Kommunalnytt nr. 1 2015

Dette innholdet er mer enn 9 år gammelt.

Nyhetsbrev om kommune- og fylkesforvaltning

I statsråd 19.desember i fjor ble det bestemt at det samiske navnet på Lavangen kommune skal være Loabága suohkan.

Vedtaket i statsråd om at Lavangen får samisk navn er gjort med hjemmel i kommuneloven § 3 nr. 3, og er i samsvar med enstemmig vedtak i Lavangen kommunestyre.

- Det er gledelig å endelig få dette på plass, sier ordfører Erling Bratsberg. - Vi har jo ansett oss som en samisk kommune i flere år, og blant annet brukt det samiske navnet på brevpapir og liknende, så vi er godt fornøyd med at vi har fått dette igjennom i Kongen i statsråd. 

- Vi har fire innfartsårer inn til kommunen, så der blir det nå satt opp skilt med det samiske navnet Loabága suohkan. 

Lavangen er den 12. kommunen som får godkjent samisk navn. Tidligere er samisk navn godkjent for følgende kommuner:
Hamarøy, Karasjok, Kautokeino, Kåfjord, Nesseby, Porsanger, Røyrvik, Snåsa, Storfjord, Tana og Tysfjord.

Fakta:
Navn på kommuner må fastsettes av Kongen i statsråd, jf. kommuneloven § 3 nr. 3. Fastsetting av samiske kommunenavn følger visse rutiner. Prosessen starter med at kommunestyret i vedkommende kommune gjør et navnevedtak og søker Kommunal- og moderniseringsdepartementet om godkjenning av navnet. Saken forelegges Kulturdepartementet og Sametinget til uttalelse. Når det foreligger uttalelse fra disse instansene fremmes saken for statsråd. I praksis legges det stor vekt på vedtak i kommunestyret, særlig hvis det er enstemmig. Når saken er avgjort sender departementet underretning til kommunen og andre instanser (som for eksempel Sametinget, Statistisk sentralbyrå og Kartverket).

Hvilke rettigheter og plikter som følger med det å ha et samisk kommunenavn finner en i annet lov- og regelverk enn kommuneloven.

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat i kommunene

Deloitte har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet levert en evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat i kommunene.
Siktemålet med evalueringen er å styrke kunnskapsgrunnlaget om sentrale deler av den kommunale egenkontrollen. Dette skal danne grunnlag for Kommunelovutvalgets vurderinger av egenkontrollen og videre utvikling av egenkontrollregelverket.
Evalueringen viser at egenkontrollreglene i hovedsak fungerer godt.

Rapporten viser at det etter 2008 har det vært en moderat økning i midlene kommunene benytter på kontroll og revisjon, men utgiftene er stabile dersom en justerer for den generelle veksten i kommunenes brutto driftsutgifter.

Så å si alle kontrollutvalgslederne, og et klart flertall av rådmennene, oppfatter at forvaltningsrevisjon og selskapskontroll er en viktig del av kommunens egenkontroll.

De fleste kontrollutvalg baserer sine planer for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll på risikoforhold avdekket i overordnet analyse.

Evalueringen viser at det er en moderat vekst i antall prosjekter, men det er store variasjoner mellom kommunene.

Kontrollutvalgslederne og rådmennene oppfatter kvaliteten på gjennomførte forvaltningsrevisjoner som høy, mens utførelsen av selskapskontroller synes gjennomgående å bli vurdert som svakere.

Selv om så og si alle kontrollutvalgslederne er fornøyd med eget sekretariat, viser evalueringen store variasjoner mellom sekretariatene både når det gjelder hvor mye tid som benyttes på utvalgene og hvilke oppgaver som utføres.

Rapporten er levert til Kommunelovutvalget.

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollsekretariat  

Kommunelovutvalget

Sanksjon og ikrafttredelse av endringer i kommuneloven og offentleglova

I statsråd 19. desember 2014 sanksjonerte Kongen endringene i kommuneloven og offentleglova som Stortinget vedtok 2. desember 2014. Lovendringene trådde  i kraft 1. januar 2015.

Endringene i kommuneloven gjelder § 39 a om innbyggerforslag og § 78 nr. 7 om revisors taushetsplikt. Endringen i offentleglova § 5 annet ledd innebærer  at det gis mulighet for utsatt innsyn i foreløpige revisorrapporter. I det følgende gir vi en kortfattet beskrivelse av endringene.

