Historisk enighet om krav til kjønnsbalanse i norske styrer

– Likestilling og mangfold i næringslivet kan skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, smartere beslutninger og økt verdiskaping. Skal vi lykkes med omstillingen må vi slippe alle gode krefter til. Mange jobber aktivt for å få bedre kjønnsbalansen i styrerommene, men utviklingen går dessverre alt for sakte, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

I aksjeselskaper er bare 20 prosent av styrerepresentantene kvinner. For 20 år siden var tallet 15 prosent. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med, og legger derfor fram krav til kjønnssammensetningen i norske styrer.

Historisk enighet

Forslaget er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO, og er en historisk enighet i trepartssamarbeidet.

– Dette er et tidsskille for likestillingsarbeidet i næringslivet i Norge. Partene i arbeidslivet deler regjeringens utålmodighet, og jeg er glad for at vi sammen har funnet et virkemiddel som kan sette fart i arbeidet. De fleste innspillene vi har fått i høringen gir et bilde av at det er nødvendig med tiltak, sier Vestre.

Forslaget går ut på å innføre krav til kjønnssammensetningen i styrene i norske foretak av en viss størrelse. Har disse foretakene minst tre styremedlemmer, skal maksimalt mellom 67 og 50 prosent av disse ha samme kjønn, avhengig av hvor mange det er i styret. I praksis blir dette et 40 prosent krav. Det stilles egne krav til kjønnssammensetningen for varamedlemmer, og for styre- og varamedlemmer som velges av og blant de ansatte.

Innfasingen starter allerede neste år med 8 000 selskaper

Reglene innføres allerede neste år og vil omfatte om lag 8 000 selskaper. I første omgang gjelder det selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Deretter vil reglene utvides årlig frem til 2028 og vil gjelde om lag 20 000 selskaper. I 2028 vil reglene inkludere selskaper med flere enn 30 ansatte og med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Hva som blir den langsiktige effekten for det enkelte foretaket, avhenger av hvordan styrene settes sammen og ledes. Det kan blant annet handle om foretakene har et aktivt forhold til hvordan styret skal arbeide, hva som skal være styrets rolle, og hvordan styret bør være sammensatt.

Behov for nesten 13 000 nye styrerepresentanter

Kravet vil innebære at flere foretak må gjøre endringer i styresammensetningen. Omfanget av dettet arbeidet vil variere mellom foretakene, for eksempel ut fra om de jevnlig gjennomgår styresammensetningen og endrer styret, hvilken kompetanse de har behov for, og hvordan nettverket deres er.  

Beregninger viser at det vil bli behov for å rekruttere nesten 13 000 nye styrerepresentanter frem mot 2028. Når første trinn innføres neste år blir det behov for om lag 6 600 nye styrerepresentanter, de fleste av disse kvinner.

Gjennom en gradvis innføring vil det i løpet av få år være bred kjønnsrepresentasjon i styringen av norske selskaper med betydelig påvirkning på verdiskapingen i det norske samfunnet.