Helse- og omsorgsministerens redegjørelse i Stortinget om videre håndtering av koronapandemien

Sjekkes mot fremføring

President,

Takk for muligheten til å redegjøre for Stortinget om regjeringen sin strategi og beredskapsplan for videre håndtering av koronapandemien.

Den 12. februar avviklet regjeringen de fleste smitteverntiltakene. Vi la opp til en overgang med færre tiltak og regler, og mer personlig ansvar. Etter det har vi hatt en periode med stor smittespredning, kanskje større enn noen gang under pandemien. Likevel har få blitt alvorlig syke, noe som henger sammen med god beskyttelse mot alvorlig sykdom gjennom vaksinasjon – og at omikronvarianten gir mindre alvorlig sykdom.

Nå ser vi tydelige tegn til at smittespredningen og sykehusinnleggelsene går nedover igjen. Totaldødelighet i Norge har vært under forventet nivå gjennom store deler av pandemien. Gjennom høsten og denne vinteren har vi imidlertid sett høye tall for både sykehusinnleggelser og dødsfall. Dette henger sammen med mye smitte i samfunnet, hvor mange pasienter som er innlagt av andre årsaker enn covid-19 - samtidig er smittet med koronavirus. Det samme gjelder dødsfall, mange dør nå med covid-19 og ikke på grunn av covid-19. De som dør med eller på grunn av covid-19 har gjennomsnittlig høy alder og ofte underliggende sykdom.

Det at vi nå ser nedgang i smittespredning betyr at vi er over i en ny fase. Nå skal vi lære oss å leve med koronaviruset i samfunnet. Vi ønsker å normalisere hvordan vi forholder oss til viruset, og regjeringens strategi er nettopp en slik leve-med-strategi.

Per i dag er trusselen fra pandemien liten her i Norge. Vi har høy vaksinasjonsgrad og mange har gjennomgått infeksjon eller begge deler. Det betyr at befolkningen i stor grad er beskyttet mot alvorlig sykdom, og det er derfor mindre behov for tiltak for å begrense smitte. Det spesifikke rådet om å være hjemme i 4 døgn etter koronasmitte oppheves. Fra nå av vil faglige råd overlates til Folkehelseinstituttet.

Men pandemien er på ingen måte over. Det er stor usikkerhet om smitteutviklingen, hvilke virusvarianter vi kan møte og når en ny variant kan oppstå. Derfor er det fortsatt behov for god overvåking og beredskap slik at en uheldig utvikling kan oppdages, vurderes og håndteres tidlig. En ny virusvariant med høy sykdomsalvorlighet, kan igjen gi grunnlag for strenge tiltak.

Krigen i Ukraina minner oss på at uforutsette hendelser kan komme når som helst. Det har allerede kommet mange flyktninger fra Ukraina til Norge, og vi forbereder oss på at det vil komme mange i tiden fremover. Ved en eventuell ny smittespredning skal vi også ta ansvar for de som har søkt tilflukt hos oss.

Det overordnete målet for strategien er å ivareta liv og helse samtidig som samfunnet holdes åpent og økonomien kan fungere så normalt som mulig.

Regjeringen mener at den videre håndteringen av pandemien skal bygge på følgende grunnleggende prinsipper:

• Samfunnet og økonomien skal fungere mest mulig normalt
• Befolkningsimmuniteten skal opprettholdes
• Sykdomsbyrden skal holdes lav
• Sårbare grupper skal beskyttes
• Barn og unge skal prioriteres
• Samfunnet skal være beredt på en forverret situasjon
• Håndteringen skal være kunnskapsbasert
• Håndteringen skal være målrettet og samordnet
• Grunnlaget for håndteringen skal være åpent
• Norge skal bidra i det globale arbeidet
  
  

Men covid-19 er fortsatt noe nytt sammenliknet med sesongvirusene vi er kjent med. Det er usikkerhet om veien videre. Derfor trenger vi en egen strategi og forhøyet beredskap som følge av koronaviruset.

Med høy grad av immunitet i befolkningen er det godt håp om at pandemien kan håndteres uten bruk av belastende smitteverntiltak.

Tiltak for å dempe sykdomsbyrden og skjerme risikogrupper skal balanseres mot hensynet til å unngå belastende og inngripende tiltak.

Vi ønsker ikke strengere tiltak enn nødvendig. Og barn og unge skal fortsatt prioriteres om det blir behov for tiltak.

