Jernbanetalen 2024

Velkommen og et riktig godt nytt år til dere alle!

I dag har jeg samlet dere, ledere i jernbanesektoren, for å presentere regjeringens hovedprioriteringer, forventninger og sette retning for 2024. 

Jeg kommer fra en jernbanefamilie. Fatter’n jobbet som elektriker på Østfoldbanen. Først i NSB, deretter i Jernbaneverket. I tillegg var han fagorganisert. Det ble derfor en del jernbaneprat rundt middagsbordet hjemme i Fredrikstad. Om selve jernbanen, selvsagt. Men også om styre og stell.

Som dere ser, falt eplet et stykke fra stammen. Jeg har en litt annen arbeidsdress enn fatter’n hadde. Men uansett er den viktigste oppgaven den samme i 2024 som da han jobbet på sporet: toget skal komme når det skal.

Når du står på perrongen, skal du ikke trenge å lure på om toget kommer og går når det skal. For toget, det skal komme. Og hvis det mot formodning ikke kommer som planlagt, skal du få god informasjon om hva du skal gjøre.

 Dette høres veldig enkelt ut! Men i virkeligheten er det ikke så enkelt likevel. «Alt henger sammen med alt», som Gro sa. På jernbanen henger alt faktisk sammen med alt.

Et godt togtilbud avhenger av at alle krefter trekker i samme retning og at etater, virksomheter i jernbanesektoren leverer på sin del av samfunnsoppdraget. Det er når vi samarbeider godt at vi får de resultatene vi alle ønsker oss.

Mitt ansvar er å peke ut retningen for utvikling av jernbanen, hvilke mål vi skal nå og hvilke oppdrag som skal utføres. Dere som jobber i etater og virksomheter må levere på oppdragene dere har fått. Jeg stiller høye krav til hver enkelt etat og virksomhet.

De siste årene har vi åpnet ny jernbane for hele 40-50 milliarder kroner. Det er rett og slett en transportrevolusjon. Kortere reisetider og flere avganger gir folk nye muligheter for å bo og arbeide der de ønsker.

Selv om jernbanen har hatt utfordringer de senere år, er den populær. Folk liker å ta toget. Ny infrastruktur, nye tog eller et bedre rutetilbud har stor betydning i folks hverdag. 

Vi må gå fra å være en populær transportform med dårlig rykte, til å bli en populær transportform som kundene stoler på. Da må vi jobbe sammen!

Før jul vedtok Stortinget samferdselsbudsjett for 2024. Det er på omtrent 90 milliarder kroner. Om lag en tredel av dette går til jernbanen. Det er mye penger.

Og det er gode grunner til at vi bruker mye penger på jernbanen:

For det første blir vi flere. I 2060 vil det bo 6,1 millioner mennesker i Norge.

For det andre trenger vi transportløsninger som ikke bruker for mye plass. Mange vil bosette seg i byområder der det allerede er trangt om plassen.

Og for det tredje trenger vi transport som ikke forurenser.

Urbanisering og hensyn til klima og miljø gjør meg overbevist om at dere som jobber med å drifte og utvikle jernbanen er en viktig del av løsningen på fremtidens transportutfordringer.

Det er nå litt over to år siden vi overtok regjeringskontorene. Da hadde den forrige regjeringen omorganisert, splittet opp og innførte konkurranseutsetting – med flere private aktører.

Vi har vært tydelig på at det ikke var den riktige medisinen. Vi har derfor siden jobbet målrettet med endringer.

Jernbanen og togselskaper er samfunnskritisk infrastruktur. Det er viktig med statlig kontroll. På min vakt har vi derfor tatt flere grep som skal sikre at virksomhetene i jernbanesektoren trekker i samme retning. Slik at vi får en best mulig jernbane for passasjerer og næringsliv.  

• For det første avlyste vi konkurranseutsettingen av persontogtrafikken på Østlandet kort tid etter at vi kom i regjering. Dette togtilbudet er direktetildelt til Vy.
  
  
• Vi har også stanset konkurransene om drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen. For å sikre helhetlig kontroll over tilstanden på infrastrukturen, førte vi i fjor Spordrift AS tilbake til Bane NOR.
  
