Kornkonferansen 2023

Kjære alle sammen!

Veldig godt å se dere alle her. Takk til Norges Bondelag og Felleskjøpet Agri som gjennom flere gode, men akk så digitale kornkonferanser, standhaftig har forsøkt – og nå endelig lykkes, med å samle hele det korninteresserte Landbruks-Norge til en fysisk kornkonferanse.

Kornkonferansen er en svært viktig møteplass for å drøfte korn og kraftfôr. Ikke bare korn- og kraftfôrpolitikk, men også svært mange andre viktige elementer langs kornets viktige verdikjede i norsk matproduksjon.  

Når vi snakker om korn, – ja da diskuterer vi de store sammenhengene i norsk jordbruk og i norsk jordbrukspolitikk. Det handler om:

• Selvforsyning og beredskap
• Arealbruk og distrikt
• Miljø og klima
• Konkurransekraft mot import
• Inntektsmuligheter – ikke bare for kornprodusentene, men også for næringa totalt sett gjennom balansen mellom kornprodusenter og husdyrprodusenter

Bakteppe:
Den 18. januar i fjor var forrige kornkonferanse. Hva visste vi da om hva som skulle komme?

Russlands invasjon av Ukraina har påført mange ufattelige lidelser. Både gjennom direkte krigshandlinger i Ukraina, men også indirekte over hele verden som følge av økte levekostnader og frykt for framtida.

Jeg vil på ingen måte underdrive de utfordringene vi sliter med her til lands som følge av krig, pandemi og kostnadsbølge, men – innimellom mener jeg vi må løfte blikket. Sist uke deltok jeg på møte i Global Forum for Food and Agriculture – Mange store utfordringer stod sentralt i diskusjonene mellom landbruksministrene. Matsikkerhet, klima, biologisk mangfold, internasjonal handel og hvordan vi på kortere sikt kan møte de drastiske prisøkningene på mat og innsatsmidler.

– Det gjør inntrykk når min kollega fra Sør-Sudan forteller om klimaendringer som utfordrer matproduksjonen. Han forteller om områder der det tidligere var fruktbar matjord – nå er det ørken. FNs matvareprogram forteller at i kveld går 690 millioner mennesker sulten til sengs.   

I mitt innlegg la jeg vekt på betydningen av nasjonal og lokal produksjon for matsikkerheten. Jeg opplever at det er stadig flere som ser betydningen av dette i verden i dag. Derfor kan en bli skremt over hvordan enkelte her hjemme forsøker å skåre billige poenger gjennom å foreslå å fjerne tollvernet, som vi har hørt eksempler på siste uka. Det hjelper hverken norske forbrukere eller verdens fattige å bygge ned norsk matproduksjon.   

Er det noe den nære historia har vist oss, er at det er blitt fryktelig vanskelig å spå om framtida. Det er likevel en del faktorer som peker på at vi kan nærme oss en slags normalitet på matområdet.

Vi ser nå at matvareprisene internasjonalt har falt sammenhengende siden mai. FAOs prisindeks for matvarer er nå tilbake på nivået ved utgangen av 2021. Det er fortsatt relativt høyt, men for de mange rundt om verden som bruker en betydelig del av inntektene sine på mat er dette viktig.

Samtidig har vi også sett at gassprisene har falt betydelig tilbake, etter noen ekstreme topper gjennom 2022. Dette vil være viktig for produksjon og kostnadsnivå på gjødsel både internasjonalt og her hjemme.

Nasjonalt
Den 2. mars i fjor var jeg på stormøte for korn i Askim. Det var mindre enn en uke etter invasjonen av Ukraina. Gjødselprisene var historisk høye og internasjonale kornpriser skøyt i været. Det nærma seg våronn.

Det var viktig å sende et tydelig signal til landets kornbønder om at det i jordbruksoppgjøret senere den våren ville komme tiltak som ville styrke norsk kornproduksjon og selvforsyning.

Vi leverte i jordbruksoppgjøret. Målprisene for korn fikk et historisk løft og det ble gjort tiltak for at importert prisvekst ikke skulle få svært dramatiske følger for norsk husdyrnæring. Kornprodusenten leverte på åkeren, både før, under og etter jordbruksoppgjøret. Det ble kjørt våronn, og det ble fulgt godt opp med gjødsling og sprøyting gjennom sesongen. Til og med Vårherre stilte opp og bidro til at kornhøsten i fjor totalt sett ble svært god – 20 prosent over snittet de siste fem årene. Godt levert!