Norge vil bli påvirket så lenge vi har en global pandemi. Derfor skal Norge fortsatt bidra i det globale arbeidet.

Regjeringen har håndtert pandemien med en strategi som er fleksibel sånn at vi til enhver tid kan tilpasse oss endringer i situasjonen.

Vi hadde en helt annen situasjon før jul med en ny og ukjent virusvariant, enn vi har i dag. Likevel er det elementer i strategien jeg legger frem i dag, som dere vil kjenne igjen fra tidligere.

Regjeringen er opptatt av at vi fremover skal være bedre forberedt på en forverret og ny utvikling, enn det vi var høsten 2021. Vi er derfor nå bedre forberedt og har flere verktøy i verktøykassen enn vi hadde da.  

De viktigste virkemidlene i strategien frem mot juni 2023 er;

• overvåkning og analyser som gir oss informasjon om mulige utviklinger i pandemien
• vaksinasjon
• kunnskap om sykdommens alvorlighet og virusets spredningsevne
• tilstrekkelig beredskap og kapasitet i de ulike sektorene
• et system for krisehåndtering ved behov med klare verktøy i verktøykassen.

Det skal være åpen kommunikasjon om situasjonen, risikovurderinger, målet for håndteringen og om grunnlaget for beslutningene.

Informasjon om situasjonen

Pandemiens videre forløp avhenger blant annet av samspillet mellom viruset sine egenskaper – det vil si sykdomsalvorlighet og spredningsevne, befolkningen sin immunitet, befolkningen sin atferd og risikofaktorer for alvorlig sykdom. Det er viktig at alle som har ansvar og oppgaver, kjenner til grunnprinsippene i regjeringen sin strategi og beredskapsplan. Dette gir grunnlag for en felles forståelse av situasjonsutviklingen.

Forståelse av situasjonen og formidling av usikkerhet vil påvirke befolkningen og samfunnet sin oppfatning av alvorlighet. Vi er derfor opptatt av at usikkerhet og mulig utvikling i pandemien blir formidlet riktig og åpent.

President,

Det er fortsatt mange usikre faktorer som kan påvirke hvordan pandemien kan utvikle seg i Norge.

Regjeringen mener håndteringen av pandemien må være dynamisk og basere seg på den aktuelle situasjonen i samfunnet. Det må tas høyde for at andre samtidige hendelser kan gi utfordringer for helse- og omsorgstjenesten, men og samfunnet for øvrig. Det vil igjen kunne påvirke håndteringen av pandemien. Dette kan for eksempel være en annen helsekrise eller stor økning i migrasjonen, som vi opplever i dag.

I strategien har vi trukket opp fire scenarioer som sier noe om utgangspunktet for beredskap frem til juni 2023. Scenariene er teoretiske og ikke antakelser om videre utvikling, men et nyttig bakteppe for planlegging av beredskap.

Scenarioene varierer fra et antatt beste utfall med lite alvorlig sykdom og lite smitte – noe som gir en moderat høst- og vinterbølge – til et scenario som beskriver et antatt verste utfall med en kraftig smittebølge med en ny variant som gir mange alvorlig syke. Det er lite sannsynlig at et slikt scenario kan oppstå, men det er ikke utelukket.

Beredskap

Utgangspunktet for strategien er at samfunnet skal fungere normalt, men at vi hele tiden er forberedt på en forverret situasjon og kan reagere raskt.

Formålet med beredskapen mot covid-19 er å sette samfunnet i stand til å reagere raskt dersom overvåkningen indikerer at epidemien truer med å gi en betydelig sykdomsbyrde, eller kritisk belastning av helsetjenesten. Dette skal igjen føre til at vi mest effektivt kan oppnå en normalisering og reetablering av et åpent samfunn.

Lokale og nasjonale myndigheter må ha gode beredskapsplaner og være forberedt på å ta disse raskt i bruk ved behov. Alle sektorene skal vurdere eget planverk og behovet for beredskap opp mot regjeringens strategi og beredskapsplan.

Krisehåndtering

Håndteringen av pandemien skal i utgangspunktet følge systemet for ansvars- og oppgavefordeling, slik det er i en normalsituasjon.

Samtidig skal vi ha et system for krisehåndtering som raskt kan tre i kraft ved endringer i pandemien.

Kjernen i regjeringens strategi er at vi skal være i stand til å oppdage en endret situasjon tidlig, for eksempel en ny virusvariant, sånn at vi kan respondere raskt og riktig på den endrede situasjonen.

