte Mo 26. januar, var innbyggernes omtanke for lokalsamfunnet, vilje til å satse, mot til sette seg store mål og jobbe steinhardt for å nå målene. Den innstillingen møtte jeg over alt. Det lover godt.