Fylkesnytt fra Oslo og Viken 1/2024
Nyhet | Dato: 08.05.2024 | Landbruks- og matdepartementet
Statsforvalteren i Oslo og Viken er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om regionale miljøkrav i Buskerud og på Hadeland.
- Innfører miljøkrav i Buskerud og på Hadeland
- Mer ungskogpleie med bedre kommunikasjon?
- Beredskap for rovvilthendelser i beitesesongen 2024
- Juridisk støtte for landbrukskontorene – webinar og eksempelmaler for oppfølging av driveplikt
- Tilskudd ved produksjonssvikt – 90 % av søknadene er ferdig behandlet
Innfører miljøkrav i Buskerud og på Hadeland
Statsforvalteren i Oslo og Viken innfører nå forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket i Buskerud og på Hadeland. Vi innfører miljøkrav på jordbruksarealer som påvirker sårbare vannforekomster negativt.
Rett tiltak på rett sted
Statsforvalteren har vurdert behovet for miljøkrav på alle jordbruksarealer i Buskerud, Østfold, Oslo og Akershus under marin grense. Hadeland, som ligger over marin grense, er også inkludert i denne vurderingen. Alle områdene vi har vurdert har til felles at vannforekomstene her påvirkes negativt av avrenning fra jordbruksarealer. Disse utfordringene er størst under marin grense, men vi finner tilsvarende utfordringer på Hadeland, som ligger over marin grense.
Vi har jobbet ut fra prinsippet om at arealer med like utfordringer skal ha like krav. Derfor innfører vi kun krav der vi har nok data om hvordan jordbruksavrenning påvirker tilstanden i vannforekomstene.
Forskriften gjelder først og fremst for områder der det dyrkes korn og tilsvarende åkervekster.
Kravene kan påføre bonden økonomiske ulemper i form av noe reduserte avlinger og høyere kostnader. I 2023 økte bevilgningen til regionalt miljøprogram i Oslo og Viken. Dette ga oss bedre mulighet til å kompensere bøndene økonomisk med tilskudd til redusert jordarbeiding og andre miljøtiltak som bidrar til å nå målene om god vannkvalitet, men det er behov for økte bevilgninger for å kompensere ulempene for næringa fullt ut. Og tallene er tydelige – Bøndene i Oslo og Viken er rå på miljøtiltak.
Kontaktpersoner: Maia Solberg Økland og Heidi Engelhardt-Bergsjø
Mer ungskogpleie med bedre kommunikasjon?
Hvordan kan forvaltningen og det utøvende skogbruket samarbeide om kommunikasjon, når målet er mer ungskogpleie?
Alle er enige om at det må gjøres mer ungskogpleie. Minst dobbelt så mye! Men hvordan kan vi nå frem til skogeier med et klart og tydelig budskap, slik at skogeier vil gjøre denne investeringen for fremtidsskogen sin?
Gjennom flere arbeidsverksteder i Klimasmart skogbruk-prosjektet, har forvaltningen, det utøvende skogbruket og Skogselskapet kommet med forslag til ulike løsninger for å øke ungskogpleieaktiviteten. Mange av disse kan knyttes til kommunikasjon.
Førstelinja
Rundt skogeier står en førstelinje med gode hjelpere. Dette er rådgivere og tjenestetilbydere som har en nøkkelrolle i kommunikasjonen med skogeier, for eksempel skogbruksledere og skogkulturansvarlige hos næringsaktørene og skogbruksansvarlige i kommunen.
Vi samlet førstelinja til skogeier og andre aktører i skogbruket til et arbeidsverksted om ungskogpleie og kommunikasjon i mars. Her kom det tydelig fram at skogeier er avhengig av rådgivingen som gis i førstelinja og fra andre eksterne aktører. Det ble pekt på at vi i skogbruket:
- kan oppleves som en forvirrende informasjonsjungel for skogeier
- bør forenkle måten vi formidler på – mindre faglig og teknisk
- bør tilpasse budskap til den enkelte skogeier – rett informasjon til rett tid
Dette var til ettertanke inn i gruppearbeidet, som handlet om hvordan informasjonsjungelen ser ut fra skogeierens perspektiv, tilpasning av budskap til ulike skogeiertyper, ord og tekst, informasjonskanaler og kampanjeidéer.
Samarbeid med kommunikasjonsansvarlige
Kommunikasjonsansvarlige i skognæringa og Skogselskapet hadde en nøkkelrolle i å lede gruppearbeidet på samlingen. Hvordan kan vi samarbeide fremover, koordinere kommunikasjonen om ungskogpleie og gjøre den bedre og mer målrettet for skogeier? Dette er spørsmål vi ønsker å samarbeide med kommunikasjonsansvarlige om på veien videre i prosjektet. Vi tror at dette vil føre med seg nyttige synergieffekter for alle. Og kanskje aller viktigst er det for skogeieren, som er løsningen på mer ungskogpleieaktivitet.
Beredskap for rovvilthendelser i beitesesongen 2024
En ny beitesesong er i anmarsj. Vi hos Statsforvalteren, som jobber innenfor to rovviltregioner, har høy beredskap for å håndtere hendelser med rovvilt gjennom hele beitesesongen.
I fylkene Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus slippes det årlig i underkant av 90 000 sauer og
10 000 storfe på fritt utmarksbeite. Dette er et dyrevelferdsmessig gode for dyrene, men det kan også oppstå skader fra for eksempel rovvilt.
