Fylkesnytt fra Oslo og Viken 1/2022
Nyhet | Dato: 11.05.2022 | Landbruks- og matdepartementet
Statsforvalteren i Oslo og Viken er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om nye regionale miljøkrav for jordbruket.
- Nye regionale miljøkrav for jordbruket i Oslo og Viken
- Skrantesjuke (CWD) – Nordfjella- og Hardangerviddasonen
- Klimasmart skogbruk – kursserie for kommunene
- Solcelleanlegg på bakken
- Digital møteplass med kommunene
- Stormskader i skog i Oslo og Viken
Nye regionale miljøkrav for jordbruket i Oslo og Viken
De regionale miljøkravene i jordbruket skal balansere behovet for trygg og nok mat, samtidig som vi jobber for renere vann og vassdrag. Dette er ikke mindre aktuelt nå som krigen i Ukraina truer matsikkerheten i verden, samtidig som den nyeste klimarapporten fra FNs klimapanel viser at det virkelig haster med å få på plass virkemidler og tiltak som fungerer.
Revidert forskrift om nye regionale miljøkrav i jordbruket for Oslo og Viken er nå på høring, med høringsfrist 1. juni.
Hva er miljøkrav?
Miljøkrav er krav som skal redusere erosjon og avrenning fra jordbruket, i områder med sårbare vassdrag. Kravene, som altså ikke er frivillige, skal sikre miljøforsvarlig drift av jordbruksareal. Målet er å holde jorda på jordet.
Oslofjorden er i trøbbel
Når vi snakker om hvorfor vi trenger miljøkrav, må vi også si litt om Oslofjordplanen, som kom i mars 2021. «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv», forteller oss hva vi må gjøre for å redde Oslofjorden. Det er flere grunner til at Oslofjorden er i trøbbel. To av de viktigste årsakene, er avrenning fra jordbruksarealer og befolkningsvekst, i tillegg til klimaendringer. For å redusere avrenningen fra jordbruksarealer, blir regionale miljøkrav trukket frem som et viktig virkemiddel.
Hvordan har vi jobbet?
Vi som har jobbet med dette hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, er en tverrfaglig arbeidsgruppe, med medlemmer fra både landbruksavdelingen og klima- og miljøvernavdelingen.
For å finne ut hvor vi må forsterke jordbrukets innsats mot forurensning, så vi på vi hvor landbruket påvirket den økologiske tilstanden på en negativ måte. Her vurderte vi hvert enkelt nedbørfelt under marin grense. Vi vurderte også viktige brukerinteresser, som drikkevann og sjøørret.
Hvorfor har vi ikke vurdert hele Viken?
I denne omgangen har vi kun vurdert behovet for miljøkrav i tidligere Østfold og Akershus. Vannområdene her har jobbet godt og lenge med organisering og innhenting av kunnskap. Det vil si at vi vet mye om hvordan det går med vannet, og hvorfor det er sånn. I tillegg har mange av bøndene og kommunene i disse områdene lang erfaring med miljøkrav, selv om dette selvsagt ikke gjelder alle. Arbeidet med organisering og kunnskapsinnhenting har ikke kommet like langt i vannområdene i resten av Viken, men dette utvikler seg i riktig retning.
Videre arbeid
Forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket for Oslo og Viken skal gjelde fra og med 1. januar 2023, samtidig som nytt regionalt miljøprogram (2023-2026) rulleres.
Etter at vi har landet forskriften som er på høring frem til 1. juni i år, vil vi begynne arbeidet med å vurdere behovet for miljøkrav i resten av Viken.
Kontaktpersoner: Maia Solberg Økland og Heidi Engelhardt-Bergsjø
Skrantesjuke (CWD) – Nordfjella- og Hardangerviddasonen
Beitenæringen i Vestfold og Telemark, Vestland og Viken som omfattes av forskrift om soner ved påvisning av Chronic Wasting Disease (CWD-sone), kan søke om årlige tilskudd for å dekke ekstraordinære kostnader de har som følge av kravene for å begrense spredning av CWD. Du kan lese mer om denne prionsykdommen, også kalt skrantesjuke, på Veterinærinstituttets nettsider.
Tett samarbeid med flere aktører
Statsforvalteren i Oslo og Viken forvalter de øremerkede midlene gjennom ordningen med tilskudd til tiltak i beiteområder i samarbeid med statsforvalterne i Vestfold og Telemark og i Vestland. Vi samarbeider tett med Mattilsynet om denne ordningen, da det er de som fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven, for å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold i forskriften om CWD-soner. Sammen gjennomfører vi årlige dialogmøter med den berørte beitenæringen.