La meg være tydelig: Uten de grepene vi fikk gjort med markedsordningen for korn i fjorårets jordbruksoppgjør og gjennom betydelig økte tilskudd ville vi svekket norsk matproduksjon og vi ville tvunget fram en prisøkning på norsk mat betydelig større enn den vi ser i dag.

Målene for korn og kraftfôrpolitikken
Denne regjeringen har store ambisjoner for økt norsk selvforsyningsgrad.

Kornbonden og kornsektoren vil spille en svært viktig rolle i å nærme oss disse målene – både i å øke dekningen av matkorn og av fôrråvare.  

På matkornsida har vi de senere årene ligget på mellom 50 – 60 prosent norskandel i matkorn til mølleindustrien. Jeg registrerer med glede og forventning at partnerskapet for norsk matkorn og planteprotein har en klar og uttrykt ambisjon om å øke denne andelen til 90 prosent og å stabilisere denne.

Det er grunnleggende å gå inn i denne problemstillingen gjennom å se på hele verdikjeden. Det må være en rød tråd – eller mer presist uttrykt – en gylden kornstrøm fra kornbonden til forbrukeren. Denne kornstrømmen å være basert på kunnskap om forbrukerens behov, spisevaner, holdninger og kjøpsvalg. Videre må en forstå og være i dialog med leddene i verdikjeden mellom bonde og forbruker.

Kortversjonen er: Det hjelper ikke å øke produksjonen dersom vi ikke har forbrukere som etterspør det som produseres.

På matkornområdet mener jeg Partnerskapet for norsk matkorn og planteprotein de siste årene har gjort et arbeid som mange kan lære av gjennom å samle verdikjeden, sette en felles ambisjon og ikke minst analysere alle leddene for å lete etter flaskehalser og muligheter.

Egil Olsvik og Amund Dønnum peker på fem strategiske tiltaksområder for å nå målet om at norsk matkorn over tid kan stabiliseres på 90 prosent av forbruket. Mange kan også lære av at fire av de fem tiltaksområdene peker først og fremst på tiltak som bransjen selv kan gjøre noe med gjennom verdikjeden. Det femte punktet – endringer i politikk og rammer – vil jeg gjerne drøfte og søke etter løsninger gjennom dialog med partnerskapet og med partene i jordbruksoppgjøret. Vi har felles ambisjoner og bør ha gode forutsetninger for å finne felles løsninger!

Før jeg forlater matkorn: Jeg mener deler av debatten omkring omklassing av mathvete til fôrhvete tidvis er trist og kunnskapsløs. Et visst overskudd av norsk matkorn i gode år er bra. Delvis kan dette overlagres til senere år, men tidvis vil det også være fornuftig å omdisponere det til fôrkorn. Det innebærer at behovet for import av forråvarer – gjerne med tilsvarende kvalitet, går tilsvarende ned. Det er ikke perler for svin! Men en god mulighet for økt selvforsyning!

Fôrkorn
Storparten av norsk kornproduksjon blir brukt til fôr. Det er ingen grunn til å skamme seg for, det er tvert i mot en viktig del av norsk selvforsyning. God tilgang på egenproduserte forråvarer er viktig for tilliten til norsk husdyrnæring. Det jobbes godt langs flere spor i bransjen for å redusere importandelen i kraftfôret, og særlig soyaimporten. Gledelig nok har denne andelen falt betydelig de siste årene og utgjør nå i overkant at 5 prosent av kraftfôret og mindre enn 3 prosent av total fôrrasjon. 

Det er likevel mye ugjort og det er et stort potensiale for å gjøre fôret, både til husdyr og akvakulturnæringen mer bærekraftig. Regjeringen har derfor i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning lansert et målrettet samfunnsoppdrag om at alt fôr til oppdretts­fisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagass­utslippene i matsystemene.

Vi gjør dette fordi det er et faktum at global matsikkerhet er under press som følge av befolkningsvekst og økt press på arealer og ressurser, klimaendringer og mer usikre forsyningslinjer. Dette danner et viktig bakteppe for samfunnsoppdraget.

Samfunnsoppdraget skal bidra til å redusere importavhengigheten av fôrråvarer. I tillegg vil økt bruk av lokale og mer bærekraftige fôrråvarer til fiskefôr og kraftfôr til husdyr være viktig for å redusere presset på klima og miljø, og for en grønn omstilling i norsk matproduksjon.

