Kjennelser i Rikslønnsnmenda i lønnsoppgjøret i staten

– For staten har dette hele tiden handlet om å sikre lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert. Selv om staten ikke fikk gjennomslag for én avtale i år, har vi fått flere viktige seiere, som jeg mener samlet legger til rette for at vi kan få én avtale gjennom forhandlinger mellom partene, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).   

I saken mellom staten og LO stat, som er avgjort i frivillig lønnsnemd, har Rikslønnsnemnda landet på at avtalen mellom Staten og YS Stat skal gjøres gjeldende til 30. april 2026. Dette er den samme avtalen som LO Stat inngikk med staten under oppgjøret, men som ble forkastet av medlemmene i uravstemning.

I sakene mellom staten og Akademikerne og staten og Unio, som er avgjort i tvungen lønnsnemd, har Rikslønnsnemnda falt ned på at Hovedtariffavtalen for perioden frem til 30. april 2026 skal lyde tilsvarende de avtalene staten hadde med henholdsvis Unio og Akademikerne i forrige periode. Størrelsen på avsetning til lokale forhandlinger er endret i tråd med årets oppgjør.

Les avgjørelsene her

Rikslønnsnemnda deler statens syn på at det ikke har vært noe prinsipp om kun lokale forhandlinger i avtalene med Akademikerne og Unio. Staten har ikke fått gjennomslag for likelydende avtaler denne gangen, men nemda utelukker ikke en annen løsning neste gang dersom forhandlinger ikke fører frem.

Den sentrale delen av statsoppgjøret er med dette i all hovedsak ferdig. Departementet vil så snart som mulig gi virksomhetene den informasjonen de trenger så de kan starte med å gjennomføre lokale forhandlinger. Det er lite sannsynlig at de statsansatte vil få utbetalt årets tillegg før årsskiftet.

Departementet samarbeider med relevante aktører for å sikre at de statsansatte skal få utbetalt årets lønnstillegg raskest mulig.  

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sin pressetelefon: 22 24 20 00