Rundt 60 000 beitedyr befinner seg Nordfjellasonen og rundt 27 000 i Hardangerviddasonen hver sommer. I all hovedsak er det sau, men også en del geiter og storfe beiter spesielt innenfor Nordfjellasonen.
Tilsyn og kontroll
Mattilsynet gjennomførte i 2021 tilsyn av alle de 650 salteplassene i Nordfjellasonen. Totalinntrykket var godt, til tross for noen mer alvorlige brudd på CWD-soneforskriften § 6. Statsforvalteren fulgte opp forskriftsbruddene med å avkorte tilskuddet for de det gjaldt. I Hardangerviddasonen ble det gjennomført et mer begrenset tilsyn av de i underkant 300 plassene. Som følge av at dette var første året med pålagte restriksjoner i denne sonen, ble det bestemt at bruddene her ikke skulle følges opp med avkortinger. Det var også noen funksjonsfeil og uhell ved salteautomatene som utløste enkelte hastevedtak.
Tilgjengelige midler i 2022
Den nasjonale rammen på tilskudd til tiltak i beiteområder er i år på 26 mill. kroner hvorav 6,5 mill. kroner er øremerket tiltak knyttet til ekstraordinære kostnader for beitenæringen som følge av kampen mot skrantesjuke. Tilskuddet vil nå i all hovedsak gå til å dekke merarbeid som følge av kravene stilt i soneforskriften, da investeringene i stor grad er gjennomført i begge områdene.
Kontaktpersoner: Marit Surlien Hoen og Jonny Storbråten
Klimasmart skogbruk – kursserie for kommunene
I år kjører vi en egen kursserie for kommunene. Målet er å gi oppdatert faglig påfyll på skogbrukstema, med fokus på klima og klimatilpasning.
Oppfølging av Handlingsplan for skogbruk
Klimasmart Skogbruk-serien har blitt satt sammen for ansatte på landbrukskontorene i Oslo og Viken. Flere av kursene er også aktuelle for andre målgrupper.
Kursene tar utgangspunkt i Handlingsplan for skogbruk i Oslo og Viken 2021-2025. Vi løfter handlingsplanens satsingsområder for eksempel gjennom å diskutere treslagsvalg i framtidsskogen, hvordan skogsbilveibygging kan gjøres på en mer klimavennlig måte, samt skogkultur som en viktig klimafaktor. Flere tema vil komme på plass utover høsten.
Skogeierne i neste ledd
Med mer enn 18 000 skogeiere i Oslo og Viken er vi avhengig av lokalt engasjement for å få til oppfølging av handlingsplanen fullt ut. Vi håper kursserien videre kan gi en lokal effekt ved at kommunene tilbyr opplegg til skogeierne innenfor de samme temaene.
For å legge til rette for dette, bidrar vi til at det blir tilbud om skreddersydde kurspakker for skogeiere som kommunene kan bruke i sitt område uten å måtte organisere alt fra A til Å. Her er de lokale Skogselskapene og Skogkurs viktige samarbeidsaktører. I første omgang har vi de to vinklingene Lær å bruke skogfond - smart for lommeboka di, skogen og klimaet; og Hvordan følge opp et felt de første 10 årene etter hogst.
Om kursserien
Planlegging og gjennomføring skjer i samarbeid med klimaavdelingen i Viken fylkeskommune. Satsingen involverer alle fagpersonene som jobber med skogbruk hos Statsforvalteren, og har bidratt til et spennende samarbeid også internt hos oss.
Vi opplever at de eksterne kursholderne har tatt utfordringen med å tenke nytt rundt klima og klimatilpasning, og vi ser mange muligheter for å ta dette videre også utover prosjektperioden. Kommunene har også vært flinke til å delta på disse kursene.
Kursserien er del av Klimasmart Landbruk Viken, et større prosjekt i regi av Viken fylkeskommune. Serien er finansiert av blant annet Klimasatsmidler.
Kontaktpersoner:
Elisabeth Schmidt, Jan Egil Nygaard og Ida Marie Strekerud
Solcelleanlegg på bakken
Økte strømpriser har gitt øket interesse for andre energikilder, og Statsforvalteren har fått flere henvendelser og saker som gjelder ønsker om etablering av solceller på bakken, både på dyrka mark, på skogarealer og på andre arealer.
Vi ser at sakene i noen tilfeller behandles forskjellig i kommunene, og etter ulikt lovverk. Statsforvalteren har derfor satt i gang et arbeid for å avklare hvilket regelverk som kommer til anvendelser ved de ulike solcelleprosjektene. Dette ønsker vi å formidle videre til våre kommuner når utredningen er klar. Arbeidet avklares med relevante departement.
