Humanitær støtte til Ukraina – hva blir den brukt til?

Forstørr bilde

(Beløpene i denne artikkelen oppdateres ikke. For siste oversikt, se siden Norsk støtte til Ukraina og nabolandene.)

– Russlands angrepskrig mot Ukraina har store konsekvenser for ukrainerne og nabolandene. Krigen har ledet til den største flyktningestrømmen i Europa siden andre verdenskrig. Både framtidshåp og store byområder er lagt i grus.  Vi skal vise solidaritet og gjøre det vi kan for å hjelpe, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Over 3,5 million ukrainere har flyktet til nabolandene, og FN anslår at mer enn 6,5 millioner er internt fordrevet i Ukraina. Ukrainske myndigheter, FN og humanitære organisasjoner rapporterer om enorme behov. Det er behov for grunnleggende nødhjelp som mat, vann og medisiner i tillegg til beskyttelse.

Regjeringen bestemte raskt at Norge skal bidra med to milliarder kroner i humanitær støtte til Ukraina og nabolandene. Så langt har vi utbetalt om lag en milliard kroner. Støtten går til etablerte humanitære organisasjoner som vi vet kommer raskt i gang. Støtten bidrar til å redde liv og lindre nød. De humanitære aktørene jobber under svært krevende forhold der de tar stor risiko. Det er vanskelig å få oversikt over behov og nå ut til de som trenger bistanden mest.

Så langt har vi utbetalt 350 millioner kroner til Røde Kors-bevegelsens innsats og 250 millioner kroner til FNs innsats for flyktninger i nabolandene som ledes av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Gjennom norske, humanitære organisasjoner har vi bidratt med 144 millioner kroner. Vi støtter også FNs nødhjelpsarbeid i Ukraina. Gjennom EUs beredskapsmekanisme (UCPM) har Norge til nå bidratt med materiell støtte og medisinsk bistand til en verdi av 100 millioner kroner. Norge har sagt seg villig til å ta imot 550 pasienter fra Ukraina til behandling i Norge. Det vil bli gitt 200 millioner kroner til Verdensbankens flergiverfond for Ukraina. Dette er direkte bidrag til den ukrainske staten, til lønninger og pensjoner til ansatte i skole og helsevesen.

Store behov i og rundt Ukraina

Onsdag 23. mars var norske humanitære organisasjoner i UD for å fortelle om sitt arbeid i Ukraina og nabolandene. Samtlige organisasjoner delte bekymringen for mennesker som fortsatt er igjen i landet. Samtidig som vi vil se en betydelig økning i mennesker på flukt om krigshandlingene fortsetter. Behovet for bistand er allerede stort, og det vokser.

Flere norske organisasjoner har vært tilstede i Ukraina i lang tid, og var allerede etablert med innsats i Øst-Ukraina. Med norsk støtte bygger organisasjonene videre på dette arbeidet og utvider til andre deler av landet under svært krevende arbeidsforhold.

– De humanitære organisasjonene forteller om store behov for grunnleggende nødhjelp som mat, vann og tak over hodet. Det er også store behov for helsehjelp. Jeg er bekymret over rapporter om  over manglende humanitær tilgang til områder under russisk kontroll. Jeg er imponert og takknemlig for den store innsatsen som de humanitære organisasjonene gjør, sier utenriksminister Huitfeldt.

Norge har støttet leveranser av betydelige mengder medisiner og medisinsk utstyr, både fra egne lagre og gjennom de humanitære partnerne. Hjelpen når frem. Den internasjonale Røde Kors-komiteen har fraktet inn 200 tonn nødhjelp. Dette omfatter også medisiner. Både Norges Røde Kors og Leger uten grenser støtter ukrainske myndigheter med livreddende medisinsk bistand.

I deler av Ukraina og i nabolandene er økonomien og tilgangen til grunnleggende varer god nok til at utdeling av kontanter er en god måte å gi humanitær bistand. Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Røde Kors-bevegelsen bidrar derfor med kontantbetalinger. Det samme gjør FN. På denne måten kan de som mottar bistanden selv avgjøre hva de har størst behov for, samtidig som de bidrar til økt etterspørsel i de lokale markedene.

Sårbare mennesker på flukt

Ti millioner mennesker er på flukt, blant dem en stor gruppe barn og andre sårbare mennesker. I en uoversiktlig situasjon og med mange aktører involvert i hjelpearbeidet, øker risikoen for utnyttelse og blant annet menneskehandel. Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og Caritas er blant de som styrker sitt arbeid med å forhindre utnyttelse av mennesker på flukt.

Humanitær støtte gis basert på humanitære prinsipper. Målet er å redde liv og lindre nød. Det betyr også at behovene skal være avgjørende for hvor støtten går. Disse prinsippene er viktig å overholde, og særlig i en pågående krig, slik at organisasjonene bevarer sin nøytralitet og upartiskhet. Flere av organisasjonene pekte på at de humanitære prinsippene er under stadig større press.

Norge gir også betydelig støtte til FNs arbeid i Ukraina og nabolandene. FN-systemet har en viktig koordinerende rolle blant de humanitære organisasjonene. Ifølge FNs nødhjelpskoordinator har humanitære organisasjoner hittil nådd 1,3 millioner internt fordrevne med matvarebistand og kontanter. Verdens matvareprogram har nådd over en halv million inne i Ukraina med mat og kontanter siden begynnelsen av konflikten.

I tillegg til den økonomiske støtten til norske humanitære aktører og FN, har Norge bidratt med materiell støtte og bistand til en verdi av om 100 millioner kroner gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Dette er en mekanisme der Ukraina og nabolandene kan melde inn behov om materiell, teknisk og medisinsk bistand, og hvor Norge bidrar.

EUs ordning for sivil beredskap - UCPM

Som en del av den allerede utbetalte milliarden, har Norge hittil bidratt med bistand til en verdi av om lag 100 millioner kroner gjennom EUs ordning for sivil beredskap, Union Civil Protection Mechanism (UCPM). Dette er en mekanisme der Ukraina og nabolandene kan melde inn behov om materiell, teknisk og medisinsk bistand. Norge har så langt bidratt med kirurgisk og medisinsk forbruksmateriell og medisiner til Ukraina. I tillegg har Norge sendt ambulanser og personlig verneutstyr. De første pasientene er ankommet Norge etter at ordningen for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina kom i gang. Noremt (Emergency Medical Team) står klart til å kunne sendes ut på kort varsel ved behov. Norge har også sendt telt og feltsenger til flyktningresponsen i Moldova. Nye anmodninger fra Ukraina og nabolandene vurderes fortløpende.

Vi har dialog med humanitære partnere om ytterligere behov. FN, norske humanitære partnere og Røde Kors-bevegelsen opererer både i Ukraina og til støtte for nabolandene som mottar flyktninger. Ukrainske myndigheter og nabolandene kan også melde inn behov om utstyr, helsemateriell og ekspertise gjennom EUs ordning for sivilt beredskap, hvor Norge vil fortsette å bidra.