  
• Jeg har også tatt initiativ til å utrede den fremtidige organiseringen av selskapene Vy og Flytoget. En sammenslåing av de to selskapene er ett av flere alternativer.
  
  
• Vi har for det fjerde hatt en grundig gjennomgang av organisering og styring i jernbanesektoren – med mål om enklere organisering, tydeligere ansvarsfordeling og færre selskaper. En konsekvens av denne prosessen er at jeg fra og med 1. januar 2024 har innført en sterkere oppfølging av den statlige finansieringen som Bane NOR mottar.

Med de endringene som er innført i løpet av de siste to årene, kan vi trygt si at er vi nå ved et vendepunkt i styringen av jernbanen. I den anledning har jeg derfor noen klare forventninger til lederne i jernbanesektoren som sitter her i salen.

Vår viktigste oppgave som jernbanefamilie er selvsagt den samme som da fatter’n jobbet på jernbanen: Å sikre de reisende og godsnæringen et godt, trygt og pålitelig togtilbud på den jernbanen som vi allerede har. Togene skal komme og gå til oppsatt tid.

For fem år siden skrev Aftenposten om et togselskap i Japan som hadde sendt ut en pressemelding med en uforbeholden unnskyldning overfor sine kunder etter at et tog forlot en stasjon 25 sekunder for tidlig. «Det store ubehaget vi har utsatt våre kunder for, er utilgivelig,» skrev selskapet.

Her må det presiseres at togene i Japan er kjent for sin ekstreme punktlighet.   

Situasjonen i Norge er annerledes. Her har vi punktlighetsmål for person- og godstog. Men med unntak for pandemiårene har det dessverre vært vanskelig å nå flesteparten av disse målene.

Før påske legger regjeringen frem ny NTP. Jeg kan allerede nå varsle at vi i ny NTP kommer til å prioritere tiltak som gjør at flere av togene går i rute. Vi vil med andre ord forbedre punktligheten på jernbanen. Vi kaller det et punktlighetsløfte:

For det første er det et løfte til de reisende og godsnæringen. Vi lover at flere tog skal være i rute. Vi tror at det vil gi mer fornøyde passasjerer og at flere vil ta toget.

For det andre er dette et løft som hele jernbanefamilien selvsagt må være med på.

Konkret betyr det selvsagt penger til både vedlikehold og fornyelse av dagens jernbane. Men det betyr også at vi skal jobbe smartere og rette inn presise tiltak der det gir best effekt for både passasjerer og godskunder.

De kommende årene skal Bane NOR åpne flere nye jernbaneanlegg – ikke minst på Østlandet. I tillegg skal Norske tog sette mange nye tog inn i trafikk. Begge deler vil gi en mer stabil togtrafikk. Det samme vil utskifting av signalanleggene gjøre. 

Men: Alt handler selvsagt ikke bare om tiltak som koster penger. Vi trenger bedre samarbeid og koordinering mellom etater og virksomheter. Vi trenger med andre ord en sterkere punktlighetskultur i sektoren.

Når alt henger sammen med alt, må alle i hvert ledd i den store jernbanefamilien, jobbe hver dag for å forhindre innstillinger og forsinkelser.

Det betyr at alle er viktige for å holde tida: folka som klipper grener for å fjerne vegetasjon langs sporet gjør en avgjørende jobb. Dette sparer oss for saktekjøring og tapte sekunder – slik at det kan bli enklere for togene å holde ruteplanen. Det samme gjelder de som lager ruteplanen. Justeringer her kan også gjøre det enklere å holde tida.

I hvert ledd må vi jobbe smart og riktig – og samarbeide. Alle ledd er viktig – helt opp til alle lederne som sitter her i salen.

Jeg forventer ikke at Vy, Flytoget, SJ, Go Ahead, etter japansk modell, skal legge seg flate når et tog går 20 sekunder for tidlig. Men ambisjonen er klar: Flere tog skal være i rute i 2024 og 2025 enn i 2023.

De siste årene har bevilgningene til jernbane økt betraktelig. Faktisk har det aldri før vært bevilget så mye til jernbanen.

