Revidert nasjonalbudsjett
Rettssikkerhetsløft for å sikre nærhet til domstolene og god rettssikkerhet i hele landet
Pressemelding | Nr: 41 – 2024 | Dato: 14.05.2024 | Justis- og beredskapsdepartementet
I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen en varig styrking av domstolene, Spesialenheten for politisaker, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og rettshjelpsordningen, for å sikre rettssikkerheten til befolkningen i hele landet. Samlet foreslår regjeringen å bevilge 166,4 millioner kroner i 2024 til disse tiltakene.
– Regjeringen legger nå frem med et solid rettssikkerhetsløft for å ivareta folks rettssikkerhet. Rettssikkerhetsløftet kommer i en pakke som inneholder både økonomiske og strukturelle grep som sikrer rettssikkerheten i hele landet. Regjeringen foreslår også en betydelig økning i rettshjelpsatsen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
Rettssikkerhetsløftet inneholder blant annet å:
- sikre stabil og sikker drift av IT-systemer i domstolene
- rulle ut utstyr til lyd- og bildeopptak til alle rettssteder
- lovfeste rettssteder
- oppgradere domstollokaler i hele landet
- sikre minimum to embetsdommere ved hvert rettssted
- opprette fem nye tingretter
- etablere et midlertidig prosjekt for å få ned restanser i Gjenopptakelseskommisjonen
- bygge ned restanser ved Kontoret for voldsoffererstatning og utrede etablering av kontoret som et nasjonalt kunnskapssenter for voldserstatning
- styrke Spesialenheten for straffesaker
- styrke Høyesterett
- øke rettshjelpsatsen.
Målet er å sikre trygghet, rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester for folk, og legge til rette for arbeidsplasser og juridiske fagmiljøer i hele landet.
– Noen barn har svært lang vei til barnehusene. For barn som har vært utsatt for eller vært vitne til vold og overgrep er lang reisevei en stor tilleggsbelastning. Regjeringen vil derfor legge til rette for at det på sikt etableres flere satellitter av Statens barnehus på steder med store geografiske avstander. Aktuelle steder er Kristiansund, Harstad, Nord-Trøndelag, Nordland, Nord-Gudbrandsdal, Nord-Østerdal, Hallingdal og Vest-Telemark, sier justis- og beredskapsministeren.
Regjeringen vil sende på høring et forslag om å lovfeste alle rettsstedene, slik at fremtidige endringer i domstolstrukturen vil kreve flertall i Stortinget.
– Å legge ned, slå sammen eller opprette tingretter kan få stor betydning for både arbeidsplasser og befolkningen i det aktuelle området. Det er et politisk ansvar å sikre at innbyggerne i hele landet har like god rettsikkerhet og tilgang til domstolene. Stortingsrepresentanter er valgt inn for å representere sitt valgdistrikt, og til sammen representerer Stortinget hele Norge. Forslaget sikre rettsstedene en sterkere demokratisk forankring, sier Mehl.
- Vestre Innlandet tingrett deles i to: Gudbransdal tingrett med, rettssteder i Lillehammer og Vågamo, og Gjøvik og Valdres tingrett, med rettssteder i Fagernes og Gjøvik
- Telemark tingrett deles i to: Øvere-Telemark tingrett, med rettssteder i Kviteseid og Notodden, og Nedre Telemark tingrett med rettssted i Skien
- Buskerud tingrett og Ringerike, Asker og Bærum tingrett deles i tre: Buskerud tingrett, med rettssteder i Drammen, Kongsberg og Hokksund, Ringerike og Hallingdal tingrett, med rettssteder i Hønefoss og Nesbyen, Asker og Bærum tingrett med rettssted i Sandvika
- Møre og Romsdal tingrett deles i to: Sunnmøre og Søre Sunnmøre tingrett, med rettssteder i Ålesund og Volda, og Nordmøre og Romsdal tingrett, med rettssteder i Kristiansund og Molde
- Hordaland tingrett deles i to: Hordaland tingrett, med rettssted i Bergen, og Hardanger tingrett, med rettssted i Lofthus.
Voss Herad og Samnanger kommune overføres fra rettskretsen til Hordaland tingrett til rettskretsen til Hardanger tingrett. Østre Innlandet tingrett endrer navn til Hedmark tingrett.
Regjeringen har prioritert å øke rettshjelpsatsen hvert budsjettår. Som en del av rettssikkerhetspakken foreslår regjeringen en samlet heving av satsen med 85 kroner fra 2023 til 2024 – den høyeste økningen i kroner på over ti år.
– Vi er glade for at vi nå endelig kan legge frem resultatet av arbeidet med rettssikkerhetspakken, der vi også kommer advokatene i møte.
Advokatforeningen i den senere tiden har aksjonert på en måte som har innvirket på etterforskningen av alvorlige straffesaker, til tross for at satsen har økt fra 1 085 kroner til den nå foreslåtte satsen på 1 265 kroner i regjeringsperioden.
– Det er viktig at dyktige advokater tar på seg oppdrag i straffesaker og saker om fri rettshjelp, også i fremtiden. Regjeringen strekker seg nå langt for å imøtekomme Advokatforeningen og forventer nå at den uhjemlede aksjonen avsluttes, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.