Statsforvalteren er i utgangspunktet positiv til produksjon av mer miljøvennlig energi som solenergi, og ser på dette som en del av det grønne skiftet med overgang til mer miljøvennlige energikilder. Samtidig er det viktig at disse anleggene ikke etableres på arealer som det er knyttet andre nasjonale eller viktige regionale interesser til, som dyrka mark eller arealer med viktige natur- eller miljøverdier.
Kontaktperson: Otto Galleberg
Digital møteplass med kommunene
Pandemien har gitt oss et løft på «digital møtekompetanse».
I år har vi startet med jevnlige digitale lavterskelmøter for kommunene våre. Digital møteplass er et forum hvor saksbehandlerne i kommunal landbruksforvaltning kan treffes og utveksle erfaringer og synspunkter, og gi tilbakemeldinger til Statsforvalteren om behov for endringer, tydeliggjøringer og forbedringer.
Samarbeid med kommunene
Hos oss har vi til nå testet digital møteplass for produksjonstilskudd og jordbrukets miljøordninger. Innenfor skogbruket ble denne møteformen særlig aktuell etter nyttår da ny markaforskrift ble gjeldende. Digitalt markaforum ble etablert som en støtte for de 15 kommunene som er berørt av denne forskriften. For å lette innfasingen av nytt regelverk, og etablere felles praksis, var dette en nyttig måte å jobbe sammen med kommunene på.
Uformell møteform
Digital møteplass er et åpent teams-møte der de som har tid og anledning logger seg på for å delta. Møtefrekvensen varierer igjennom året, og er tettest rundt viktige søknadsfrister. Møtene har en uformell form uten fast agenda. Kommunene kan sende inn spørsmål på forhånd eller stille dem direkte i møtet. På denne måten lærer vi og kommunene av hverandre.
Problemstillinger som tas opp samler vi i «Ofte stilte spørsmål» for de ulike ordningene, som ligger på nettsidene våre. Dette er videre et viktig verktøy for oss i likebehandling, og for å kunne gi innspill til forbedringer til regelverk mm for ulike ordninger.
Effektivt
Digital møteplass er effektiv og besparende med tanke på kostnader, tidsbruk og miljø. Terskelen for å prioritere deltakelse er lav. Kommunene uttrykker at forumet fungerer godt som et sted å ta opp ting til diskusjon. Vi tror også dette sparer oss for mange spørsmål på e-post og telefon.
Kontaktpersoner:
Janne Fossum, Ragnhild Skar og Solfrid Marthiniussen
Stormskader i skog i Oslo og Viken
Etter stormen 19. november 2021 anslo Statsforvalteren i Oslo og Viken nedblåst skog i et omfang av ca. 460 000 m3 i vårt område. Stormen traff særlig i de nordvestre og midtre delene av tidligere Buskerud. Verst rammet er kommunene Nore og Uvdal og Sigdal med anslagsvis hhv 150 000 m3 og 120 000 m3 nedblåst skog.
Senere rapporteringer om omfanget viser at anslaget vårt var for lavt. Det gledelige er at hogstmaskinlag har kastet seg rundt og hogger for fullt i stormområdene. Kapasiteten til hogstmaskinene er bare 50-60 % av det den er i stående skog, så arbeidet tar tid. Foreløpig er det tatt ut ca. 200 000 m3.
Vår bekymring nå er at mye blir liggende over sommeren, eller aldri vil bli tatt ut på grunn av vanskelig terreng, spredte forekomster og manglende veinett. Dette gir «gode» yngleplasser for den store granbarkbilla, som vi husker fra slutten av 70-tallet med angrep på levende skog. Forskningen sier imidlertid at faren for store barkbilleangrep er relativt liten i 2022. Det blir derfor spennende å se hvilken effekt dette vil få på billeangrep i skog i 2023.
Hogsten prioriteres nå særlig i granområder lavere enn 400 moh hvor billene har stort potensiale for å bli mange. Det er også fokus på hogst i furuområder hvor andre biller kan gi en kraftig kvalitetsreduksjon på tømmeret. Kommunene overvåker årlig granbarkbillebestanden nøye gjennom vår- og sommersesongen.
Mange av skogeierne har forsikret seg mot stormskader, noe som gir en kompensasjon, men normalt ikke fulldekning, for reduserte kostnader grunnet vanskelige driftsforhold og redusert tømmerkvalitet. I tillegg har staten laget en ordning for tildeling av midler for driftsstøtte til økte kostnader ved hogsten og akuttbehov for veibygging.
Kontaktpersoner: Jan Egil Nygaard og Per Olav Granheim.