Innbyggerforslag

I medhold av kommuneloven § 39 a kan  innbyggere fremme forslag til kommunestyret på visse vilkår. Det har hittil ikke vært spesifisert i loven hvilket organ som skal ta stillingen til om forslagene skal avvises. Endringen innebærer at kommunestyret selv må treffe avgjørelse om et innbyggerforslag skal avvises. I tillegg skifter ordningen navn fra innbyggerinitiativ til innbyggerforslag.

 Revisors taushetsplikt

Endringen i kommuneloven § 78 nr. 7 om revisors taushetsplikt innebærer at revisor nå skal omfattes av forvaltningslovens alminnelige bestemmelser om taushetsplikt. Slik bestemmelsen har vært frem til nå, har revisor hatt taushetsplikt om alt vedkommende har fått kjennskap til under utførelsen av sitt oppdrag. Forvaltningsloven har en balansert avveining mellom beskyttelsesverdige og ikke-beskyttelsesverdige opplysninger, og sikrer at revisor har taushetsplikt om det som er nødvendig.

 Utsatt innsyn i foreløpige revisjonsrapporter

Endringen i offentleglova § 5 annet ledd gir en ny hjemmel i offentleglova  slik at det blir mulig å utsette offentlig innsyn i foreløpige revisjonsrapporter inntil den endelige rapport foreligger. Endringen innebærer ikke en innsnevring i selve innsynsretten i revisjonsrapporter; det er kun tidspunktet for når en kan få innsyn som endres.

 Lovproposisjonen

 Innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen.

Lovvedtakene:

Lovvedtak 6

Andre saksdokumenter

Forslag om å oppheve samkommunemodellen er på høring

Departementet sendte på høring fredag 9. januar 2015 et forslag om å oppheve lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) kapittel 5 B. Samkommune.

Samkommunen er en modell for omfattende samarbeidstiltak mellom kommuner, hvor det overlates betydelig beslutningsmyndighet til den interkommunale enheten. Høringsforslaget er en oppfølgning av fjorårets kommuneproposisjon hvor det ble varslet at samkommunemodellen ville bli avviklet. Regjeringen mener at kommunesammenslåing er en bedre løsning for en kommune som trenger å samarbeide på så mange tjensteområder som det samkommunen gir anledning til.

Det er ytterst få kommuner som har tatt modellen i bruk siden den ble lovfestet i 2012. Det er opprettet to samkommuner. Innherred samkommune er et samarbeid mellom kommunene Levanger og Verdal. Midtre Namdal samkommune består av kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. Begge samkommunene ligger i Nord-Trøndelag fylke.

Departementet tar sikte på at lovendringen skal gjelde fra sanksjoneringstidspunktet. Dette betyr at ingen nye samkommuner kan opprettes etter dette tidspunktet. For de eksisterende samkommunene foreslår departementet en overgangsperiode, slik at disse samkommunene må være avviklet senest innen 1.1.2020.

Høringsfristen er satt til 13.4.2015.

Høring - Oppheving av kommuneloven kapittel 5 B. Samkommune 

Hvor godt er lokaldemokratiet i din kommune? 

KS inviterer landets kommuner til å gjennomføre en undersøkelse om lokaldemokratiet i egen kommune. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bidrar med støtte til undersøkelsen.

Lokaldemokratiundersøkelsen som landets kommuner inviteres til å gjennomføre vil gi et godt bilde av tilstanden og si noe om hvor det kan være behov for endring og utvikling. Så langt har over 40 kommuner gjennomført undersøkelsen. Resultater fra disse er offentlig tilgjengelig på webportalen bedrekommune.no

Kommunal- og moderniseringsdepartementet bidrar økonomisk til gjennomføring av undersøkelsen. Dette gjør det bl.a. mulig å redusere kommunenes egenandel.

For kommuner som deltok i lokaldemokratiundersøkelsen sist den ble gjennomført i 2009/2010 vil det bli mulig å sammenligne deler av resultatene den gang med resultatene nå. Dataene legges inn i en offentlig tilgjengelig webportal. Det gjør det mulig å sammenligne seg med andre kommuner i landet.

Europarådets 12 prinsipper for godt styresett er integrert i spørsmålene i lokaldemokratiundersøkelsen. Det betyr at kommuner som i etterkant av undersøkelsen kan få vurdert standard i egen kommune oppimot de 12 prinsippene. Kommuner som vurderes til et bestemt nivå vil kunne motta Europarådets utmerkelse for godt styresett.

Kommuner som ønsker å gjennomføre lokaldemokratiundersøkelsen kan kontakte KS ved Lise Spikkeland. Undersøkelsen gjennomføres løpende.

Mer informasjon om undersøkelsen finnes på KS' nettsider.