Folkehelseinstituttet og kommunene skal bidra med generelle smittevernfaglige råd og veiledning. Åpenhet og dialog med fagfolk og befolkningen om kunnskapsgrunnlaget og vurderingene som ligger til grunn for tiltakene, er viktig for innbyggerne sin tillit og oppslutning om tiltakene.

Det normale er at kommuner beslutter tiltak lokalt, dersom det er forholdsmessig. Men dersom overvåkningen viser at pandemien utvikler seg i negativ retning, og det er behov for inngripende nasjonale tiltak, vil regjeringen fatte beslutninger basert på faglige råd og vurderinger. Beslutninger skal ta hensyn til hvordan smitteverntiltak påvirker samfunnet innen alle områder. Det vil si både helsekonsekvenser, andre velferdskonsekvenser og økonomiske konsekvenser.

Mange smitteverntiltak berører menneskerettslige forpliktelser – som retten til privatliv, familieliv og bevegelsesfrihet, og barn sine rettigheter. Tiltakene vil også kunne ha betydning for forpliktelsene etter EØS-avtalen om fri bevegelighet av personer, tjenester, varer og kapital. Disse forpliktelsene må tas hensyn til når eventuell bruk av tiltak skal vurderes.

President,

Jeg vil nå gå gjennom hvordan vi skal håndtere pandemien i praksis

Forutsetningen for å kunne ta ned mye av den stående beredskapen er god overvåkning for raskt å kunne identifisere trusler,
gode planer for raskt å kunne iverksette tiltak ved behov og
høy immunitet i befolkningen.  

Det er utviklet overvåknings- og kunnskapssystemer under pandemien. Disse har vært til stor nytte og er viktige verktøy i håndtering av pandemien. Disse systemene skal opprettholdes og videreutvikles for å sikre oppdatert informasjon om situasjonen, sånn at vi raskt kan oppdage og agere ved nye trusler.

Vi trenger også kunnskap om effekt av tiltak og hvordan nye varianter påvirker befolkningens helse, behandling og oppfølging. Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, kommunene og helseforetakene må ha overvåkningskapasitet til å sikre oppdatert informasjon om situasjonen.  

Vi skal ha beredskap for å forsterke kunnskapsinnhenting og overvåkning, vurdering og rådgivning dersom situasjonen endrer seg.

Å sikre høy grad av immunitet ved vaksinasjon er et sentralt tiltak i regjeringen sin strategi. Det aller viktigste virkemidlet vi har er en offensiv vaksinestrategi. Høy vaksinasjonsgrad reduserer sykdomsbyrden, og vi kan unngå belastende smitteverntiltak. I befolkningen fra 18 år og oppover er nå 90,6% vaksinert med to doser og vi ønsker at andelen skal øke ytterligere.

Vi skal fortløpende vurdere behovet for oppfriskningsdoser, og det skal være tilbud i kommunene om vaksinering til de som ønsker å starte eller fullføre sin vaksinasjon. Kommunene skal også ha planer for vaksinasjon som skal sikre at deler av eller hele befolkningen på kort varsel kan bli vaksinert igjen, dersom det skulle bli nødvendig. Kommunene kan organisere vaksinasjonene slik de finner det mest hensiktsmessig for å oppnå høyest mulig vaksinasjonsdekning, og må være forberedt på at de eldste og risikogrupper kan ha behov for nye oppfriskningsdoser til høsten, eller tidligere.

Vi har beredskapslager med vaksiner, regjeringen har inngått innkjøpskontrakter og vi deltar i EU sitt arbeid med videre innkjøp av vaksiner. Dette inkluderer også nye variantvaksiner.

Innbyggerne skal ha tilgang på informasjon om nytte og eventuelle ulemper ved vaksiner.

Og vi skal hele veien søke kunnskap om vaksiners effekt, varighet og beskyttelsesevne og om hvordan ulike vaksinasjonsstrategier virker.

Stadig utvikling i behandlingsmetoder og legemidler gjør at vi kan gi et bedre tilbud til de som likevel blir alvorlig syke av koronasykdom.

Alle deler av samfunnet må ha planer for innføring av kontaktreduserende tiltak for å bremse ny smittespredning. Regjeringen har i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og ulike sektorer utarbeidet et overordnet rammeverk med tiltakspakker som inneholder både hygienetiltak og kontaktreduserende tiltak. Dette er selvsagt tiltak vi håper å unngå å bruke. Men vi kan ikke utelukke det.

