Norge anskaffer langtrekkende luftvern

Forstørr bilde

– Langtidsplanen innebærer en historisk satsing på luftvern. Forsvaret må ha evne til å beskytte Norge mot angrep på militære og sivile mål, og skal prioritere evne til å beskytte viktig militær og sivil infrastruktur mot angrep fra kryssermissiler, kortrekkende ballistiske missiler og ubemannede systemer, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Utviklingen i retning av mer moderne langtrekkende våpen, missiler og bruk av ubemannede systemer krever at vi bedrer forsvarsevnen mot trusler fra luften. Satsing på bakkebasert luftvern er derfor en sentral del av regjeringens forsvarsløft. Evnen til situasjonsforståelse og evnen til å påføre en motstander tap i luftrommet skal styrkes betydelig.

I dag er det luftvernbataljoner på Ørlandet og Evenes. Her skal utholdenheten styrkes ved å øke bemanningen og øvingsnivået. Luftforsvaret har i dag tre NASAMS-luftvernbatterier og Hæren har ett som tar utgangspunkt i det samme systemet. For å øke beskyttelsen mot trusler fra luften, foreslår regjeringen å skaffe fire nye NASAMS-batterisystemer til Luftforsvaret og Hæren. Det vil også anskaffes nye radarer til NASAMS-systemet, i tråd med det som er tidligere vedtatt.

– Det norskutviklede NASAMS-systemet har vist seg å være effektivt, og helt avgjørende i Ukraina. Norge vil ta en lederrolle for å utvikle forsvarsteknologi innen luftvernsystemer og missiler. Det innebærer både innovasjonssatsing og industrisamarbeid, og vil sees i lys av øvrig forskning og utvikling i forsvarssektoren, sier Gram.

Det langtrekkende luftvernet vil ha evnen til å beskytte ett geografisk område mot ballistiske missiler. Den videre anskaffelsesprosessen av langtrekkende luftvern vil avgjøre hvordan og når et slikt system kan anskaffes og når Forsvaret har bygget opp tilstrekkelig kompetanse til å sette systemet i operativ bruk.