Det er vår felles oppgave å sørge for at pengene blir brukt på best mulig måte for fellesskapet. Og i praksis er det dere som sitter her i salen som skal gjøre det.

Dette er nødvendig for jernbanens tillit. Tillit til at pengene blir brukt godt og at vi leverer det tilbudet vi skal. Uten denne tilliten kan vi ikke forvente at bevilgningene til jernbanen opprettholdes over tid.

Hvor mye penger vi ser for oss å bruke de kommende årene, kommer vi tilbake til i Nasjonal transportplan. Det som er helt sikkert er at det økonomiske handlingsrommet nå er mer begrenset enn tidligere. Det betyr at det blir enda viktigere enn noensinne å få mer jernbane og bedre reisetilbud for hver krone.

Et godt eksempel er det splitter nye anlegget på strekningen Venjar–Eidsvoll-Langset. Her ble deler av strekningen åpnet for trafikk av Bane NOR før planen. I tillegg ble sluttsummen lavere enn planlagt. 

Dette er selvsagt musikk i en samferdselsministers ører. Jeg forventer selvsagt ikke at alle prosjekter skal være sånn, men det er viktig å holde seg innenfor de kostnadsrammer som Stortinget har vedtatt. Jeg vil gjerne slippe å gå til Stortinget for å be om mer penger. 

Jeg har nettopp hatt min tredje jul som samferdselsminister. Desember måned bringer ofte med seg både store og små gaver på jernbanen. For eksempel ny ruteplan med flere avganger. Det er positivt.

Alt gir likevel ikke like god julestemning. I 2022 fikk jeg varsel lille julaften om at Follobanen måtte stenges på ubestemt tid. Og sist desember fikk jeg varsel svært kort tid i forveien om at Vestfoldbanen ble stengt på grunn av manglende tillatelser.

Evalueringer og gjennomganger har dessverre vist et tydelig bilde. Det blir varslet for sent oppover til ledelsen i virksomhetene og også til politisk ledelse i departementet.

Ulike fagmiljøer snakker ikke godt nok sammen. Og det kan være uklart hvem som egentlig har og hvem som tar ansvar. Det er en utfordring på ledernivå og det er noe vi – og dere – må gjøre noe med. 

I forbindelse med driftsstansen på Follobanen og brukollapsen ved Ringebu på Dovrebanen tok Jernbanedirektoratet en tydelig rolle. Her vil jeg gi dere i jernbanefamilien honnør for godt samarbeid og koordinering, og god håndtering av situasjonene som oppstod. Dette vil vi ha mer av.

Et annet godt eksempel er dialogen med brukerorganisasjoner som Norsk Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesforbund om å gjøre nye fjerntog bedre tilrettelagt for passasjerer med funksjonsnedsettelser. Denne dialogen har resultert i at de nye langdistansetogene blir mer tilgjengelige for passasjerer som bruker rullestol.  

Vi trenger en kultur for samarbeid i sektoren, som konkret gir utslag i hvordan ansatte og virksomheter opptrer overfor hverandre. Vi må som ledere bidra til å bygge ned siloer i egne virksomheter og oppfordre til samarbeid i alle organisasjoner og mellom organisasjoner.

Sikkerheten på norsk jernbane er i verdenstoppen. Men vi skal bli enda bedre. Vi må trappe opp arbeidet med sikkerhetskultur.   

Problemene på Follobanen og togstansen i Romeriksporten og flere andre hendelser viser oss at det fortsatt er svakheter i dagens systemer og rutiner. Jeg forventer at dere arbeider godt i egen organisasjon og dere imellom slik at hele sektoren skal ha en god sikkerhetskultur. Dette er et lederansvar!  

Det er ikke godt nok når passasjerer blir sittende fast i fire timer i en tunnel uten informasjon og strøm. Jeg og regjeringen forventer at dere får på plass gode rutiner og systemer som følges. Hver og en av dere har et ansvar.

