Fylkesnytt fra Innlandet 1/2023
Nyhet | Dato: 24.05.2023 | Landbruks- og matdepartementet
Statsforvalteren i Innlandet er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om oppsving i skogkulturaktiviteten i 2022.
- Oppsving i skogkulturaktiviteten i 2022
- Ny vår for vipa i jordbrukslandskapet i Innlandet?
- Inn på tunet (IPT) var tema for statsforvaltersamling i Innlandet 14. og 15. april.
- Utarbeiding av «Beredskapsplaner på gårdsnivå» – to pilotområder i Innlandet
- Nytt prosjekt skal gi råd om presis bruk av foryngelsesmateriale av furu
- Kartlegging av kravet til vanlig jordbruksproduksjon blant de som søker produksjonstilskudd
- Fagdager om skogbruk
- Webinarserie om landbruksbasert næringsutvikling
Oppsving i skogkulturaktiviteten i 2022
Innlandet opplevde en gledelig økning i aktivitetsnivået på både planting og ungskogpleie i fjor. Totalt ble det plantet ut 21 millioner planter i fylket i 2022. Dette var en økning på 14 % fra året før. Det som spesielt er verdt å merke seg, er at nivået på suppleringsplanting økte kraftig fra 2021 til 2022. Økningen her var faktisk på hele 75 %, til 1,6 millioner planter.
I Innlandet har interessen for furuplanting nærmest eksplodert de siste ti årene. Furuplanting har gått fra å være et sjeldent fenomen for noen år siden, til å ha et omfang på over 2,5 millioner planter i fjor.
Omfanget av ungskogpleie økte også med hele 55 % i 2022, til 108 000 daa. Men allikevel er aktiviteten et godt stykke under målsetningen om 150 000 daa årlig i fylket.
At aktiviteten på mange tiltak økte såpass kraftig fra 2021 til 2022, må sees i lys av at 2021 var et år med unormalt lav aktivitet. Det skyldtes mangel på utenlandsk arbeidskraft som følge av koronarestriksjonene. I 2022 var det slutt på restriksjonene, og tilgangen på arbeidskraft normaliserte seg. Dette ga tydelig utslag på statistikken. Du kan lese mer om skogbruket i Innlandet i rapporten Innlandsskogbruket i tall. Skogstatistikk og skogfondsregnskapet for 2022, som er utarbeidet av Statsforvalteren i Innlandet.
Ny vår for vipa i jordbrukslandskapet i Innlandet?
Vipa er eit kjent og kjært vårteikn for mange, men stadig sjeldnare å sjå. Frå i år kan gardbrukarar få regionale miljøtilskott for å leggja til rette for vipa og andre fuglar som hekkar eller beiter på jordbruksareal. Statsforvaltaren har så langt gjort avtale om slike tiltak med om lag 15 gardbrukarar. Dei fleste tiltaka gjeld tilrettelegging for viper. Nokre bønder let fuktige jordbruksareal der det er godt potensial for hekking av vipe stå urørte. Dette gir eit tilskott på 4000 kroner pr. dekar (førebels sats), men maksimalt for ti dekar. Bønder kan og få tilskott for mellom anna å verne om reir og ungar ved å utsette slått eller gjødsling, flytte ungar til trygge område eller sette att «lerkeruter» (små usådde flekkar i åkeren som songlerka kan bruke som reirplass). Her er den førebelse tilskottssatsen 2000 kroner pr. dekar for maksimalt ti daa.
Vipe, åkerrikse, songlerke og storspove er fuglar som står på raudlista for sårbare og truge artar og som er sterkt knytt til jordbrukslandskapet. Mellom anna er dei avhengige av kantsoner, restareal og variasjon i landskapet, at ein del areal har open og glissen vegetasjon og ikkje minst at det finst fuktige areal og våtmark i jordbruksområda. Du kan lese meir om dette på nettsida vår om tilrettelegging for fuglar i jordbruksområde. Her finn du og ein vegleiar utarbeidd av BirdLife og Norges bondelag om omsyn til bakkehekkande fuglar.
Inn på tunet (IPT) var tema for statsforvaltersamling i Innlandet 14. og 15. april.
