Helse- og omsorgsministeren uttrykte klare forventninger til sykehusene i 2024 – og varslet en betydelig styrking av sykehusøkonomien de neste årene

• Les hele sykehustalen til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Mens fjorårets sykehustale ble holdt i Trondheim, var turen i år kommet til Bergen. Helse- og omsorgsministeren presenterte i dag årets oppdrag til sykehusene i auditoriet i de nye Glasblokkene ved Haukeland universitetssykehus. Kjerkol varslet samtidig grep som vil bli nærmere beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan som regjeringen legger fram om kort tid.  Etter talen ble føringene for 2024 til de fire helseforetakene lagt frem i et eget foretaksmøte.

– Sykehusene får i år tydelige krav om å prioritere psykisk helse og å få ned ventetidene. Vi må tråkke på gassen for å sikre riktig behandling til rett tid i alle ledd i helsetjenesten. Det er også grunnen til at jeg i dag varslet at regjeringen vil gjøre store grep i sykehusfinansieringen. Det er nødvendig for å gi bedre rammebetingelser og øke forutsigbarheten, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

I talen varslet Kjerkol om tre viktige endringer som regjeringen vil komme nærmere tilbake til i Nasjonal helse- og samhandlingsplan:

Slutt på årlig effektiviseringskutt – og økt rammefinansiering

– Fra 2025 vil vi foreslå å sette en stopper for et effektiviseringskutt som har ligget over sykehusene i 15 år. Hvert år beregner vi hvor mye sykehusenes kostnader øker for å dekke behovet i befolkninga, men sykehusene får bare tildelt 80 prosent av kostnadene. Nå har vi kommet til et punkt hvor gevinsten må sies å være tatt ut og ikke virker logisk lenger. Vi går inn for å avvikle kuttet og vil gi 100 prosent dekning for demografi. I tillegg vil vi øke rammefinansieringens andel, slik at de funksjonene som må være på et sykehus vektlegges tydeligere i finansieringen, sa Kjerkol i talen.

Tilbake til gunstigere rentemodell

Rentemodellen som gjaldt for tilbakebetaling av lån til store og nødvendig investeringer ble endret i 2018. Modellen gir sykehusene store utgifter framover, som må dekkes inn ved å kutte i drift.

– Regjeringen vil gå inn for at rentemodellen som gjaldt fram til 2018 skal gjøres gjeldende for alle sykehusprosjekter. Over lånenes løpetid vil det bety flere milliarder kroner spart for sykehusene. Framtidige sykehusutbygginger vil også dra nytte av endringen. Dette er penger som ellers ville vært tatt fra driften, sa helse- og omsorgsministeren.

Lavere egenkapitalkrav

Sykehusutvalget pekte på at kravet til egenkapital på 30 prosent av kostnadsrammen for å gå i gang med investeringer er for høyt. Dette vil regjeringen nå følge opp:

– Vi legger til grunn at låneandelen i nye prosjekter kan utgjøre inntil 90 prosent av styringsrammen. Det betyr for eksempel at Mjøssykehuset vil kunne øke lånerammene med anslagsvis 800 millioner kroner, og da blir også sparingen til egenkapital tilsvarende mindre. Mindre må kuttes før man kan investere, sa Kjerkol, og oppsummerte med at sykehusene i mange år har møtt store generelle effektiviseringskrav og at investeringer i nye bygg har i for stor grad gått ut over drift og behandling.

– Nasjonal helse- og samhandlingsplan er dessverre litt forsinka, men her kommer vi til å foreslå store endringer i finansieringa av sykehusene våre. Og det er riktig at sykehusene får vite det i forbindelse med at dere får oppdraget og forventningene for året som kommer og av hensyn til planlegging for årene framover, sa Kjerkol i talen.

Hun understreket at vi ikke lenger kan forutsette at sykehusdrift er billigere enn det som er reelt.

– Medisinske fagområder er i stadig utvikling. Dere må alltid prioritere, og det vet jeg at dere gjør. Og for å ivareta pasientene våre må vi ha kontroll på fellesskapets ressurser, sa Kjerkol.

Psykisk helse og rus

Regjeringen prioriterer fortsatt psykisk helse og rus. Barn, unge og de med sammensatte lidelser er prioriterte grupper.

– Pasienter som sliter med rusmiddelproblemer skal få et bedre behandlingstilbud. De skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester, og få mulighet til å medvirke i egen behandling. Det er et av mine hovedmål for 2024, sa helse- og omsorgsministeren.

For å følge opp regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse kommer det to nye krav til sykehusene:

• Døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal økes
• Veksten i kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene.

– Det er en klar forventning til sykehusene at psykisk helse skal prioriteres framover, understreket Kjerkol.

Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Rask tilgang til helsetjenester innebærer at pasienter skal oppleve å få riktig behandling til rett tid i alle ledd i helsetjenesten.

– Da må ventetidene ned, sa helse- og omsorgsministeren.

De regionale helseforetakene må arbeide systematisk med prioritering på alle nivåer i tjenesten for å sikre effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og for å sikre pasientene sammenhengende, trygge og helhetlige tilbud.

• Protokoller fra foretaksmøtene vil bli publisert fortløpende