Mine år som samferdselsminister har virkelig vist meg hvor viktig det er at vi som sektor vurderer og håndterer samlet risiko for togtilbudet på en god måte. Når vi bygger jernbanenett og signalsystem, kjøper inn nye togsett og utvikler systemer for kjøp av billetter, er det mye som skal stemme for at hvert enkelt tiltak gjennomføres til riktig tid – og til riktig pris.

Samtidig kan risiko ved et enkelt prosjekt påvirke andre prosjekter – og ikke minst det samlede rutetilbudet vi skal gi passasjerer og næringsliv. Her må vi bli mye bedre.

Denne risikoen må dirigenten i jernbanesektoren, Jernbanedirektoratet, ha oversikt over og vurdere. En sentral oppgave for direktoratet i 2024 blir derfor å videreutvikle systemet for     risikostyring i sektoren. Hensikten er å se infrastruktur, togmateriell, billetter og rutetider bedre i sammenheng.

Her må alle dere i salen bidra med all nødvendig informasjon, slik at direktoratets risikoarbeid kan fungere best mulig.

Vi er et digitalt folkeslag. Enten vi sitter hjemme eller er på fottur i fjellet, tar vi det for gitt at vi enkelt kan planlegge og kjøpe billett til neste togtur. 

Jernbane- og kollektivtilbudet må av den reisende oppleves som et høykvalitets tilbud. Hvis ikke taper vi mot privatbilen.

Det må være lett å planlegge og kjøpe en reise sømløst på tvers av operatører og transportformer. Og vi må få god informasjon om forsinkelser og andre reisealternativer når vi først står der og toget ikke går.

Det krever en god digital grunnmur for å få til dette. I år får Entur mer penger til å forbedre plattformen for reiseplanlegging og billettsalg. Da kan vi bedre få utnyttet mulighetene som ligger i mer sanntidsinformasjon om togtilbud og kollektivtilbud.

I tillegg skal Entur starte vi på et viktig arbeid med å tilrettelegge for salg av internasjonale jernbanebilletter.

Men digitaliseringen av jernbanen er selvsagt mye mer enn dette. 

De kommende ti årene skal det digitale signal- og sikringssystemet ERTMS erstatte de gamle anleggene. Store IKT-prosjekter er krevende, men prosjektet er svært viktig for utviklingen av jernbanen i Norge.

Litt forenklet sagt arbeider vi nå for å fjerne ordet signalfeil fra vokabularet når de gamle og utdaterte signalanleggene er skiftet ut. Og det er selvsagt viktig for å forbedre punktligheten og regulariteten på jernbanen.

I år skal ERTMS etter planen settes i drift på den nordre delen av Gjøvikbanen. Jeg regner med at det etter hvert vil gi store forbedringer – akkurat som det har gjort på teststrekningen på Østfoldbanen.

Til slutt vil jeg minne om at Stortinget ikke bevilger flere titalls milliarder skattekroner årlig til jernbanen bare fordi det er morsomt å kjøre tog. Jernbanen skal bidra til å løse samfunnets transportbehov. 

Cirka 160.000 mennesker reiser med tog en vanlig hverdag på Østlandet. Og alle disse må få pålitelige og gode togtjenester – hver dag. Disse skal vi ikke skuffe.

Det er noe jeg husker fra kjøkkenbordet hjemme med fatter’n: Stoltheten hos de som jobber i jernbanen over å gjøre noe som har verdi og nytte for samfunnet. Dette må vi sammen bidra til å føre videre.

Jeg vil takke alle ansatte i jernbanesektoren for arbeidet dere gjør for at tusenvis av mennesker skal ha et godt og trygt togtilbud.

Kultur er altså viktig stikkord for 2024. Kultur kan være er vanskelig å endre, og noe dere må jobbe systematisk med over lengre tid. Det skal også lite til for å ødelegge en god kultur.

Gode holdninger og rutiner må holdes ved like og utøves hver dag. Å bygge opp om en positiv kultur og positive holdninger til samarbeid og til å spille hverandre gode er en kjerneoppgave i år.

Jeg håper 2024 blir et godt år. La dette bli starten på en ny og god periode for jernbanen.

Takk for meg!

For flere opplsyninger – se:

• Pressemeldingen Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård med lovnad om meir punktlege tog i dei komande åra