IPT- medarbeidere hos landets statsforvaltere hadde lagt turen til Kongsvingerregionen denne gangen. Første post på programmet var Krogsrud hestesenter. Line Charlotte Brodahl fortalte om sin drift. Forsvarets veteransenter Bæreia er en av hennes kunder. Hun fortalte hva dyr kan bidra med for å hjelpe mennesker psykisk. Tilbudet hennes spenner vidt. Grunnpillaren er en tradisjonell rideskole. Det bidrar til at hun får ett stort kontaktnett. Hun har lagt til rette for handikapridning og har ridefysioterapi. Hun tar med dyr og besøker institusjoner for eldre. Barnehager er på faste besøksdager. Hun har også arbeidstrening og tilbud om tilrettelagt undervisning for skoleelever.
Neste bedriftsbesøk var hos Tom Brauter. Flere ungdommer som sliter i skolehverdagen får spesialtilpasset opplæring der. På «mekke»-verksted får de skru på maskiner og biler. Teorien kan hektes på praktiske knagger. For noen er dette vegen for å få fullført skolegangen. Inn på tunet vil i mange tilfeller kunne by på tettere voksenkontakt. For noen betyr slike IPT-tilbud i en periode alt for å komme på rett kjøl med skolegangen.
I tillegg til faglige besøk spiste vi lunsj på i Kongsvinger festning. Vi var også på Finnetunet - Norsk skogfinsk museum i Grue. Det var spennende å høre om skogfinnekulturen og om hvordan de dyrket svedjerug.
Utarbeiding av «Beredskapsplaner på gårdsnivå» – to pilotområder i Innlandet
Statsforvalteren i Innlandet har tildelt midler til to pilotprosjekter for beredskapsplaner på gårdsnivå. Prosjektene blir gjennomført i Tynset og Alvdal kommuner og i Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner.
Beredskapsplaner på gårdsnivå vil:
- gjøre landbruket mer robust
- øke egenberedskapen i landbruket
- komme hele samfunnet til gode og styrke totalberedskapen
Statsforvalteren i Innlandet har i samarbeid med regionale aktører utarbeidet FylkesROS. Denne regionale risiko- og sårbarhetsanalysen skal identifisere de største uønskede hendelsene som kan ramme oss. Den skal også peke på tiltak som best gjør oss i stand til å håndtere dem. Basert på felles kunnskap og analyser av scenarier er formålet å skape et robust Innlandet. For å oppnå dette blir forsyningssikkerhet for mat og egenberedskap hos alle viktig.
Beredskapsplaner på gårdsnivå vil ta for seg ulike hendelser, blant annet forsyningssvikt for kraft, vann, Ecom og infrastruktur. Videre tema knyttet til arbeidskraft, dyresjukdom, psykisk helse, brann og redning. Beredskapsplanene skal gjøre gårdbrukerne i stand til å forebygge uønskede hendelser, og dersom de inntreffer, bidra til at konsekvensen skal bli så små som mulig.
Matforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon, og nasjonal matproduksjon er viktig for beredskapen. Det er også en uttalt målsetting at Norge skal øke selvforsyningsgraden. For å ha høy matsikkerhet må forsyningskjeden være robust og fleksibel hele vegen fra gården via foredling og fram til forbruker.
Nytt prosjekt skal gi råd om presis bruk av foryngelsesmateriale av furu
Interessen for planting av furu er sterkt økende, og i 2022 ble det satt ut over 2,5 millioner furuplanter i Innlandet. Det er generelt en økende bruk av svensk furumateriale i Norge, og selv om erfaringene stort sett er gode, rapporteres det også om skader og på noen felt stor avgang.
Kontrollutvalget for frøforsyninga til skogbruket har derfor tatt initiativ til prosjektet «Presis bruk av foryngelsesmateriale av furu for økt overlevelse og skogproduksjon». Prosjektet vil gjøre en systematisk gjennomgang av erfaringene så langt. Disse vurderingene er viktig også med tanke på eventuelt å utvide bruksområdene til det svenske plantematerialet.
Prosjektet er ettårig og gjennomføres som et samarbeid mellom Glommen Mjøsen Skog, NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, Skogfrøverket, Statsforvalteren i Innlandet og Trysil kommuneskoger. Det finansieres av Skogtiltaksfondet og fylkesinntrukne rentemidler fra Innlandet i tillegg til egeninnsats.
I tillegg til å kartlegge overlevelse og vitalitet i plantefeltene, er det behov for kunnskap om hvilken foryngelsesmetode som er best egnet i fjellfuruskogen og på furumoene. Prosjektet vil vi derfor også sammenligne naturlig foryngelse med plantet materiale med fokus på høyereliggende områder.
Kartlegging av kravet til vanlig jordbruksproduksjon blant de som søker produksjonstilskudd
Statsforvalteren skal gjennomføre minst én temabasert kartlegging av produksjonstilskuddene annet hvert år. Det skal velges et tema hvor det er stor risiko for at tilskudd blir utbetalt på feil grunnlag.