På sikt forventes tiltaket å gi viktige bidrag til de målene Norge har satt for klima, miljø, matproduksjon, sysselsetting og verdiskaping, samt felles europeiske mål om et grønt skifte, økt selvforsyning og mer bærekraftige matsystemer, i tråd med definisjonen av bærekraft i FNs 2030-agenda.

Klima og miljø
Klima- og miljø er en stadig viktigere sak både for bonden og jordbrukspolitkken. Det er bonden som i sær får kjenne på klimautfordringen i sin drift, og det er et stadig sterkere fokus på miljøbelastningen jordbruksdriften kan ha på omgivelsene, og da særlig vann og luft.

Situasjonen for Oslofjorden er høyt på dagsorden nå. Oslofjordområdet er også et svært viktig område for norsk kornproduksjon og matkornproduksjon i sær, Det er derfor viktig at vi finner en god balansegang mellom minst mulig avrenning og minst mulig avlingsreduksjon og  de tiltakene vi innfører må være målretta og effektive.

Det har vært forskriftsfestet i flere år at de arealene som er mest utsatt for avrenning til vann i deler av Oslofjord-området må ha plantedekke gjennom vinteren. Det gjelder både de bratte og de flomutsatte arealene. Nå har Statsforvalteren i Oslo og Viken iverksatt et regelverk som favner bredere. Vi vil spesielt følge med på hvordan det påvirker produksjonen av matkorn fremover.

Fjorårets jordbruksavtale innebar et betydelig løft for klima og miljø, blant annet med en sterk prioritering av midler til avrenningsreduserende tiltak generelt og til området rundt Oslofjorden over de regionale miljøprogrammene og SMIL-ordningen spesielt.

Den totale avsetningen til Regionale miljøprogram og  SMIL-ordningene er faktisk på nesten 1 milliard kroner for 2023! En betydelig del av økningen går til vannmiljøtiltak i Oslofjordområdet.

Det er derfor svært gledelig for meg å kunne orientere dere om at den økte rammen gir betydelig økt oppslutning om vannmiljøtiltakene i jordbruket. Foreløpige tall fra høstens søknadsomgang for Regionale miljøtiltak viser at arealer med ingen jordarbeiding om høsten i Oslo og Viken økte med 28% fra 2021 til 2022, selv om det var en høst med relativt mye høstkorn!

Det var også en bra økning i arealer med direktesådd høstkorn og arealer med fangvekster.

Jeg er veldig glad for at den ekstra satsingen viser gode resultater!!

Som alle i denne salen vet, kornbondens inntekt er også kjøtt- og melkeprodusentens og møllerens og bakerens kostnad. Vi har viktige virkemidler for å sikre lønnsomheten i kornproduksjonen samtidig som vi må sikre lønnsomhet og konkurransekraft i husdyrnæringene og avsetning videre i verdikjedene.

Jeg vil på det sterkeste advare mot å ta for lett på disse problemstillingene! Vi må i både virkemiddelutformingen og i korn- og kraftfôrbransjen lete etter kostnadseffektive løsninger som både sikrer lønnsomhet i kornproduksjonen og som samtidig sikrer lønnsomhet og avsetning av husdyrprodukter og bakevarer.

Og like viktig – skal vi øke selvforsyningsgraden må vi opprettholde hovedtrekkene i produksjonsfordelingen. Kun når det er lønnsomt å produsere korn i kornområdene og det samtidig er lønnsomt å produsere gras i grasdyrkingsområdene er det mulig å øke norskandelen i fôrseddelen til husdyra.

Og det må ikke glemmes – derfor gjentar jeg det – i sluttendene må det produseres produkter som forbrukeren vil ha, og til en pris som sikrer volum!

Hvem har sagt at det er enkelt?

Nettopp fordi det ikke er enkelt er det viktig med slike møteplasser som dere har rigget her på Kornkonferansen. Her er det representanter fra mange ledd i verdikjeden samlet som både fra podiet og over kaffekoppene kan drøfte muligheter og løsninger. Jeg har dessverre ikke mulighet til å være med i hele dag – men jeg har folk i salen som vil lytte og notere. Uansett – lykke til med kornkonferansen og lykke til med det viktige arbeidet med å utvikle norsk kornproduksjon og -marked.