Innledning på pressekonferanse om krigen i Ukraina og sikkerhetssituasjonen i våre nærområder

La meg gi dere bakgrunnen for denne beslutningen.

Den russiske angrepskrigen i Ukraina har ført til den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa på årtier.

Dette handler om Ukrainas rett til selvstendighet og frihet. Men også om forsvaret av helt sentrale verdier for alle land i Europa – og i verden, også i Norge.

Russland har knapt noen internasjonal støtte for sin krigføring. Annekteringen av fire ukrainske områder er i grov strid med folkeretten.

På bakken opplever nå Russland stor motstand. Ukrainske styrker tar tilbake landområder.

De store tapene på bakken gjør at det russiske regimet tyr til andre midler.

Vi ser terrorbombing mot ukrainske byer. Over 50 raketter skal ha blitt avfyrt fra Russland bare i dag og i morges. De siste rapportene forteller at 8 av 10 i Kyiv nå ikke har vanntilførsel.

Selvmordsdroner rammer sivile.

Vi ser målrettede angrep mot landets kraftforsyning.

Siste tallet er at nærmere 7,7 millioner ukrainere har måttet flykte fra landet sitt.

Vi ser også tydelige tegn på at regimet i Moskva blir stadig mer presset.

Antydninger om bruk av atomvåpen mot Ukraina blir gjentatt.

Og jevnlig kommer det feilaktige påstander om at vestlige land er ute etter Russland og ønsker å holde verden under kontroll.

Vi ser klare tegn på at Russland ønsker å flytte oppmerksomheten fra slagmarken. Regimet har et tydelig ønske om å skape splid og uro i vestlige land som støtter Ukrainas kamp for frihet.  

Derfor merker vi ringvirkningene av denne krigen enda mer i Europa og her hjemme.

Noen eksempler: Skyhøye gass- og strømpriser.  

Hendelser man foreløpig ikke kan bevise hvem står bak, men som skaper frykt.

Som angrepene mot gassrørene i Østersjøen.

Eller sabotasjen mot togtrafikken i Tyskland.

Eller andre typer etterretnings- og påvirkningsoperasjoner som skaper uro.

Vi ser det også i Norge.

En mann er pågrepet i Tromsø, mistenkt for å jobbe for russisk etterretning.

Droner ved våre flyplasser, og nær våre olje- og gassinstallasjoner.

Og jeg forstår at dette i sum kan gjøre folk urolige.

Derfor er det viktig å understreke for dere i dag at vi har et godt og oppdatert bilde av situasjonen i våre nærområder.

Vi har i dag ingen grunn til å tro at Russland vil ønske å involvere Norge eller noe annet land direkte i krigføringen.

Men krigen i Ukraina gjør det nødvendig for alle NATO-land å være mer på vakt.

Sammensatte trusler kan ramme oss – både rundt om i landet, på havet, i lufta eller på nettet.  

Det krever at vi skjerper beredskapen i landet vårt.

***

Allerede før krigen brøt ut, startet regjeringen arbeidet med å styrke beredskapen i Norge. Og vi har gjort det flere ganger etter krigens utbrudd.

Vi har dyktige kvinner og menn som er godt trent til å holde Norge trygt i en urolig tid.

Vi har et godt planverk å forholde oss til som er godt oppdatert.

Det er dette planverket vi bruker, og har brukt gjennom denne perioden. Etter faglig råd fra forsvarssjefen, så har regjeringen nå besluttet å styrke beredskapen et nivå på militær side.

Planverket redegjør for hvordan vi kan styrke beredskapen i ulike situasjoner.

Vi går i morgen over i en ny fase i dette planverket. Det gjør at Forsvaret skjerper årvåkenheten og kan målrette innsatsen mot det som er mest nødvendig nå.

La meg understreke at det ikke har skjedd noe siste døgn eller de siste dagene som gjør at vi trapper opp dette akkurat nå.

Det er en utvikling over tid som gjør at vi går til dette skrittet.

Summen av de tiltakene vi har vedtatt gjør det naturlig å gå over i en ny fase og å gjøre det kjent for alle som arbeider i Forsvaret og for offentligheten at vi nå har gjort dette.

Det er en naturlig konsekvens av den tiden vi lever i.

Dette er et planverksom vi har trent godt på. Og som vi nå følger. Som hjelper oss med å være godt forberedt.

En formell beslutning om å gå fra ett nivå til det neste gjør at vi kan målrette innsatsen mot det som er ekstra viktig nå. At vi kan konsentrere oppmerksomhet og ressurser til de oppgavene som er påkrevet for å sikre forsvarlig beredskap.

Det er også et viktig signal til de som måtte ønske å utfordre oss om at vi følger med og er årvåkne og på vakt. Vi gjør terskelen høyere for de som måtte ønske å utfordre oss, både direkte og fordekt.

Forsvaret passer på vår landegrensen i nord, og har god kontroll i våre nærområder. 

Vi er også medlem av en sterk forsvarsallianse. Vi står ikke alene. Og det gjør at vi i felleskap blir så sterke at det skal mye til for at noen skulle ønske å angripe oss.  Det gir Norge trygghet.

***

Regjeringen styrker beredskapen fordi situasjonen tilsier det.

En rekke tiltak er allerede gjennomført i sivil sektor. De to – den sivile og den militære beredskapen – henger nært sammen. Samlet sett handler dette om vår total-beredskap.

Når vi nå hever beredskapen i Forsvaret, er det som sagt ikke et svar på en konkret militær trussel rettet direkte mot Norge.

Vi gjør det for å sikre Norge god beredskap og handlekraft i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi har opplevet på flere årtier.

Vår viktigste oppgave er å sikre Norge og alle som bor her.

 Vi gjør det som er nødvendig for å bevare tryggheten i landet vårt.

Og med det gir jeg ordet til forsvarsministeren.