Formålet er å bidra til forutsigbarhet for befolkningen og sektorene, og gi grunnlag for en bedre planlegging og beredskap. Tiltakene må vurderes konkret i lys av den aktuelle situasjonen og oppdatert kunnskapsgrunnlag, før de eventuelt innføres.

Også for innreiseområdet er det laget rammeverk med tiltakspakker. Erfaringer viser at slike tiltak ikke har hindret verken alfa-, delta- eller omikronvarianten i å komme inn i Norge. Å kunne fange opp tilfeller på grensen har likevel vært verdifullt for å forsinke smittespredning og redusere belastningen på helsetjenesten.

Vi skal ha beredskap for raskt å kunne innføre tiltak innenfor testing – isolering – smittesporing – og karantenering, det såkalte TISK-systemet, for å begrense ny smittespredning. Kommunene skal ha en beredskap for å kunne teste befolkningen, og helseforetakene skal ha en beredskap for å kunne analysere prøver. Det legges til grunn at kommunene skal kompenseres for nødvendige merutgifter som følge av den økte beredskapen.

Kommuner og helseforetak må ha beredskapslagre med smittevernutstyr og forsyningsplaner for slikt utstyr. Under pandemien er det etablert et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og regjeringen ser nå på fremtidig omfang og organisering av lageret.

Det er også etablert beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler i kommune- og spesialisthelsetjenesten under pandemien. Regjeringen vurderer nå omfang av lagrene og organisering.

Koronasertifikat er i bruk i Europa og skal legge til rette for økt bevegelighet over landegrensene i EU under pandemien. Regjeringen arbeider med sikte på at løsningen skal beholdes som beredskap og for å imøtekomme befolkningen sitt behov ved reiser.

Helse- og omsorgstjenesten må kunne mobilisere, oppskalere og håndtere bølger av covid-19, samtidig med håndtering av andre tilstander og sykdommer som kan oppstå. Dette inkluderer planer for omdisponering av personell slik at kapasiteten raskt kan skaleres opp, både generelt og spesielt intensivkapasiteten i sykehusene.

Stat og kommuner må ha beredskap for å kommunisere om situasjonen og håndteringen til alle grupper i befolkningen, også til dem som snakker lite norsk, som i liten grad følger norske medier og/eller har lav digital kompetanse.

Det nære samarbeidet med nordiske land og med EU skal fortsette. Det har bidratt til gjensidig informasjon, bedre kunnskapsgrunnlag, overvåkning og vurderinger, samt bedre innkjøpsavtaler for vaksiner.

Særlig når det gjelder tilgang til vaksiner, har Norge sitt samarbeid med EU vært avgjørende og bidratt til tidligere vaksinering av befolkningen. Dette samarbeidet er viktig for Norge også i fremtiden. Regjeringen har derfor besluttet at Norge søker deltagelse i EUs styrkede helseberedskap på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig.

Norge deltar og bidrar betraktelig internasjonalt i arbeidet som skal sørge for global forsyning av vaksiner og andre helsegoder, også til lavinntekts-land. Dette arbeidet skal fortsette og har betydning for utviklingen av hele pandemien globalt.

President,

Pandemien er ikke over. Selv om tallene er positive her hjemme, er det økende smittespredning andre steder i verden. Derfor er det viktig å huske på at pandemien ikke er over i Norge før den er over globalt. Det betyr at vi skal leve med pandemien en stund til.

Mange har hatt det tøft de siste to årene, ikke minst gjelder det barn og unge. De eldste og andre sårbare grupper har vært spesielt rammet. Noen og enhver av oss har kjent på at det er tungt å stå i en pandemi som «aldri» tar slutt. Også for fagfolkene våre har det vært tøft, og i to år har de lagt ned en uvurderlig innsats. Koronapandemien har vist oss at vår felles offentlige helsetjeneste ikke bare er trygghet i hverdagen, den er også bolverk i krisetid. Og det er fagfolkene sin fortjeneste. Nå har vi tatt tilbake hverdagen og sammen skal vi leve normalt igjen.

Men skulle utviklingen gå i feil retning, er vi forberedt på å handle raskt hvis det blir nødvendig.

Regjeringen sin strategi og beredskapsplan skal sørge for at vi overvåker og følger nøye med på utviklingen.

Vi er forberedt, fleksible og forutsigbare.

Takk!