Et grunnvilkår for å få produksjonstilskudd er at foretaket som søker tilskudd driver vanlig jordbruksproduksjon. Dette innebærer at det er minimumskrav til produksjon pr. dyr eller dekar. I tillegg vil alvorlige brudd på dyrevelferdsregelverket kunne føre til at grunnvilkåret ikke er oppfylt.
Statsforvalteren i Innlandet har gjennomført en kartlegging av temaet vanlig jordbruksproduksjon for søknadsåret 2021. Det gjorde vi ved å undersøke hvordan kommunene behandler søknader der foretaket har hatt låge leveranser av mjølk, kjøtt eller korn.
Kartleggingen viste blant annet at det ble innvilget tilskudd til:
- 62 foretak med sau uten registrerte leveranser av lammeslakt
- 51 foretak med ammegeit uten registrerte leveranser av kjeslakt
- 106 foretak med korn uten registrerte leveranser av korn
Sjøl om et foretak ikke har levert slakt eller korn et år, kan det være berettiget tilskudd. Dette må kommunene vurdere konkret når den behandler søknaden. Det viste seg å være stor variasjon mellom kommunene i hvordan dette vilkåret blir vurdert og fulgt opp.
Vanlig jordbruksproduksjon er tema i årets forvaltningskontroller. Kartleggingen vil bli brukt når vi velger ut kommuner til kontroll.
En utdypende artikkel og rapporten finner du på:
Fagdager om skogbruk
Statsforvalteren i Innlandet legger vekt på kunnskaps- og kompetansebygging i sitt samarbeid med kommunene og det utøvende skogbruk. I vår vektlegger vi å skape en felles kunnskapsforståelse gjennom fagdager med praktiske eksempler og målretta diskusjoner ute i skogen. Fokusområdene i vår blir forvaltning av kantsoner og bygging av skogsbilveger.
Kantsoner i skog
For å oppnå gode kantsoner kreves det kunnskap og kompetanse hos det planleggende og utøvende leddet. Statsforvalteren i Innlandet arrangerer derfor fagdag med tema kantsoner i skog i slutten av mai med målgruppe entreprenører, driftsplanleggere og offentlig forvaltning.
Vi har fått med oss NINA (Norsk institutt for natur forskning) og Skogkurs til å oppdatere oss om kantsonens økologiske funksjon og sporløs kjøring. I tillegg legges det opp til diskusjon hvordan man gjennomfører skjøtsel av kantsoner i praksis.
Skogsbilveger
Kommunene har et viktig forvaltnings- og veiledningsansvar knyttet til bygging av skogsbilveger. Derfor vil Statsforvalteren i Innlandet samle kommunene til fagdag der forvaltning av landbruksvegforskriften og virkemidler knyttet til skogsvegbygging blir hovedtema. Det blir fokusert på hva en god vegplan bør inneholde, krav til miljøhensyn og vilkår for å gi byggetillatelse. Dagen avsluttes med gjennomgang av hva som bør dokumenteres fra byggeprosessen og kommunens ferdiggodkjenning av skogsbilveganlegg.
Webinarserie om landbruksbasert næringsutvikling
For å skape ein arena saman med kommunane der vi kan dele erfaringar frå arbeid med landbruksbasert næringsutvikling, gjennomførte vi eit webinar 3. mai. Det er planlagt to webinar til dette året, eit i september og eit i november.
Mange kommunar jobbar med landbruksbasert næringsutvikling. Da Statsforvaltaren arrangerte dialogmøte om jordbruk med alle kommunane i 2022, kom det fram ønske om å ha ein felles arena med tema næringsutvikling i landbruket. Det er både nyttig og interessant å høyre om kva som skjer rundt i fylket vårt, og kanskje kan vi hente inspirasjon frå kvarandre. Dette er bakgrunnen for at Statsforvaltaren saman med fylkeskommunen og Innovasjon Norge arrangerer desse tre webinara i 2023.
Første webinar hadde beredskap i landbruket, bondens nettverk og Innlandsfjøset som tema. I tillegg var det ein open post der kommunane kunne kome med korte orienteringar og ta opp spørsmål og problemstillingar. Her fekk vi blant anna høyre om prosjektet sommarjobb i landbruket i Lesja og Dovre.
Det er gode attendemeldingar på det første webinaret, og vi ser fram til nytt webinar over sommarferien.
