Innspillsmøte om digital gensekvensinformasjon (DSI)

I forbindelse med det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen) ble det vedtatt å opprette en multilateral mekanisme for godedeling og et fond for DSI. Departementet ønsker å få innspill til arbeidet med mekanismen og inviterer til et innspillsmøte.

Tidspunkt: torsdag 20. april 09.30-11.30

Sted: Presserommet, Kongens gate 18, Klima- og miljødepartementet

Møtet åpnes av klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Det åpnes for innlegg på inntil 3 minutter per organisasjon. Ved stor pågang må vi ta forbehold om at vi ikke kan love alle taletid. Taletiden kan også bli noe redusert ved mange innmeldte innlegg.

I innleggene er vi særlig interessert i:

• Hvilke prioriteringer og forventninger har sivilsamfunnet, næringslivet og akademia til utformingen og innretningen av den multilaterale mekanismen?

Påmelding sendes til KLD-Arrangementer@kld.dep.no innen torsdag 13. april. Vi ber om at det i påmeldingen framgår om man ønsker å holde et innlegg, samt eget navn og hvem man representerer/organisasjonstilknytning. I utgangspunktet er det kun anledning for én person fra hver organisasjon til å holde innlegg.

Bakgrunn:

I forbindelse med Naturavtalen ble det vedtatt å opprette en multilateral mekanisme for godedeling og et fond for DSI. Enkelt forklart er DSI naturens digitaliserte genbank. Informasjonen som legges inn i disse databasene er viktig for forskning og innovasjon, miljø, landbruk, matsikkerhet og folkehelse. Det er viktig at tilgangen til disse databasene holdes åpen. Samtidig må det legges til rette for mer effektiv godedeling, særlig bidrag fra privat sektor som bruker DSI i sin virksomhet. Bidragene blir vesentlige i det globale arbeidet for å bevare og restaurere natur.

Det er imidlertid mye arbeid som gjenstår før mekanismen kan begynne å fungere som skissert etter neste partsmøte under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD COP 16) i Tyrkia i 2024. Et godt resultat er avhengig av involvering av relevante aktører i alle land. Foruten konvensjonen om biologisk mangfold og Nagoya-protokollen, har også arbeidet relevans for blant annet den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, pandemitraktaten under WHO og havrettskonvensjonen.