Hos Statsforvalteren høyner vi hvert år beredskapen foran en ny beitesesong. Dette gjelder også for dyr som går på inngjerdede arealer innenfor ulvesona i rovviltregion 4. Vi har blant annet en egen beredskapstelefon (tlf.: 971 35 265) som er bemannet fra klokken 7-23 i perioden fra 15. mai til 15. september. Dersom beitebrukere eller andre fatter mistanke om skader fra store rovvilt eller har spørsmål om dette, kan de kontakte oss både i og utenfor arbeidstiden. Vi veileder om akutte forebyggende tiltak og midler til dette, og håndterer skadefellingstillatelser dersom det er aktuelt.
Vi varsler også beitebrukere og andre som har registrert seg for å motta dette via SMS.
I samarbeid med Statens naturoppsyn og Mattilsynet oppdaterer vi hvert år en egen brosjyre med nyttig informasjon om rovvilt og beitedyr i våre fire fylker. Denne sendes i hovedsak ut til alle registrerte husdyreiere i fylkene våre. Når det oppstår skader eller mistanker om skader fra store rovvilt, jobber vi aktivt for å begrense tapene og bistå dyreeiere best mulig.
Brosjyren inneholder blant annet kontaktinformasjon til rovviltkontakter i Statens naturoppsyn, som skal rykke ut for å se på skadde eller drepte husdyr. Brosjyren er tilgjengelig på nettsiden vår, sammen med annen nyttig informasjon om hva du gjør Når rovvilt tar beitedyr.
Hver beitesesong håndterer vi mange ulike problemstillinger knyttet til rovvilt og beitedyr fra ulvesonen i øst til områder med store mengder husdyr på utmarksbeite i vest. Det er store variasjoner i beitebruken som favner alt fra høytliggende fjellbeiteområder til de lavereliggende skogs- og kystområdene. Historisk sett har det vært lave tapstall på fjellbeitene, mens midtre deler av Buskerud (rovviltregion 2) og Akershus har årlige tap til gaupe og ulv. Spesielt var det store skader til ulv både på innmarksbeite innenfor ulvesonen og i beiteprioriterte områder i Eidsvoll kommune i 2023.
Juridisk støtte for landbrukskontorene – webinar og eksempelmaler for oppfølging av driveplikt
Et av oppdragene til landbruksavdelingen hos statsforvalterne er å være kompetansesenter for kommunene på landbruks- og matområdet. Dette omfatter blant annet å gjennomføre kompetansetiltak knyttet til tilskuddsforvaltning, kontroll og juridiske virkemidler.
Webinarer
I mars 2024 arrangerte vi to webinarer for kommunene. Interessen har vært stort og det var over 100 deltakere på hvert webinar. Det første webinaret handlet om å skrive gode vedtaksbrev, med blant annet et «kræsjkurs» i juridisk metode.
Neste webinar handlet om delingsbestemmelsen og spørsmålet om driftsenhet, i jordlova § 12. Vi hadde en grundig gjennomgang av konkrete saker som har vært til behandling hos oss. Vi valgte 4 saker som vi mente var av stor interesse for kommunene. Når vi gikk igjennom de konkrete sakene, viste vi hvordan kommunene kan bruke juridisk metode for å løse rettslige problemstillinger i konkrete saker.
Eksempelmaler for oppfølging av driveplikt
I mars 2023 gjennomførte Statsforvalteren i Oslo og Viken en temabasert kartlegging om kommunens oppfølging av driveplikta.
Kartleggingen viser at kommunene har god oversikt over arealer i egen kommune som mulig kan være ute av drift. På spørsmål om brudd på driveplikten alltid følges opp av kommunen, svarte ca. 40 % av kommunene nei. Videre i undersøkelsen meldte kommunen om behov for rutiner for oppfølging av driveplikt og om behov for brevmaler.
I november 2023 presenterte vi resultater av kartleggingen i digital møteplass for kommunene. Der la vi også frem utkast til maler for oppfølging av driveplikten. Kommunene fikk etter det mulighet til å komme med innspill på disse brevene. I april 2024 publiserte vi brevmaler som kan være nyttige i veiledningsfasen og brevmaler som kan være nyttige i en sanksjonsfase.
Tilskudd ved produksjonssvikt – 90 % av søknadene er ferdig behandlet
Fjorårets klimatiske utfordringer for bøndene i vår region, med både tørke og store nedbørsmengder, resulterte i over 3600 søknader om tilskudd ved produksjonssvikt. Nær 90 % av søknadene er nå ferdig behandlet. Blant søknadene som gjenstår er de som fortsatt har avling på lager, eller hvor vi ikke har mottatt dokumentasjon på endelig avling.
Høsten 2023 gikk med til å betale ut forskudd. Regjeringen foreslo å fremskynde en økning av satsene og maksbeløpene i ordningen. Dette ble vedtatt i desember og justert i saksbehandlersystemet fra nyttår 2024. Den store søknadsmengden har gjort at både kommunale landbrukskontor og statsforvalteren har måttet omprioritere sine ressurser for å få forberedt og behandlet sakene og utbetalt tilskuddet til bøndene.
Nytt fagsystem i et spesielt år
At man tok i bruk et nytt saksbehandlersystem i en slik sesong, gjorde det hele ekstra spennende. Det nye systemet ble kun tatt i bruk for 3 av 8 vekstgrupper, hvor to av dem, korn og grovfôr med husdyr, riktignok utgjorde 93 % av søknadene i vår region. De fem siste vekstgruppene vil overføres til det nye saksbehandlersystemet fra kommende søknadsomgang.
Erfaringene med det nye systemet har vært gode, med raskere og mer effektiv saksbehandling. Samtidig har det vært noen «barnesykdommer» og en del ekstra rundt opplæring. Med alle erfaringene vi har gjort oss i denne søknadsomgangen, har vi samlet opp og sendt inn forslag til Landbruksdirektoratet til forbedringer. Vi håper det blir satt av nok ressurser til å gjøre det nye systemet best mulig.